I løpet av de siste fem dagene har Hamas-styrkene brutalt nedkjempet en rekke palestinske sikkerhetstjenester med lojalitetsbånd til Fatah og PA-formann Mahmoud Abbas. Minst 80 mennesker er drept og hundrevis av væpnede Fatah-soldater har overgitt seg eller flyktet.

Den nye situasjonen på Gaza-stripen blir en utfordring for alle naboene. Abbas har foreløpig svart på utfordringen med å oppløse den nasjonale samlingsregjeringen som ble dannet i mars. Hamas-statsminister Ismail Haniyeh nekter imidlertid å gå av.

Restriksjoner i Egypt
I sør ser Egypt med bekymring på situasjonen. I følge charteret til Hamas er organisasjonen del av Det muslimske brorskap, en bevegelse som myndighetene i Kario har prøvd å holde i sjakk i en årrekke. I vår innførte Egypt strenge restriksjoner for Hamas-ledere. De får blant annet ikke lov å holde pressekonferanser eller seminarer på egyptisk territorium.

Egypts betente forhold til Gazas nye herskere vil sannsynligvis få Israel til å føle seg friere til å kritisere våpensmuglingen som pågår fra Sinai til Gaza. I går krevde utenriksminister Tzipi Livni at Egypt trapper opp sine forsøk på å stanse smuglingen. Det skal være første gang Livni ber det internasjonale samfunnet om å legge press på Kairo for å få stanset opprustningen til Hamas, i følge Jerusalem Post.

Ny situasjon for Israel
Maktovertakelsen til Hamas er også en utfordring for Israel. Regjeringen må legge opp en ny politikk med hensyn til grensesamarbeid, samt overføring av strøm, vann, drivstoff med mer.

Etter den israelske tilbaketrekningen fra Gaza høsten 2005 har Israel opprettholdt en viss grad av samarbeid med de palestinske selvstyremyndighetene (PA) omkring tjenester som er viktige for sivilbefolkningen. Kontakten har først og fremst vært med Fatah-lojale palestinske byråkrater eller sikkerhetsledere.

Slik situasjonen ser ut i dag, er disse palestinske kontaktene presset helt ut av bildet, og Israel må forholde seg til Hamas-folk i alle instanser. Statsminister Ehud Olmert har allerede startet drøftelsene om hvordan man skal forholde seg i en slik situasjon. Foreløpig har israelske ledere vært veldig forsiktige med å kommentere Hamas sin maktdemonstrasjon på Gaza-stripen offentlig.

En Hamas-talsmann, Fawzi Barhoum, har varslet at bevegelsen ønsker å opprettholde kontakt med Israel for å dekke behovene til sivilbefolkningen.

Mulighet for Israel
Flere israelere har også påpekt at situasjonen i de palestinske selvstyreområdene kan skape nye muligheter for fredsprosessen. PA har alltid vært delt i to geografiske soner [Vestbredden og Gaza-stripen], men nå er områdene også delt politisk. Hamas kontrollerer Gaza-stripen og Fatah kontrollerer Vestbredden.

Dersom palestinerne ikke igjen klarer å samle seg under én ledelse, vil Israel kunne prøve å skape en fredshorisont med Fatah-lederne på Vestbredden, påpekes det.

Nederlag for USA
Flere observatører velger å se borgerkrigen på Gaza-stripen som en forpost-fektning i konflikten mellom Iran og USA.

I følge israelske etterretningskilder har både Iran og Syria støttet Hamas-hæren med militær trening og ledelse. USA og Israel, på sin side, har vært viktig sponsorer for de palestinske sikkerhetstjenestene som nå har gått i oppløsning. Hamas har gjort et poeng av beslaglagte dokumenter som de hevder avslører Fatahs forhold til Israel og den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA.

Den nye situasjonen på Gaza-stripen blir helt sikkert et samtaleemne når Israels statsminister Ehud Olmert møter president George W. Bush i Washington i neste uke.