Etter 2. verdenskrig har den vest-tyske regjeringen (og siden regjeringen for et samlet Tyskland) gjort mye for å informere tyskere i alminnelighet og ungdommen i særdeleshet om nazistenes forbrytelser. Hensikten var å sikre at Tyskland ble godtatt av verden ellers. Men nå foregår det i økende grad en forvrengning i Tyskland av historien om den 2. verdenskrig og jødeutryddelsene. Vi skal se på noen av teknikkene som blir brukt.

Avkriminalisering
Man presenterer tyskere flest som anstendige mennesker som ikke visste, hørte eller så noen av de forbrytelsene som ble begått. Nazistene framstilles som bare noen ganske få, som en slags fremmede som kom og tok over et anstendig land. Men sannheten er at Hitler og hans medhjelpere ble valgt inn demokratisk i 1933. Og etterpå gikk enda flere tyskere over til hans side.

De alliertes krig blir overdrevet
De alliertes krigføring i alminnelighet og bombingen av Tyskland i særdeleshet blir overdrevet. Ikke minst gjelder det hvor mange tyskere som omkom under de alliertes bombing av Dresden i februar 1945. Tall opp til 135.000 har vært nevnt. Nynazister snakker om "en halv million til en million", og taler om et "bombe-Holocaust".

I 2004 utpekte ordføreren i Dresden en kommisjon av historikere. De skulle finne ut hva som egentlig skjedde. I begynnelsen av oktober 2008 la de fram sin rapport. Deres konklusjon var at maksimalt 25.000 ble drept. Det er mange, men langt fra noe "Holocaust".
Andre eksempler på en slik teknikk: Kjellere og bomberom hvor tyskere omkom i bomberegnet, blir kalt for "krematorier" (sammenlignet med krematoriene hvor hundretusener av jøder ble brent). Allierte flygrupper kalles Einsatzgruppen (som de ble kalt som myrdet titusener av jøder). Når bibliotek ble ødelagt av bomber, snakker man om "bokbrenning".

Den tyske historikeren Jörg Friedrich har skrevet to bestselgerbøker som gjør stor bruk av disse teknikkene.
Han sier: "Churchill var tidenes største barneslakter. Han slaktet 76.000 barn." At 1,5 millioner jødiske barn ble drept av tyskerne og deres allierte, teller ingenting.

Beskylde Israel for Holocaust-lignende oppførsel mot palestinerne
I en stor meningsmåling i Tyskland i 2004 erklærte 51 % seg enig i denne uttalelsen: "Måten staten Israel opptrer overfor palestinerne på er i prinsippet ikke forskjellig fra nazistenes oppførsel mot jødene under det tredje riket."

Dette kommer i en situasjon hvor palestinerne har hatt - gjennom hele tiden Israel har eksistert - en befolkningsvekst som er av de aller høyeste i verden - mens nazistene drepte et stort flertall av jødene i de områdene de fikk kontroll over. I år 2000 gikk Arafat til krig ("intifada") mot Israel, og denne krigen varte fremdeles i 2004 da nevnte meningsmåling ble foretatt. Likevel viser FNs levekårsindeks (med tall fra 2005) at palestinerne i "de okkuperte områdene" ligger på 106. plass av 177 land (og lå 5 plasser høyere året før), foran naboland som Syria og Egypt. Levealderen i de palestinske områdene er høyere enn i Saudi-Arabia.

Før palestinerne startet sin krig i 1987 - sin første intifada - kunne de reise fritt omkring på de palestinske områdene og i Israel. Før de startet sin andre intifada i september 2000, var mye av velstanden og friheten kommet tilbake.

Beskyttelsesgjerdet har gjort det mulig for Israel å føre sin krig mot Hamas og andre terrorgrupper med ekstremt lave tap av menneskeliv på begge sider. Samme hva en sammenligner med av kriger (f. eks. dagens Afghanistan og Irak), er israelerne mindre brutale.
Uansett hvordan man ser på det, er det saklig sett ingen skygge av grunn til å sammenligne noe Israel har gjort og gjør med hvordan nazistene behandlet jødene.

"For mye snakk om Holocaust"
En fjerde måte å forvanske historien på, er å beskylde jødene og deres venner for å "snakke for mye" om Holocaust. Og selv nevner man Holocaust minst mulig. Da den tyske forfatteren Martin Walser fikk Fredsprisen fra tyske forlag i 1998, sa han at han var lei av å bli konfrontert med Auschwitz. 1200 medlemmer av den tyske eliten gav ham stående applaus.

Benektelser
Man benekter ikke Holocaust. Det overlater man til nynazister og til muslimer og president Ahmadinejad i Iran og mange arabere. Men de teknikkene som er i jevnlig bruk, baner veien for på sikt å ha en historiefortelling hvor Holocaust ikke har noen plass.