FATAH

Gamle ekstremister i Fatahs sentralkomite
Publisert: Tirsdag 28. juli 2009
Av Odd Myrland

De fleste har fått med seg at det palestinske partiet som vant valget siste gang, Hamas, ikke er villig til å inngå noen fred med Israel, uansett betingelser. Det er mindre kjent hvordan det står til med det "moderate" partiet, Fatah. Det er det dominerende partiet i PLO. Det var det partiet Yasser Arafat ledet i mange år til han døde, og som Mahmoud Abbas (også kalt Abu Mazen) leder nå.

Det øverste organet i partiet er Sentralkomiteen. Partiet planlegger nå å holde en kongress hvor Sentralkomiteen møtes. Det skjer sjelden. Sentralkomiteen består av 17 medlemmer.

Når man ser på Sentralkomiteen, er det minst fem ting som springer en i øynene:

a) Alle medlemmene er over 65 år.
b) Bortsett fra en som kom inn i 1995, har alle sittet i Sentralkomiteen i mer enn 20 år.

c) Med de holdningene disse gamle mennene (og en kvinne) har, er det vanskelig å tenke seg noen varig fred med Israel selv om Abbas skulle ønske det (noe han neppe gjør).

d) Ingen av gamlingene er fra Vestbredden, som er det området Fatah styrer etter at Hamas tok over Gaza.

e) Alle hater Hamas og mener at Fatah er den naturlige lederen for palestinerne. De vil bare inngå avtale med Hamas hvis Hamas godtar å være underordnet, og det er lite sannsynlig.

To moderate
To av de 17 kan kalles ekte moderate, som muligens kunne inngått fred med Israel hvis de fikk bestemme. Den ene er 71 år gamle Nabil Shaath. Arafat brukte ham som "moderat alibi" overfor Vesten. Han var statsminister i det palestinske området en kort periode i 2005. Shaat driver forretningsvirksomhet, og er blitt beskyldt for misbruk av sin politiske makt (korrupsjon) i den forbindelsen.

Den andre moderate er Ahmed Qureia, også kalt Abu Ala, 72 år gammel. Han var statsminister i årene 2003-2006. Ingen av de to har noen nevneverdig politisk base eller støtte i dag.

Abbas
Noen vil også regne president Mahmoud Abbas, 74 år gammel, blant de moderate. På mange felter har han lignende synsmåter som Shaath og Qureia. Men Abbas står meget sterkt på at alle palestinske flyktninger fra 1948 og alle deres etterkommere har en "rett til å vende tilbake" til Israel. Det ville bety slutten på Israel. Så det virker helt utenkelig at han vil kunne inngå noen seriøs fredsavtale med Israel.

7 mest radikale
Syv av de fjorten gjenværende medlemmene i Fatahs sentralkomite avviser selve tanken om en tostats-løsning. Vår kilde navngir fire av dem:
Den mest kjente er Faruk Khaddoumi, som er 78 år gammel og fremdeles bor i Tunis. Han har hele tiden vært imot Oslo-prosessen. Noen ganger kritiserer han Abbas. Han er meget populær i Fatah og står Syria nær.

Andre i denne gruppen er Salim al-Zaanoun, som leder det palestinske nasjonalrådet, PLOs kvasi-parlament. Det er dette organet som kan endre PLOs charter, og ble sagt å ha gjort det i 1996. Men Zaanoun benekter at noen endring skjedde.

Fatahs ledende ideolog, Sakhr Habash, har lenge ledet Fatahs revolusjonskomite, organet som ligger like under sentralkomiteen.
Sharif Ali Mashal er PLOs direktør for forholdet til den arabiske verden. Han er nå Fatahs representant i Libanon.

De 7 andre
De syv andre avviser ikke selve tanken om en tostatsløsning i klare ord. Men for det første står de sterkt på kravet om "rett til å vende tilbake", noe som vil gjøre slutt på Israel som et sted hvor jøder for det første har en nødhavn, for det andre kan styre seg selv i frihet. For det andre stiller de i tillegg lignende krav som Arafat gjorde, noe som gjør en fredsavtale umulig.

Vår kilde navngir Hani al-Hasan (72 år), han går inn for angrep (terror) mot bosetterne, men ikke i selve Israel. Tre tidligere PLO-diplomater: Hakam Balaoui (Abu Marwan), Abdallah Franji, Subhi Abu Karsh (Abu Monzer), og den eneste kvinnen i komiteen, Intisar al-Wazir (Um Jihad), 68 år gammel. Hun er enke etter en tidligere PLO-leder. Dessuten Nasir Yusuf, som kom inn i 1995. Han er spesiell ved det at han har bodd i Gaza, den eneste som bodde i de palestinske områdene.

Hva vil skje framover?
Med den alderssammensetningen Sentralkomiteen har, er det nødt til å bli endringer i en ikke altfor fjern framtid. Vår kilde mener at det vil radikalisere Fatah ytterligere. Den yngre generasjonen i Fatah er mindre negativ til Hamas, for eksempel. Det er for øvrig ingen opplagt kandidat til å overta etter Abbas som leder for Fatah, det palestinske styret og/eller PLO. Og blant dem som er aktuelle til et nytt og yngre lederskap, er det liten eller ingen vilje til å inngå en omfattende og varig fred med Israel.

