Mandag presenterte finansminister Ronnie Bar-On regjeringens budsjettforslag for finanskomiteen på Knesset. Allerede neste uke skal det stemmes over forslaget i nasjonalforsamlingen, i den første av i alt tre avstemningsrunder.

Allerede i august ble det godkjent et statsbudsjett for 2008, men den gangen var det beregnet ut i fra prisnivået for 2007. I Bar-Ons siste forslag skal det være lagt til seks milliarder kroner ekstra. Det er også tilpasset neste års prisnivå.

På budsjettpresentasjonen forklarte finansdepartementets generaldirektør Yarom Ariav at den økonomiske veksten i Israel er ventet å ligge på 4,2 prosent i 2008. Dette er en nedgang fra årets vekst på 5,2 prosent. Inflasjonen vil trolig nå 2,3 prosent, noe høyere enn i år.

Store forsvarsutgifter
Den største utgiftsposten er det uten tvil forsvarsdepartementet som står for. De har blitt avsett 71,6 milliarder kroner for året som kommer. Det er det største forsvarsbudsjettet i Israels historie. Nest største utgiftspost var nedbetaling av utenlandsgjelden på 48 milliarder kroner.

Aldri har et budsjettforslag blitt presentert så tidlig på året, noe som gir politikerne ekstra god tid til å arbeide grundig med budsjettforslaget.

Dersom budsjettet ikke blir godkjent innen 31. desember, vil regjeringen operere med statsbudsjettet for 2007. Om det ikke skulle bli godkjent før 31. mars, vil regjeringen bli kastet og det vil utlyses nyvalg.


Høye skatter bekymrer finansdepartementet
Publisert: Onsdag 10. oktober 2007
Av Kenneth O. Bakken

Selv ikke tradisjonelt sosialdemokratiske Skandinavia har høyere skatter enn Israel.

En rapport som ble sluppet av det israelske finansdepartementet søndag, viser at de statlige skatteinntektene i Israel i 2005 tilsvarte 36,8 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Sammenliknet med gjennomsnittet i OECD på 32,2 prosent, ligger skattetrykket i Israel altså svært høyt. Selv ikke europeiske land som Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia eller Frankrike har like høye skattesatser.

Dette betyr, i følge Ha'aretz, at dersom Israel var et vanlig medlem i OECD, ville de blitt rangert som nummer 15 av 31 land, hva gjelder skatteinntekter målt mot BNP.

I tillegg må en ta med i beregningen at kjøpekraftspariteten i Israel var på 26.000 dollar per person i 2005, eller 62 prosent i forhold til amerikanske forhold. Kjøpekraftsparitet er en måte å regne ut hvor langt en bestemt sum penger rekker i forskjellige land. Og ut i fra disse tallene ville Israel havnet på 22. plass av 31 OECD-land.

Finansdepartementet sier at dersom den obligatoriske pensjonslovgivningen blir godtatt, som har vært under arbeid en stund, vil skattebyrden øke enda fire prosentpoeng. Dermed er man oppe i et skattetrykk på 41 prosent av BNP, noe av det høyeste i OECD.

- Om en tar med i beregningen den lave BNP per innbygger i Israel, synes skattetrykket i Israel særlig høyt, skriver departementet i sin rapport.

Selv bedriftsbeskatningen ligger unormalt høyt, i landet som nylig ble oppgradert til "industriland". Her var snittet på 31 prosent, mot 28,5 prosent i snitt hos OECD-medlemmene. Disse skattene er imidlertid ventet å synke dramatisk, når innføringen av det nye skattesystemet i Israel blir fullført i 2010.