Yitzhak Rabin ble mer og mer skeptisk til Yasser Arafat på slutten av sitt liv. "Like før sin død vurderte han en u-sving," sier Rabins datte.
5? Spørsmålet har skapt debatt i Israel de siste 15 årene, og spesielt siden grupper som Al-Aqsa Martyrbrigader, Hamas og Islamsk Jihad, med støtte fra Yasser Arafat, lot prosessen kveles i blod fra september 2000. Den israelske venstresiden, og de norske hjelperne i prosessen, har ofte uttrykt at alt kunne vært annerledes dersom Rabin hadde fått leve, og den israelske høyresiden, med Benjamin Netanyahu og Likud i spissen, ikke hadde kommet til makten ved valget i 199.
Andre hevder Rabins tålmodighet med Arafat var på bristepunktet de siste månedene av hans liv. Dette er nylig blitt bekreftet av Rabins datter, som sier faren vurderte å stanse Oslo-avtalene på grunn av terroren. Hamas gjennomførte en serie dødbringende selvmordsangrep i israelske byer på midten av 1990-tallet. "Like før sin død vurderte han en u-sving," sier Rabins datter. "Arafat holdt ikke sitt løfte," legger hun til
Rabins siste tale 5. oktober 1995 holdt Yitzhak Rabin sin siste store politiske tale i Knesset, nøyaktig én måned før han ble skutt og drept av en høyreekstrem aktivist. I talen skisserte Rabin hva han så på som en "permanent løsning" i konflikten med palestinerne. Han holdt talen for å få Knesset til å godkjenne Oslo II-avtalen.
Løsningen som Rabin så for seg, var langt fra noe palestinske ledere har vist den minste vilje til å akseptere – verken i 1995, 2000 eller 201.
Rabin snakket ikke om en palestinsk stat. – De palestinske myndighetene skal være "en enhet som er noe mindre enn en stat", sa Rabi.
Femten år senere snakker Rabins daværende politiske motstander, Likud-leder Benjamin Netanyahu, om en demilitarisert palestinsk sta.
Rabin avviste en full tilbaketrekning fra Vestbredden og Gaza-stripe.
– Grensene til staten Israel vil i den permanente løsningen gå utenfor linjene som eksisterte før Seksdagerskrigen. Vi vil ikke vende tilbake til 4. juni 1967-linjene, sa Rabi.
Ti år senere hadde Israel, med Ariel Sharon som statsminister, trukket seg helt tilbake til 4. juni 1967-linjene rundt Gaza-stripen. Rabin ville sikre et forent Jerusalem som hovedstad under israelsk suverenitet, han ville ha Jordan-dalen som Israels sikkerhetsgrense i øst, annektere store bosetninger og etablere nye bosetninger over "den grønne linje". Ap-lederen lovte, i den midlertidige fasen som Oslo-avtalene skulle gjelde, å "ikke fjerne en eneste bosetning" og "ikke hindre bygging for naturlig vekst"
Israel har vært på glid Martin Sherman, som er statsviter ved Tel Aviv universitet, gjengav disse sitatene fra Rabin i en artikkel i Yedioth Aharonoth 28. oktober 201.
– Dersom noen i dag gav uttrykk for det samme som Rabin gjorde på slutten av sitt liv, ville han ikke bli æret som Rabins etterfølger, men fordømt for å forlate Rabins arv og avvist som en ekstremist uten realisme, mener Sherma.
De siste 15 årene har skiftende israelske regjeringer gjort kompromisser eller gått tilbake på hvert eneste punkt som fredsprisvinner Rabin nevnte i oktober 1995. Til tross for dette er kravene og presset fremdeles rettet mot Israel, til stadig nye innrømmelse.
– Denne situasjonen avslører det katastrofale nederlag for Israels diplomati og er en skarp tiltale mot de som er ansvarlige for det, mener Sherma.
Han avslutter med historien om frosken som blir værende i gryta til tross for at vanntemperaturen gradvis øker mot kokepunktet. Når Israel stadig har gitt etter gjennom de siste 15 årene, hvor langt kan man da være fra kokepunktet? spør statsvitere.
Relaterte artikler: 
Tror ikke det ville blitt fred om Rabin fikk leve
print