Ehud Barak overtok som forsvarsminister i juni. På
1990-tallet var han først forsvarssjef, siden statsminister og forsvarsminister.
(Foto: GPO)
I juni
2007 ble tidligere statsminister Ehud Barak valgt til leder det israelske
Arbeiderpartiet (alle
medlemmene hadde stemmerett ved valget), og som sådan ble han forsvarsminister.
I den korte tiden som forsvarsminister har Barak vist særlig stor
interesse for rakettforsvars-systemer.
Israel har allerede på plass et
forsvarssystem mot langtrekkende raketter (les: raketter fra Iran).
Det kalles Arrow og består av raketter som blir skutt mot den angripende
raketten og ødelegger den lengst mulig unna israelsk område.
– Det virker betryggende. Men mange lurer på hva som vil skje hvis Iran
eller Syria sender et stort antall
raketter samtidig, og ingen kan vite hvilke som f. eks. inneholder giftgass,
for ikke å si en atombombe.
Det arbeides med forsvar mot raketter som skytes på mellomlang (fra
Syria) og kort (fra Libanon, Gaza
og etter hvert kanskje Vestbredden)
avstand.
Barak har også uttalt seg mot ungdom som sniker seg unna militærtjenesten.
Det har vært et økende problem i Israel. Barak har uttalt frykt
for at “folkets hær” snart vil bli bare “en hær
av halve folket”
Investeringer
Som statsminister og forsvarsminister (han hadde begge postene) fikk Barak
vedtatt i 1999 å kjøpe over hundre F-16I kampfly, med en rekkevidde
som kan gjøre det mulig for dem å operere så langt borte
som i Iran og Libya. Han fikk også gjennom at Israel produserte langtrekkende
“droner” (ubemannede fly).
Som et slags “plaster på såret” fordi USA
selger moderne våpen (bl. a. et stort antall “smarte bomber”)
til Saudi-Arabia, får
Israel antakelig enda større våpenstøtte fra USA de kommende
årene (en økning fra 14 til 18 milliarder kroner i året).
Over en femårsperiode blir det 20 milliarder ekstra kroner. Spørsmålet
er hvordan Israel skal bruke disse pengene.
Marinen ønsker krigsskip. Luftforsvaret ønsker flere fly. Det
ser ut for at USA vil nekte Israel å kjøpe F-22, Stealth-flyene
som er usynlige på radar. Og Joint Strike Fighter, F-35, skal ikke leveres
før 2014. Så mange vil kjøpe flere F-15 eller F-16-fly.
Det er også
aktuelt å fornye deler av flåten av gamle Herucules-fly.
Og ellers har hæren høy prioritet: Det er behov for bedre utstyr
og ikke minst bedre trening. Barak ønsker å gjenopprette to panserdivisjoner
som ble oppløst i 2003. Men det koster penger, og hans regjeringskolleger
har hittil ikke ønsket å gi ham de nødvendige pengene
til dett.
Barak sier at den neste krigen
må bli vunnet på fiendens jord med minst mulig skade for den israelske
sivilbefolkningen. Seieren må komme raskt, og det må være
klart hvem som vant. Så Israels forsvarsminister har utfordringer nok.
Kilde: En artikkel 2. august 2007 av Yaakov Katz på jpost.com (Jerusalem
Post).
print