Netanyahu refset Norge og alle andre som hørte

Statsminister Benjamin Netanyahu taler i FNs generalforsamling og kritiserer Goldstone-rapporten. Den palestinske observatøren i FN forlot salen under denne delen av Netanyahus tal.

Kjære president, mine damer og herre.

For nesten 62 år siden anerkjente De forente nasjoner retten til jødene, et 3.500 år gammelt folk, til en egen stat i deres forfedres hjemlan.

Jeg står her i dag som statsminister i Israel, den jødiske stat, og jeg taler til dere på vegne av mitt land og mitt fol.

FN ble grunnlagt etter blodbadet i Den andre verdenskrig og redslene i Holocaust. Det fikk i oppdrag å forhindre at slike forferdelige hendelser skulle gjenta seg. Ingenting har undergravet dette sentrale oppdraget mer enn systematisk angrep på sannhete.

I går stod Irans president på dette podium og spydde ut sine siste antisemittiske forbannelser. Bare noen få dager tidligere hevdet han igjen at Holocaust er en løg.

Sist måned besøkte jeg en villa i Wannsee, en bydel i Berlin. 20. januar 1942 møttes høyere nazi-ledere her og bestemte seg for, etter et rikelig måltid mat, å utrydde det jødiske folk. Detaljerte referater fra dette møtet er tatt vare på av skiftende tyske regjeringe.

Her er en kopi av dette referatet hvor nazistene vedtok en klar instruksjon på hvordan utryddelsen av jødene kunne gjennomføres. Er dette en løgn? En dag før jeg var i Wannsee, ble jeg gitt i Berlin de originale plantegningene for konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Disse planene er personlig signert av Hitlers nestkommanderende Heinrich Himmler. Her er en kopi av tegningene for Auschwitz-Birkenau, hvor én million jøder ble myrdet. Er dette også en løgn? I juni besøkte president Obama konsentrasjonsleiren Buchenwald. Var det en løgn president Obama besøkte? Og hva med de overlevende fra Auschwitz som fremdeles bærer nummer på armen tatovert inn av nazistene? Er disse tatoveringene en løgn? En tredel av jødene forsvant i flammehavet. Nesten hver eneste jødiske familie ble berørt, inkludert min egen. Min kones besteforeldre, hennes far, to søstre, tre brødre, alle hennes tanter, onkler og kusiner ble myrdet av nazistene. Er dette også en løgn? I går talte mannen som kaller Holocaust en løgn fra dette podium. Jeg vil rose dem som nektet å komme og de som forlot rommet i protest. Dere stod opp for moralsk klarhet og dere gav ære til deres lan.

Men til de som hørte på denne Holocaust-fornekteren vil jeg si på vegne av mitt folk, det jødiske folk, og gode mennesker over alt: Eier dere ikke skam? Har dere ingen standarder? Mindre enn seks tiår etter Holocaust gir dere legitimitet til en mann som benekter at mord på seks millioner jøder fant sted og lover å slette ut den jødiske staten. For en skam! For en spott av FNs charter! Kanskje noen av dere tror at denne mannen og hans foraktelige regime bare truer jøder. Dere tar feil. Historien har vist oss igjen og igjen at det som starter med angrep på jøder, til slutt ender med å oppsluke mange andr.

Det iranske regimet er drevet av en ekstrem fundamentalisme som eksploderte på verdensscenen for tre tiår siden etter å ha ligget i dvale i århundre.

I løpet av de siste tretti år har denne fanatisme bredt seg over hele verden med en morderisk vold og en kaldblodighet som ikke gjør forskjell i sitt valg av ofre. Den har uten følelser slaktet muslimer og kristne, jøder og hinduer, og mange andre. Selv om den består av forskjellige varianter, så ønsker tilhengerne av denne utilgivende tro å føre menneskeheten tilbake til middelalderen. Hvor de får muligheten, innfører de reaksjonære regimer hvor kvinner, minoriteter, homofile eller enhver som ikke blir ansett å være rett-troende, blir brutalt undertrykket. Kampen mot denne fanatismen setter ikke tro opp mot tro eller sivilisasjon opp mot sivilisasjon. Det setter sivilisasjon mot barbari, det 21. århundret mot det 9. århundret, de som holder livet hellig mot de som herliggjør døden. Primitivismen til det 9. århundret burde ikke være noen utfordring for fremgangen i det 21. århundre. Ønsket etter frihet, teknologiens makt og kommunikasjonen rekkevidde burde gi en sikker seie.

Når alt kommer til alt kan ikke historien vinne over framtiden. Og framtiden tilbyr alle nasjoner fantastiske mengder håp. Farten i utviklingen øker eksponentielt. Det tok oss århundrer å gå fra trykkerkunsten til telefonen, tiår fra telefonen til datamaskinen og bare noen få år fra datamaskinen til internet.

