Statsministerkandidatene og Israel: Erna

Erna Solberg. (Foto: Human-Etisk Forbund, flickr/ flagg: Zachi Evenor, flickr/ montasje: ShaperMedia.se)

Erna Solberg. (Foto: Human-Etisk Forbund, flickr/ flagg: Zachi Evenor, flickr/ montasje: ShaperMedia.se)

Høyre-leder Erna Solberg og hennes forhold til verdens eneste jødiske stat.

Conrad Myrland

09.08.2017 11:08

Fra torsdag 10. august kan du forhåndsstemme i årets stortingsvalg. Valgdagen er 11. september. I to artikler presenterer MIFF de to fremste statsministerkandidatene Høyre-leder Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre og deres ord, handlinger og holdninger knyttet til Israel. Artiklene bygger først og fremst på MIFFs arkiv fra 2006. (I tiåret før den tid prioriterte MIFF nesten utelukkende nyheter fra Israel, og skrev lite om norsk-israelske forhold.)

Solbergs gratulasjonshilsen til Israel

Erna Solberg blir nevnt for første gang i MIFFs arkiv samme dag som Jonas Gahr Støre. Også hun reagerte på Kristin Halvorsens oppfordring til boikott av Israel i januar 2006.

– Halvorsen har sørget for at Norges muligheter til å være med i fredsprosessen i Midtøsten er svekket. Norges deltakelse i arbeidet for fred og forsoning har fått et skudd for baugen. For å være med kreves det tillit hos begge parter, sa Solberg til NTB.

I årene som fulgte glimrer Solberg stort sett med sitt fravær i MIFFs arkiv. Høyre-lederen i opposisjon var mest opptatt av innenrikspolitikk og hun skrøt flere ganger av jobben som Støre gjorde som utenriksminister. I utenrikspolitikken er det ofte ikke stor avstand mellom Arbeiderpartiet og Høyre.

I liket med Støre skrev Solberg gratulasjonshilsen i MIFFs jubileumsbok for Israels 60-årsdag.

– Kulturelt, historisk og politisk er det ingen land i Midtøsten som står Norge nærmere enn Israel, skrev Solberg. Hun skrev også:

«Hva angår samarbeid mellom våre to land, føler jeg at mulighetene langt ifra er uttømt selv etter 60 lange år. Jeg tenker ikke kun på handel, selv om også dette feltet er viktig. Både Norge og Israel er teknologinasjoner, vi har sterke forskningsmiljøer, en gründertradisjon og betydelige internasjonale nettverk. I tillegg bør nyere temaer som klima- og miljøspørsmål kunne bringe oss enda nærmere sammen. Jeg konstaterer også at det er betydelig interesse blant israelere for å besøke Norge og Skandinavia – dette ser jeg på som et godt og hyggelig tegn på et godt tosidig forhold mellom våre to land.»

Etter at Støre i 2011 ble presset av TV2 til å innrømme telefonkontakt med Hamas-leder, påpekte Solberg nøkternt: «Vår Midtøsten-politikk har vært å ikke ha direkte politisk kontakt med Hamas.»

 

Solberg i valgkampen 2013

Det er alt vi har på Solberg før valgåret 2013, året da hun vant valget og dannet regjering sammen med Fremskrittspartiet og fikk KrF og Venstre som støttepartier i Stortinget.

I januar 2013 varslet daværende stortingsrepresentant Peter Gitmark at en Høyre-ledet regjering ville avvise kontakt med Hamas og være mer kritisk i valg av bistandspartnere på palestinsk side. I spørsmål om grenser, okkupasjon og bosetninger kom det fram lite som skiller mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

– Høyre anerkjenner Israels behov for sikkerhet og retten til forsvar, og, om de ønsker, til å sette opp en seperasjonsbarriere innenfor de internasjonalt anerkjente grensene – som er grensene slik de så ut før Seksdagerskrigen i 1967. Dagens barriere går langt inn på okkupert palestinsk territorium og medfører utilbørlige hindringer for palestinsk utvikling og velferd, skrev Gitmark.

Høyres stortingspresentant tok feil. Det han kaller grenser før 1967 var våpenhvilelinjer fra 1949, og våpenhvileavtalen mellom Israel og Jordan sa uttrykkelig at dette ikke var en grense. Derfor er det ikke avklart hva som er «palestinsk territorium» og ikke før dette avklares med Israel i forhandlinger.

“Litt mindre skråsikkerhet, og litt mer realisme og selvinnsikt.” Det var kursen for en ny borgerlig Israel-politikk som ble pekt ut av Ine Marie Eriksen Søreide, Høyres utenrikspolitiske talskvinne, kort tid før valget i 2013.

Her kan du lese hva Høyre-representanter (og kandidater fra andre partier) svarte på spørsmål fra MIFF før valget i 2013.

 

Solberg etter valget i 2013

Kort tid etter valgseieren i september 2013 ringte Israels statsminister Benjamin Netanyahu for å gratulere Solberg. «Forholdet mellom Norge og Israel har delvis vært svært anstrengt under den rødgrønne regjeringen,» skrev VG i omtalen av telefonsamtalen. Netanyahu inviterte Solberg til å komme på besøk til Israel. Dette er en invitasjon som Solberg ikke har fulgt opp, men hun har møtt Netanyahu noen ganger i forbindelse med internasjonale toppmøter. Da de møttes for første gang i januar 2014 uttrykte Netanyahu takknemlighet for «større balanse i Norge».

