
JERUSALEM: Etter et besøk i Israels nasjonalforsamling Knesset, tar jeg en drosje tilbake til mitt oppholdssted i Gamlebyen.
Drosjesjåføren er en hyggelig araber, som på ingen måte har noe i mot feiringen av Israels 60-årsjubileum. Han liker livet i Israel, sier han, på tross av politiske uenigheter med majoriteten av befolkningen. Etter å ha forsøkt å flytte til både Spania og Sverige, måtte han bare reise tilbake til Jerusalem. Det var her han hørte til. Det er her som er hjemme.
Argyla
Etter at jeg har stilt noen spørsmål om politikk fører
han samtalen over til et helt annet tema.
- Har du forsøkt argyla?, spør han meg. Det er hva vi i Norge kjenner som "vannpipe". En merkelig lang og tynn pipe av glass og stål, som man røyker en mild frukttobakk gjennom. Tobakken brennes ved hjelp av en spesiallaget kullbit. Når man trekker inn røyken, renses mye av de urene stoffene ut i en kolbe fylt med vann. Dermed sitter man igjen med den gode fruktsmaken. Det er en arabisk spesialitet med lange tradisjoner, og en pipe kan gjerne vare i over en time. Ofte er man flere som røyker fra samme pipe med hvert sitt munnstykke.
- Ja, det kjenner jeg til, svarer jeg tilbake, og forklarer at det er mange arabere i Norge som har importert slike og selger dem til nordmenn.
Han ber meg forsøke en inne i Gamlebyen, hvor de visstnok skal være
"meget gode". Drosjesjåøfren sier det er voldsomt sosialt
og at det holder ungdommen borte fra sigaretter. Her i Jerusalem pleier mange
arabere å samles ved solnedgang hjemme hos hverandre og røyke
på hustakene eller på verandaer.

Greta Tubal er jøde fra Argentina. (Foto:
Kenneth O. Bakken)
Argentinsk-norsk hygge
Jeg tar sjåføren på ordet og finner en vannpipekafé
ikke langt fra Gravkirken. Jeg ber om én falafel og én vannpipe.
Mens jeg sitter der kommer det en gruppe med spansktalende jøder og
setter seg på bordene rundt meg. Ettersom det ikke er flere plasser
rundt, setter en av dem seg ved mitt bord.
Hun heter Greta Tubal og er fra Argentina. Hun og to hundre andre jøder fra Buenos Aires er på ferie i Israel, forklarer Greta. Dette er hennes fjerde tur til Det hellige land. I likhet med meg er argentinerne her for å få med seg Israels 60-årsmarkering.
- Er dere vant med slike i Norge?, spør hun mens hun peker på vannpipen min. Greta ler litt av synet av en hvit nordmann som sipper på en argyla. Jeg forteller henne det samme som jeg gjorde til drosjesjåføren. Deretter oversetter hun til sine argentinske venner, som sitter og lener seg smilende over bordet vårt for å få med seg dette enestående synet.
- Hvor mye koster det?, spør en av Gretas mannlige medreisende.
- 20 shekel, svarer jeg og ser ansiktet hans lyse opp. Straks er det flere argentinere, og én nordmann, som sitter og sipper på hver sin pipe.
Vanskelige tider
Dermed har jeg muligheten til å få en god samtale. Jeg spør
Greta om hvordan livet er for de mange jødene i Argentina.
- Å, det er ikke så lett det, sukker hun. Det er religiøs frihet og vi blir respektert som jøder, det er ikke det. Men økonomien er så ujevn, legger hun til.
I Argentina har den økonomiske situasjonen vært svært vanskelig de siste årene, med en statskasse som har gått konkurs. Jeg får vite at det i 3-4 år var en tid med nesten null inflasjon, før den de siste fire årene har ligget på godt over tjue prosent.
Mens jeg og Greta sitter og stapper i oss hver sin falafel, spør jeg om hun har vært inne på tanken på å flytte til Israel.
- Nei. Meg og min mann har for mange forpliktelser i Argentina, med en stor bedrift. Jeg liker livet der, selv om det ikke ser så lyst ut nå økonomisk, som for dere i Norge eller for dem her i Israel. Dessutten liker jeg meg i Argentina. Det er der jeg har levd hele mitt liv.
Hun er på ferie i landet sammen med sin datter. Hennes to andre barn, en yngre sønn og en yngre datter, vil reise til Israel neste år sammen med sin far. Nå som tidene er så trange har de ikke råd til å reise samlet som familie.
Vakkert og vakrest
En av Gretas venninner pirker borti henne og spør hvor jeg er fra.
Da hun blir forklart at det er "Norvegia" smiler hun.
- Jeg har vært i Norge en gang. Hvilket vakkert land!, utstråler hun. "Med fjordene, og ikke minst Bergen og Aalesund - kjempenydelig!"
Ydmykt takker jeg, og bukker forsiktig, før Gretas venninne tilføyer:
- Men det er ikke så vakkert som Israel.
Noen ord blir utvekslet på spansk. Reiselederen vil ha dem med seg videre. Alle rundt meg reiser seg.
- Beklager, men vi må visst komme oss videre. Det var hyggelig å treffe deg, sier Greta.
- Kos deg i Israel - ja, og hils dine lesere, legger hun til mens hun går.
Det er herved gjort.
|
Copyright
© Med Israel for fred
Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no. |