Det som så umulig ut for få år siden er allerede foreldet, og vi kan knapt fatte de endringer som ennå ikke har komme.

Vi vil løse den genetiske koden. Vi vil helbrede det uhelbredelige. Vi vil forlenge våre liv. Vi vil finne billige alternativer til fossilt brensel og rense planete.

Jeg er stolt over at mitt land Israel er i front i disse framskrittene – som ledende innovatør i vitenskap og teknologi, medisin og biologi, landbruk og vann, energi og miljø. Disse innovasjonene tilbyr hele verdens menneskehet en sollys framtid med fantastiske løfte.

Men dersom den mest primitive fanatisme kan få de mest dødelige våpen, kan historiens marsj bli satt tilbake for en tid. Og som i den forsinkede seier over nazistene, vil framskrittets og frihetens styrker bare vinne etter en forferdelig pris av blod og verdier som har går tapt for menneskehete.

Det er derfor forholdet mellom religiøs fanatisme og masseødeleggelsesvåpen er den største trusselen verden står overfor i dag. Det viktigste for denne organisasjonen er å forhindre tyrannene i Teheran fra å få atomvåpe.

Er medlemmene i FN klar for denne utfordringen? Vil det internasjonale samfunn konfrontere en despotisme som terrorisere sin egen befolkning når de modig demonstrerer for frihet? Vil de ta affære mot diktatorene som stjal et valg i åpent dagslys og skjøt ned iranske protestanter som døde i gatene, kvalt i sitt eget blod? Vil det internasjonale samfunn stanse verdens mest ødeleggende sponsorer og utøvere av terror? Fremfor alt, vil det internasjonale samfunn stanse terrorregimet Iran fra å utvikle atomvåpen, noe som vil sette hele verdensfreden i fare? Folket i Iran er modige nok til å stå opp mot dette regimet. Folk med godvilje omkring i hele verden står sammen med dem, slik som tusenvis som har demonstrert utenfor denne sal. Vi FN stå ved deres side? Damer og herre.

FNs oppførsel blir fremdeles fulgt nøye, og de siste tegn er ikke oppmuntrend.

I stedet for å fordømme terroristene og deres iranske bakmenn, er det noen her som har fordømt deres offer. Det er nøyaktig det en fersk FN-rapport om Gaza gjorde, som på feil grunnlag sidestilte terrorister med dem som de angre.

I åtte lange år avfyrte Hamas tusenvis av raketter fra Gaza-stripen, granater og raketter mot nærliggende israelske byer. År etter år, mens disse raketter med overlegg ble avfyrt mot våre sivile, ble ikke en eneste FN-resolusjon vedtatt for å fordømme disse kriminelle angrepen.

Vi hørte ikke noe – absolutt ingenting – fra FNs Menneskerettighetsråd. Dersom det noen institusjon som har et feil navn så må det være de.

I 2005, med ønske om å fremme freden, trakk Israel seg ensidig ut fra hver eneste centimeter av Gaza. Israel avviklet 21 bosetninger og evakuerte over åtte tusen israeler.

Vi fikk ikke fred. I stedet fikk vi en iransk-støttet terrorbase 80 kilometer fra Tel Aviv. Livet i israelske landsbyer og byer rundt Gaza ble et marerit.

Dere forstår. Hamas-rakettene fortsatte ikke bare, men de tidoblet seg. Igjen var FN still.

Til slutt, etter åtte år med ubrutte angrep, var Israel tvunget til å svare. Men hvordan skulle vi ha svart? Vel, det er bare et eksempel i historien hvor tusenvis av raketter ble avfyrt mot et lands sivilbefolkning. Det skjedde da nazistene bombet britiske byer under andre verdenskri.

I den krigen jevnet de allierte tyske byer ved jorden og hundretusenvis av mennesker ble drept. Israel valgte å svare annerledes. I møte med en fiende som gjorde en dobbel krigsforbrytelse med å angripe sivile og gjemme seg bak sivile, prøvde Israel å gjennomføre målrettede angrep mot dem som avfyrte raketten.

Det var ingen enkel oppgave fordi terroristene avfyrte raketter fra bolighus og skoler, brukte moskeer som våpenlagre og fraktet eksplosiver i ambulanse.

Israel, på den andre side, prøvde å minimere tap ved å be sivile palestinere forlate områdene som var utsatt. Vi slapp utallige flyveblad over deres hjem, sendte tusenvis av tekstmeldinger og ringte tusenvis av mobiltelefoner for å be folk om å forlate område.