For to uker siden var det en markering i Oslo til støtte for Israel. Arrangørene var i hovedsak de samme organisasjonene som arrangerer denne markeringen. I forkant av markeringene har vi blitt fortalt at det er upassende å demonstrere til støtte for Israel mens barn blir drept i Gaza. Vi har likevel valgt å gjennomføre arrangementene. Hvorfor det?

Les referat fra støttemarkeringen i Bergen 22. januar

Årsaken er at vi har et budskap. Vi har et budskap om hva som er bakgrunnen for krigen i Gaza, og vi har et budskap som gjelder hvor veien bør gå videre herfra. Vi vil henvende oss til de som utformer utenrikspolitikken vår og peke på steiner som blokkerer veien til fred. Dette har Med Israel for fred gjort i mange år, og vi vil fortsette med det så lenge det er nødvendig.

For å forstå det som har skjedd i Gaza de siste ukene må vi begynne med Osloavtalen. Osloavtalen slo feil, men den inneholdt noen gode elementer der arkitektene absolutt traff spikeren på hodet. Det punktet som jeg mener var det viktigste i hele Osloavtalen, dreide seg om å utdanne neste generasjon for fred. De to partene, israelere og palestinere, forpliktet seg til å bygge ned de fiendebildene den oppvoksende slekt hadde av motparten.

Men hva skjedde? Fra første stund gikk Osloprosessen av sporet. På israelsk side viste skolebøkene gradvis mer empati for den palestinske siden, men på palestinsk side ble skolebøkene stadig mer fylt med hat og fiendebilder av israelerne. I tiden før Osloprosessen sørget Israel for at hatpropaganda ble luket ut av de palestinske skolebøkene før de gikk i trykken. Etter at Osloavtalen var inngått gikk ansvaret for palestinske skolebøker naturlig nok over til palestinske myndigheter, og de så tydeligvis ikke behov for å bygge ned fiendebilder. De palestinske barna fikk også servert hatpropaganda på andre arenaer, som barne-tv, sommerleirer osv. Få år senere var det denne generasjonen palestinere som sprengte seg i luften på israelske kafeer og busser og drepte håpet om en fredelig utvikling.

Jeg vet ikke hva Osloavtalens arkitekter tenkte da de så hvordan palestinske barn ble hjernevasket. Men jeg har en teori. Kanskje trodde de at den politiske prosessen mot en palestinsk stat ville stoppe opp om palestinske ledere ble konfrontert med denne typen menneskerettighetsbrudd og mishandling av egne barn? Vel, jeg tror arkitektene gjorde en stor feil da de prioriterte en politisk prosess fremfor å bygge ned fiendebilder. Jeg skal ikke her komme inn på hvordan en endelig fredsavtale bør se ut, det finnes ulike syn på det. Men en ting føler jeg meg rimelig sikker på: Det ville eksistert en palestinsk stat i dag om det ikke var for det hatet som palestinske barn og unge er opplært til å ha overfor israelere og jøder.

På tross av de beste intensjoner lot Osloavtalens arkitekter prosessen gå av sporet fra første stund. Dette bebreider jeg dem for. Og hatet blir fremdeles dyrket. På nettsiden til Med Israel for fred har vi lagt ut et 40-talls tv-klipp fra palestinsk tv tekstet på norsk. Ett av disse viser to 11-åringer som snakker om hvor vidunderlig det ville være å bli martyr. Dette ble vist på den tv-kanalen som drives av Fatah, og denne finansieres av selvstyremyndighetene i Ramallah. Norge gir budsjettstøtte – altså ikke øremerkede midler – til selvstyremyndighetene, og dermed er vi med på å finansiere hjernevaskingen av palestinske barn. Derfor har Norge blod på hendene!