|
AKSJONER
|



|
I FOKUS
|









Krigen mot Hizbollah 2006
| Winograd



Holocaust


|
AKTUELT
|
| |
|
ABOUT US
|
|
HVA ER MIFF?
|
|
Hva er
Med Israel for fred? fordeler |
|
AKTIVITETER
|
|
MIFF har de følgende hovedaktiviteter:
torget. debatten. |
|
OM MIFF.NO
|
|
Best på Israel i Norge!
Porten til Midtøsten ble startet i januar 2001. Nettstedet oppdateres daglig med nyheter og bakgrunnsartikler fra Israel og Midtøsten. |
|
TURISTGUIDE
|
|
Planlegger du et besøk i Det hellige land?
|
|
FORUM
|
|
CHAT
|
|
SKOLE
|
|
Skal du skrive oppgave om Midtøsten-
konflikten? Se vår veiledningsside for elever og studenter. |
|
HUMOR
|

|
NYTTIG
|






De israelske forsvarsstyrkene



|
AKTUELT
|

|
Åpent
brev til venner av palestinerne Palestinerne har aldri vært nærmere en nasjonal selvråderett enn det de er nå. De har aldri noen gang tidligere hatt sin egen stat. |

|
Hva har hindret en tostats-løsning? Palestinske krav som går langt utover selvrådrett på Vestbredden og Gaza-stripen har vært hovedhindringen for opprettelse av et Palestina. Les hva Mahmoud Abbas sa nei til. |

|
Israels versjon
Artikkelen forklarer hvordan flertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konflikten. |

| Obamas
forhold til Israel Hvordan ser den amerikanske presidenten på Israel? |

| Jødene
har rett til landet Jødiske flyktninger tok de arabiske flyktningens plass i Israel. De palestinske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake. |

| Er
Israel en apartheid-stat? - Eller ligner Israel mer på Nelson Mandelas Sør-Afrika? |

| Midtøsten-konflikten Hvor lenge skal nye generasjoner israelere se sine venner bli offer for terror og krig? Palestinske meningsmålinger underbygger de israelske skeptikerne som tror terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhenig jødisk jord. Dette blir også bekreftet av de politiske dokumentene som danner grunnlaget for bevegelser som Fatah og Hamas. |

| Arabernes
"fred" Araber-statene krever at de arabiske flyktningene fra 1948 får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir "freden" uten mening, for det vil bli et "Israel" med arabisk flertall. For Israel er det viktig å bevare et stort og stabilt jødisk flertall. På bakgrunn av jødenes historie i Europa og arabiske land burde det være selvsagt at jødene har en slik rett. |

|
Israel - jødenes
eneste alternativ I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt av antisemitter. |
| To
prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent
av landområdene I praksis er jødene jaget fra 99,822 prosent av det arabiske området. Så godt som ingen jøder føler at de kan leve i fred og verdighet i arabiske land. Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge. |

|
Minoriteter
i den arabiske verden Verden bryr seg lite om nasjonale og religiøse minoriteter i Midtøsten, hvis ikke Israel og jødene kan få skylden for problemene. |

| Israelerne
er villig til å oppgi Vestbredden for en ekte fred I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza-stripen. Likevel ble den jødiske staten stadig utsatt for terror og vold fra naboene. De fleste israelerne ville støttet etableringen av en palestinsk stat dersom de kunne fått en ekte fred. |

| Sikkerhetsbarrieren
har forhindret mange slike scener Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe jøder, har sikkerhetsbarrieren på Vestbredden solid støtte blant israelerne. |
| Får
opplæring i hat på skolen Helt siden palestinerne begynte å utgi sine egne skolebøker har barna blitt systematisk opplært i hat mot jøder og Israel. |

| Hva
skjedde på Camp David i år 2000? Hvorfor forkastet Yasser Arafat Bill Clintons fredstilbud? |
| De
fleste israelere har orientalsk bakgrunn Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike. |

| Israelere
og andre kjeltringer Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv. |

|
Israel og FN Når FN vedtar langt flere resolusjoner mot Israel enn mot noen andre land, er det ikke fordi Israel er verre enn andre. |
| Israelske
arabere Araberne som bor i Israel har mye bedre livsforhold enn sine brødre i de arabiske nabolandene. |
| Hvorfor
gav ikke Oslo-avtalene fred? Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat. |