- Det som bekymret israelerne i Dayr az-Zawr, eksisterer ikke lenger, skriver utenriksredaktør i The Telegraph, Con Coughlin. Amerikanske satelittbilder viser en stor ruinhaug etter bombeangrepet.
En farligere "ondskapens akse"
Publisert: Fredag 21. september 2007
Av Conrad Myrland
Den nye "ondskapens akse", hvor Syria har erstattet Irak, er mye farligere enn den gamle, argumenterer Con Coughlin, utenriksredaktør i den britiske avisen The Telegraph. Han gir Israel kreditt for å ha avslørt trusselen, og avslører nye detaljer om det israelske luftangrepet i Nord-Syria for to uker siden.
Det var i januar 2002 at USAs president George W. Bush utpekte Irak, Iran og Nord-Korea som "ondskapens akse". Uttrykket skapte store overskrifter, men i realiteten var det ingen meningsfulle bånd mellom Bagdad, Pyongyang eller Teheran, skriver Coughlin. "Bortsett fra et felles hat mot amerikansk militærdominanse", legger han til.
Neste
storkrig i MidtøstenSyria har masseødeleggelsesvåpen
Med den nye ondskapens akse er det annerledes. I motsetning til Irak, har Syria godt dokumenterte forbindelser til regimene i Nord-Korea og Teheran, og samarbeider med dem i en rekke prosjekter, fra langtrekkende raketter til utvikling av kjemiske våpen og atomvåpen, skriver Coughlin.
Det hersker ingen tvil om Syrias kapasitet når det gjelder masseødeleggelsesvåpen. Syria er identifisert av en rekke etterretningsorganisasjoner som landet med de største og mest avanserte lager av kjemiske våpen i Midtøsten. Regimet har også vist at de er i stand til å bruke kjemiske våpen, selv mot sine egne innbyggere.
Damaskus mangler ikke rakettsystemer som kan gjøre deres kjemiske stridshoder til en trussel langt utenfor landets grenser. Det blir antatt at Syria har mellom 60 og 120 Scud C- og 200 Scud B-raketter med en rekkevidde på opptil 500 kilometer. I 2003 ble Syria anklaget av Washington for å teste våpen med kjemiske stridshoder. Eksperter fra Nord-Korea er i Syria for å vedlikeholde Scud-systemene, i følge Coughlin.
Syria og Iran inngikk en forsvarsallianse i slutten av 2005, og denne ble ratifisert av Irans øverste nasjonale råd i mai. Iranske ingeniører er i Nord-Syria, hvor de bygger lagerplass for nye Shahab-3 raketter som Syria skal få levert fra alliansepartneren i øst senere i år.
Leveranse fra Nord-Korea
De militære og strategiske båndene mellom den nye ondskapens akse har skapt økende bekymring i Israel i lang tid, men 3. september lyste varsellampene i Tel Aviv og Jerusalem rødt.
Den dagen la lasteskipet Al-Hamed fra Nord-Korea til kais i den syriske havnebyen Tartous, i følge Coughlin. Skipet prøvde å skjule seg selv med sør-koreansk flagg og dets farlige last var ført opp på godslisten som "sement".
Israelsk etterretning mener lasteskipet hadde med seg atom-teknologi fra Nord-Korea, men det er uklart om dette var på vei til Syria eller Iran, skriver Coughlin.
Noen eksperter mener leveransen fra Nord-Korea var den utløsende årsak til at Israel, tre dager senere, sendte åtte F-15 bombere over et hemmelig anlegg i Dayr az-Zawr i Nord-Syria. Andre kilder, som gjengis av Washington Post, tror det er tilfeldig at bombeangrepet kom så kort tid etter lasteskipets anløp.
- Det er uklart om anlegget ble brukt til [atom]forskning eller lager for langtrekkende raketter, skriver Coughlin.
- Det som er klart, er at det som bekymret israelerne i Dayr az-Zawr, ikke lenger eksisterer, legger han til. Amerikanske satelittbilder viser en stor ruinhaug etter bombeangrepet.
- Med å ta ut Dayr az-Zawr anlegget har israelerne demonstrert at de har kapasitet til å gjennomføre langdistanse bombeoppdrag ubemerket, men de har også satt fokus på i hvilken grad Syria, Nord-Korea og Iran - den nye ondskapens akse - samarbeider for å gjøre verden til en mye farligere verden enn det den var 11. september [2001], avslutter Coughlin.
Relaterte artikler:
Syria
er dypt involvert i terror Et
strengt, totalitært system |
Copyright
© Med Israel for fred
Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no. |