Det virker helt utrolig at slike opplysningene som dette blir helt oversett i Vesten, hvor man snakker som om alt ordner seg lett hvis Israel gjør noen innrømmelser til.

Kilde: En artikkel på jpost.com (Jerusalem Post) av Barry Rubin 26. juli 2009.

Nye Fatah-ledere bringer ikke freden nærmere
Mange av de nye medlemmene i Fatahs sentralkomite er yngre enn sine forgjengere, men det betyr ikke nødvendigvis at de er mer opptatt av reformer eller mindre korrupte, skriver den palestinske journalisten Khaled Abu Toameh. Han mener det er helt feil å anta at Muhammad Dahlan, Jibril Rajoub, Marwan Barghouti og Tawfik Tirawi er mer moderate enn Ahmed Qureia, Nabil Sha'ath og Hani al-Hassan.
I løpet av Fatahs generalforsamling er det vedtatt flere resolusjoner som gjør det vanskelig eller umulig å bevege seg mot en kompromissløsning med Israel. Fatah utelukket ikke væpnet motstandskamp mot Israel som en alternativ strategi, erklærte Al-Aqsa Martyrbrigader som en offisiell del av bevegelsen, slo fast at palestinerne aldri vil oppgi "rett til å vende tilbake" til selve Israel og varslet at man er villig til å "ofre" for å frigjøre Jerusalem.
- Fatah har sagt høyt og tydelig at det enten er hundre prosent eller ingenting, kommenterer Abu Toameh.

Onsdag 12. august 2009 kl. 09.00

Conrad Myrland

Tilbake til toppen

Copyright © Med Israel for fred Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no.

AKTUELT

Åpent brev til venner av palestinerne Palestinerne har aldri vært nærmere en nasjonal selvråderett enn det de er nå. De har aldri noen gang tidligere hatt sin egen stat.

Hva har hindret en tostats-løsning? Palestinske krav som går langt utover selvrådrett på Vestbredden og Gaza-stripen har vært hovedhindringen for opprettelse av et Palestina. Les hva Mahmoud Abbas sa nei til.

Israels versjon Artikkelen forklarer hvordan flertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konflikten.

Obamas forhold til Israel Hvordan ser den amerikanske presidenten på Israel?

Jødene har rett til landet Jødiske flyktninger tok de arabiske flyktningens plass i Israel. De palestinske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake.

Er Israel en apartheid-stat? - Eller ligner Israel mer på Nelson Mandelas Sør-Afrika?

Midtøsten-konflikten Hvor lenge skal nye generasjoner israelere se sine venner bli offer for terror og krig? Palestinske meningsmålinger underbygger de israelske skeptikerne som tror terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhenig jødisk jord. Dette blir også bekreftet av de politiske dokumentene som danner grunnlaget for bevegelser som Fatah og Hamas.

Arabernes "fred" Araber-statene krever at de arabiske flyktningene fra 1948 får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir "freden" uten mening, for det vil bli et "Israel" med arabisk flertall. For Israel er det viktig å bevare et stort og stabilt jødisk flertall. På bakgrunn av jødenes historie i Europa og arabiske land burde det være selvsagt at jødene har en slik rett.

Israel - jødenes eneste alternativ I de siste to tusen år har jødene forsøkt alle mulige andre løsninger enn et eget land. Uansett hva de gjorde, er de blitt diskriminert og forfulgt av antisemitter.

To prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent av landområdene I praksis er jødene jaget fra 99,822 prosent av det arabiske området. Så godt som ingen jøder føler at de kan leve i fred og verdighet i arabiske land. Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge.

Minoriteter i den arabiske verden Verden bryr seg lite om nasjonale og religiøse minoriteter i Midtøsten, hvis ikke Israel og jødene kan få skylden for problemene.

Israelerne er villig til å oppgi Vestbredden for en ekte fred I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza-stripen. Likevel ble den jødiske staten stadig utsatt for terror og vold fra naboene. De fleste israelerne ville støttet etableringen av en palestinsk stat dersom de kunne fått en ekte fred.

Sikkerhetsbarrieren har forhindret mange slike scener Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe jøder, har sikkerhetsbarrieren på Vestbredden solid støtte blant israelerne.

Får opplæring i hat på skolen Helt siden palestinerne begynte å utgi sine egne skolebøker har barna blitt systematisk opplært i hat mot jøder og Israel.

Hva skjedde på Camp David i år 2000? Hvorfor forkastet Yasser Arafat Bill Clintons fredstilbud?

De fleste israelere har orientalsk bakgrunn Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike.

Israelere og andre kjeltringer Krig er skittent, og det er ingen grunn til å benekte at Israel har mange stygge flekker på sitt militære rulleblad. Men dersom man sammenlikner med nabolandene og andre land, kommer sakene i et helt annet perspektiv.

Israel og FN Når FN vedtar langt flere resolusjoner mot Israel enn mot noen andre land, er det ikke fordi Israel er verre enn andre.

Israelske arabere Araberne som bor i Israel har mye bedre livsforhold enn sine brødre i de arabiske nabolandene.

Hvorfor gav ikke Oslo-avtalene fred? Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat.