Sveriges utenriksminister Margot Wallström besøkte Israel og Vestbredden i midten av desember. Fra Israels regjering fikk hun høre at ingen hadde tid til å møte henne. I Ramallah mottok Wallström ærespris av president Mahmoud Abbas.
Per Gudmundson, lederskribent i avisen Svenska Dagbladet, påpeker at Sveriges forbindelser med Midtøstens eneste stabile demokrati har havarert. Det er ikke bare på toppnivå at Sverige blir avvist. Svenske diplomater i Israel velger ofte å fortelle taxi-sjåfører eller resepsjonister at de kommer fra Danmark eller Skandinavia. Da blir samtalene mindre vanskelig enn om de hadde oppgitt Sverige.
Med sin ensidige anerkjennelse av Palestina, har Sverige brent alt krutt uten å få noe igjen for det, mener Gudmundson. Han skriver:
«I Palestina fortsetter Mahmoud Abbas som president i det tolvte året av en fireårs valgperiode. Staten mangler, to år etter [Sveriges] anerkjennelse, fortsatt kontroll over landområdet, til tross for at fire av ti statsansatte oppgis å være «militære». I Gaza styrer fundamentalistiske Hamas, et effektivt hinder mot grunnleggende menneskerettigheter. Væpnede grupper opererer med myndighetenes godkjennelse. Lønnsutbetalingene fra den palestinske myndigheten til terrorister og deres familier fortsetter. Korrupsjonen er omfattende.»
Før sitt besøk i Midtøsten sa Wallström at palestinerne «må skjerpe seg».
– Det må være årets underdrivelse, fra en utenriksminister som ellers helst bruker den verbale storsleggen, skriver Gudmundson.
I løpet av de siste ti årene har Sverige gitt omkring 5 milliarder kroner i bistand på ulike måter til Palestina. Pengene er gitt uten krav. «I virkeligheten får palestinerne bra betalt for ikke å ‘skjerpe seg'», skriver lederskribenten.
– Å gi bistand uten betingelser leder nesten alltid til stagnasjon, legger han til.
Gudmundson konkluderer:
«Vi har anerkjent Palestina som stat, men ikke fått palestinerne til å oppføre seg som myndige. Vi har brukt opp alt vi hadde i diplomatiske reserver, men ikke kommet en millimeter videre.
Den israelske møtekalenderen kommer til å være fulltegnet i lang tid fremover. Vi har spilt bort vår sjanse til å påvirke den israelske siden. Det eneste vi kan gjøre er å stille høyere krav til palestinerne. Det ville også være det rette, for palestinernes skyld.»
