Det følgende bygger på en artikkel av Khaled Abu Toameh i Jerusalem
Post 5. januar 2007
Situasjonen
Israel trakk seg ensidig ut av Gaza i august 2005. Det bor ca. 1,3 mill. palestinere
der, de fleste flyktninger. Det meldes stadig om konflikt mellom ulike grupper
palestinere i Gaza, først og fremst mellom Fatah
og Hamas. Siden Israel trakk seg bort fra grensen mellom Gaza og Egypt, har
Hamas og andre islamistiske grupper smuglet store mengder eksplosiver og våpen
Egypts rolle
Egypt har gått dypere inn i palestinske saker enn tidligere. Mubarak
har sendt egyptiske sikkerhetsfolk til Gaza for å følge med på
hva som skjer. De har gitt råd og opplæring til politiet og meklet
mellom Fatah og Hamas. De har også forsøkt å få til
avtaler som kan sette den israelske soldaten Gilad Shalit fri. De har overtalt
de fleste palestinske gruppene til å holde en ensidig våpenhvile
mot Israel
Våpensmugling
Toameh mener at Mubarak er meget bekymret for den store flommen av våpen
som er smuglet inn til islamistene i Gaza, og frykter at det vil gjøre
Gaza til en av de store basene i verden for global jihad. Han er bekymret
over at terrorister fra Al-Qaida er kommet inn i Gaza over grensen fra Egypt,
skriver Toameh.
Mubarak har slått hardt ned på al-Qaida-celler i Sinai. Det har
tvunget noen av dem til å flykte til Gaza. Der har de fått bruke
tidligere israelske bosetninger til treningsleir. Ifølge Toameh er
egypterne redd at de skal komme seg tilbake til Egypt og utføre angre.
Det israelske utenriksdepartementet har delt denne oppfatningen av Mubaraks
holdninger. Men
Egypt har gjort absolutt ingenting for å begrense denne flommen av våpen
og terrorister.
Høyresiden i Israel mener derfor at denne oppfatningen er lite troverdig,
og at Egypt egentlig støtter en storstilt våpenoppbygging blant
Israels fiender. Toameh gjengir palestinske offiserer som sier at grunnen
til at Egypt ikke gjør noe for å begrense våpenflommen
til Gaza, er at Mubarak frykter at de i stedet skal havne i Cairo, og det
ville være enda verre
Få sønnen inn
Mubarak er født i 1928 og er altså i slutten 70-årene.
Han har styrt siden 1981 (han var visepresident og overtok da president Sadat
ble myrdet av islamister). Toameh mener at hans hovedmotiv for innsatsen overfor
palestinerne er å avlede oppmerksomheten fra Egypts store innenrikspolitiske
probleme.
Mubarak har nylig kunngjort dristige reformer i 2007. Men egypterne har god
grunn til tvile på at de blir ordentlig gjennomført. Han har
blant annet lovt å oppheve unntakslovene. Men det skal først
skje etter at det er kommet en ny lov mot terror, og de fleste frykter at
forskjellen ikke blir stor i praksis. Også andre reformer regner man
med vil bli kraftig utvannet på ulike måte.
Mubarak ser hvordan palestinernes “demokratiske eksperiment” går,
med makten til islamister. Han har derfor foreslått å forby partier
som er basert på religion. Skal det bli friere konkurranse, må
farlige konkurrenter fjernes førs.
Mubarak foreslår at minst 250 valgte medlemmer i parlamentet og lokale
råd må støtte en presidentkandidat for at kandidaturet
skal bli gyldig. Denne og andre endringer vil gjøre det lettere for
hans sønn, Gamal, å etterfølge Hosni Mubara.
Dersom Egypt kan få forhandlet fram til fangeutveksling eller en regional
fredskonferanse ledet av Egypt, vil mulighetene øke for at verden vil
lukke øynene når han innsetter sin sønn til herskeren
i Egyp.
Det gjorde den overfor Syria (Bashar Assad overtok etter faren Hafez Assad),
så hvorfor ikke i Egypt også?
print