USA har offentliggjort
at det vil selge våpen for nesten 120 milliarder kroner til Saudi-Arabia.
Israel er meget bekymret for dette salget. Det gjelder særlig at i
pakken inngår det et stort antall JDAMer (Joint Direct Attack Munition
kits) som gjør det mulig å omgjøre vanlige bomber til
presisjons-styrte, “smarte” bomber. Israel har ikke noe forsvar
mot slike våpen, og frykter store tap hvis fienden kan bruke slike våpen
i en eventuell ny konflikt. Det som gjør dette ekstra alvorlig, er
den store faren for at regjeringen i Saudi-Arabia blir veltet og erstattet
med et regime som vil støtte kampen mot Israel enda mer aktivt. Det
kan også lett skje at USAs avanserte våpen vendes mot USA sel.
Kongressen må godkjenne salget, og Israel har mange venner i Kongressen.
Mange der er også nokså skeptiske til Saudi-Arabia av andre grunner:
Det er dårlig med menneskerettigheter der, og Saudi-Arabia finansierer
en utstrakt og fiendtlig islamistisk propaganda både i USA og mange
andre steder i verden (ikke minst i mange moskeer). For å øke
muligheten for å få salget gjennom i Kongressen, har Bush derfor
“sukret pillen” for Israel ved å øke den årlige
militærhjelpen til Israel med ca. 25 prosent neste år og uttrykke
håpet om at neste administrasjon vil følge det opp
Våpen til Iran
Det har nylig vært enda et stort våpensalg: Russland
har avtalt med Iran å selge
250 avanserte, langtrekkende Sukhoi-30 kampfly med muligheter for opptanking
i luften slik at rekkevidden kan øke med tusener av kilometer. Vi har
omtalt russernes tankegang i artikkelen Moskva
er mer pro-arabisk
Erfaringer fra den kalde krigen
Det var mange konflikter mellom USA og den daværende Sovjetunionen i
tiden etter 2. verdenskrig og fram til Sovjetunionen brøt sammen omkring
1990, i den “kalde krigen”.
USA hadde ikke noe spesielt nært forhold til Israel før etter
Seksdagerskrigen i 1967.
Da fant USA at Israel kunne være en strategisk alliert mot sovjetisk
innflytelse i Midtøsten. I 1968 begynte USA å gi Israel politisk
og militær hjelp.
Den største utfordringen mot alliansen med Israel var at USA betraktet
Saudi-Arabia som en strategisk alliert. I 1981 solgte Reagan-administrasjonen
AWACS spionfly til saudiene. Israel oppfattet det som en strategisk trussel.
Men USA betraktet saudisk støtte mot sovjetisk innflytelse som viktigere
enn forholdet til Israel.
Spionflyene ble ikke brukt mot Israel. Men de ble heller ikke brukt til å
hindre sovjetisk innflytelse og fremmet ikke USAs interesser. Saudi-Arabia
spilte ingen reell rolle i Golfkrigen i 1991
mot Irak (etter at Irak hadde invadert
Kuwait noen måneder tidligere)
Saudi-Arabia og Afghanistan
Saudienes store bidrag i USAs kamp mot Sovjetunionen og kommunismen var at
det finansierte mujahedin i Afghanistan. De var opprinnelig USAs allierte,
og de kjempet mot den sovjetiske okkupasjonen. At Sovjetunionen ble slått
militært i Afghanistan, spilte uten tvil en sentral rolle i at Sovjet-imperiet
gikk i oppløsning. Det vil de fleste i Vesten anse som positivt.
Men samtidig la dette grunnen for sunni-jihadistenes sterke innflytelse nå,
og den vil de fleste i Vesten finne sterkt negativ. Al-Qaida og lignende grupper
springer ut fra disse gruppen.
Dagens situasjon
I dag står USA over en økende fiendtlig holdning fra Russland,
trussel fra Iran (fare for atomvåpen og sterk vilje til å ekspandere)
og en trussel fra sunni-jihadister (som i stor grad er finansiert av Saudi-Arabia).
USA har valgt å betrakte Saudi-Arabia som en viktig alliert for å
begrense innflytelsen fra Iran og kanskje Russland, på tross alle risiko-momentene
som ligger i det.
At USA har lykkes så lite som det har i Irak, styrker dem i den amerikanske
administrasjonen som vil søke støtte i Saudi-Arabia og nedprioritere
forholdet til Israel. (Det gjelder først og fremst utenriksminister
Condoleezza Rice og forsvarsminister Robert Gates.)
Israels svake innsats i Libanon
i fjor sommer har også svekket Israels betydning som alliert og styrket
dem som vil legge større vekt på forholdet til Saudi-Arabia
Press på Israel
Resultatet av foranstående er at USA presser Israel til å gi etter
for sentrale saudiske krav. Israel skal ikke bekjempe Hamas
på en effektiv måte. Israel skal styrke Fatah,
selv om det ikke er spesielt vennlig mot Israel.
Israel skal oppgi kontrollen over land på Vestbredden.
Det er en politikk som Glick mener vil kunne gi iranerne kontrollen over utkanten
både av Jerusalem og Amman
(i Jordan) (gjennom bevegelser
som de støtter).
Men Olmert-regjeringen ser
ut for i stor grad å støtte denne politikken, og da er det vanskelig
for Israels venner i USA å protestere sterkt mot USAs press på
Israel.
Dette stoffet bygger i stor grad på en artikkel av Caroline Glick
i Jerusalem Post 30. juli 2007.
print