MALKIYA, NORD-ISRAEL: Oren er ikke i tvil om at den shia-muslimske terrororganisasjonen opererer med speidere i grenseområdet.

- Jeg vet hvem det er som kjører den bilen. Han er fra Hizbollah og har en kikkert i lommen, sier Oren.
Gårdsbrukeren fra kibbutz Malkiya har frukttrær like inntil grensegjerdet, og burde vite hva han snakker om.

Helten fra Bint Jbail
Foran oss forkynner et stort grønt skilt "Ingen adgang. Stengt militær sone!!!" på hebraisk, engelsk og arabisk. Kun en veibredde skiller oss fra Libanon, og området som frem til sommeren 2006 var Hizbollah-land.

- Under krigen stod jeg her og så da Hizbollah avfyrte tre Katyusha-raketter mot Ma'alot, sier Oren. Han peker ut det nye betongfundamentet for grensegjerdet. Her måtte Israel bygge nytt gjerde, fordi israelske stridsvogner brukte dette som en hovedinnfartsåre til Sør-Libanon under krigen. I vest har den libanesiske hæren etablert en observasjonsbunkers på toppen av en fjelltopp. Også den er ny, i følge Oren.

På åsene litt lenger nord ligger de libanesiske landsbyene Bint Jbail og Maron el Ras, hvor det raste intense kamper mellom israelske soldater og Hizbollahs geriljasoldater for halvannet år siden.

- I Bint Jbail gav major Ro'i Klein sitt liv for å redde sine soldater, sier Oren med ærefrykt i stemmen. Klein, en bosetter fra Eli på Vestbredden, la seg over en håndgranat før den eksploderte. Dermed sparte han livet til flere av sine yngre medsoldater i Golani-brigaden.


Fra militærstillingen nord for Malkiya er det god utsikt over Sør-Libanon.

- IDF vinner alltid
Like nord for kibbutz Malikya har den israelske hæren en fremskutt og utsatt grensestilling. Vi møter mannskapet på en Merkava-stridsvogn som er i ferd med å ta perm etter to ukers fronttjeneste. Stridsvogn-kommandanten er kun 21 år gammel, men allerede inne i sitt fjerde år i den israelske hæren.

- Jeg tok et ekstra år i militæret fordi det er viktig for landet, og det er viktig å gjøre det beste jeg kan for det jødiske folk og Israel, sier han.
- Er du noen gang redd?

- Ikke så mye. Hver gang Hizbollah og IDF møter hverandre i kamp vinner IDF. Vi er bedre trent, mener den unge offiseren fra Tel Aviv. Hans to medsoldater er født i Ukraina og Aserbadjan.


Stridsvogn-mannskapet er glad for å slippe hjem på perm etter to ukers fronttjeneste.

Bygde sikrere vei
Soldatenes liv på utposten er ensomt. Det er nesten ingen israelere som kjører langs grensegjerdet nord for Malkiya.

- Tidligere var dette veien som alle kjørte mellom kystbyen Nahariya og Kiryat Shmona, sier Oren.

Etter Israels tilbaketrekning fra Sør-Libanon i mai 2000 ble trusselen mot sivile trafikanter i området for stor. Med hjelp av Jødisk Nasjonalfond i USA ble det bygd en ny omkjøringsvei som går sør for den militære utposten og kibbutzen, godt skjult for arabiske snikskyttere.

- Veien stod klar bare åtte måneder etter tilbaketrekningen, sier Oren. Jentene hans bruker omkjøringsveien daglig til og fra skole.

- Selv i dag, med UNIFIL-styrken i Sør-Libanon, bruker vi ikke veien langs grensegjerdet, sier Oren. Han kan aldri vite når Hizbollah-speideren bytter ut kikkerten med en angrepsrifle.


PLO- og Hizbollah-styrker har ødelagt samarbeidet som engang hersket over grensen mellom Libanon og Israel.