– Når Kristelig Folkeparti støtter regjeringen, og Fremskrittspartiet sitter i regjeringen, så opplever de nok en større grad av balanse, sa Solberg til NTB. (Det var for øvrig i dette møtet at Netanyahu fortalte at en av hans sønner hadde norsk kjæreste. Dette forholdet tok slutt en tid senere.)

Solberg valgseier ble også omtalt i den største engelskspråklige israelske avisen.

– Blant Israel-venner i Norge er det generelt en følelse av lettelse over at det norske folk stemte ut fra makten de som har veldig liten forståelse for Israel og noen som arbeidet for boikott av Israel, sa Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, til Jerusalem Post.

Etter at samarbeidsavtalen mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre ble kjent, skrev MIFF følgende: Er det drømmesituasjonen for Israels sak i Norge? Et Israel-vennlig parti i regjering (FrP), og et Israel-vennlig parti i Stortinget (KrF) som står friere til å legge press på en (antatt) utenriksminister fra Høyre?

Da Solbergs regjeringsplattform var klar 7. oktober 2013 så man spor av Høyre-lederens linje helt tilbake fra 2006:

“Regjeringen vil legge til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten, og aktivt støtte målet om en fremforhandlet løsning som innebærer at Israel og Palestina, som to stater, eksisterer i fred innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser.”

Såvidt MIFF kjenner til, var dette første gang Palestina ble nevnt i en norsk regjeringsplattform. Det er også sannsynlig at det er første gang Israel ble nevnt.

Nøkkelordene i avsnittet var “en fremforhandlet løsning”. Formuleringen signaliserte at regjeringen Solberg ikke kom til å anerkjenne en palestinsk stat før det er klar en avtale med Israel hvor også regjeringen i Jerusalem anerkjenner en palestinsk stat. Dette er fulgt opp gjennom regjeringsperioden og oppfyller én av MIFFs forventninger til regjeringen. Les hele det offisielle referatet fra Stortingets debatt om anerkjennelse av en palestinsk stat.

Formuleringen “sikre og anerkjente grenser” bygger på FNs resolusjon 242. Resolusjonen la opp til, og regjeringsplattformen gir sin indirekte støtte til dette, at det må forhandles om grensene mellom Israel og en eventuell palestinsk stat. Grensene er ikke gitt på forhånd.

 

Solberg som statsminister

Da Solberg valgte sine statsråder, lot hun flere stortingsrepresentanter som hadde vært med i interessegruppen Israels venner på Stortinget i foregående periode rykke inn i regjeringen. Også andre statsråder og statssekretærer hadde markert seg som klart Israel-vennlige.

Regjeringssammensetningen fikk Mads Gilbert til å uttale til Nettavisen:

“Solberg og Jensen må rydde opp når det gjelder ubalansert partiskhet blant ministerne. Jeg mener at dersom disse ministerne opprettholder sitt medlemskap i Israels venner på Stortinget eller i Med Israel for Fred, så er det etter min mening en trussel mot den nåværende regjeringsplattformen. Og det er klart at dette er en trussel mot Norges sentrale rolle i giverlandsgruppen, og det vil nok i høyeste grad merkes i den israelske regjeringen.”

Gilbert er som kjent ekspert på ubalansert partiskhet…

I sitt første intervju med NRK i oktober 2013 understreket Solbergs utenriksminister Børge Brende behovet for å lytte til Israel og ta dem på alvor. Han sa også at det må slås hardt ned på antisemittisme.

I januar 2014 døde Ariel Sharon. I en pressemelding uttrykte Solberg sin «dypeste medfølelse» og omtalte Sharon som «en sterk leder». Hun var en av de første statslederne i verden som sendte sine kondolanser.

Samme måned rapporterte den israelske storavisen Yedioth Aharonoth om nye vinder i forholdet mellom Israel og Norge. Fra toppen av regjeringen var signalene at handel og samarbeid med Israel skulle utvikles uten begrensninger på grunn av konflikten mellom Israel og palestinerne. Kulturminister Thorhild Widvey sa: «Den norske regjeringen er interessert i en tettere kulturell forbindelse mellom de to landene. Jeg er sikker på at en dypere gjensidig forståelse er en forutsetning for å få framgang i politiske saker.»

I mai 2014 var Solberg vert da Israels daværende president Shimon Peres var på statsbesøk i Norge.

– Jeg er glad for at samarbeidsrelasjonene mellom Norge og Israel er inne i en stødig utvikling på mange områder. Ikke minst gjelder det innenfor kulturell utveksling, innledet statsministeren på pressekonferansen.

– Den norske regjeringen ønsker å gjenåpne forhandlinger om en memorandum of understanding [rammeavtale] for samarbeid mellom Israel og Norge innen forskning og utvikling. Jeg er sikker på at begge våre land jobber bedre ved å jobbe sammen, og at dette vil bringe oss fremover, sa Solberg. En intensjonsavtale om samarbeid på forskning og innovasjon ble undertegnet av utenriksminister Børge Brende og statsminister Benjamin Netanyahu i januar 2017.

Under pressekonferansen i 2014 fikk statsministeren spørsmål fra Yedioth Aharonoth om hva som er hennes ståsted i forhold til boikottbevegelsen mot Israel.

– I den norske regjeringen er vi veldig klare på dette. Vi boikotter ingen varer fra Israel. Vi tror på en fri og åpen økonomi og handel. Vi har frihet for sosiale bevegelser til å gjøre hva de vil, men vi som norsk regjering vil være med på å fortsette samarbeidet og utviklingen mot fred for dette landet, svarte Solberg.

Statsbesøket til Shimon Peres bar i seg håp (hatikva!) om en fest som aldri skal ta slutt, skrev MIFF etter besøket.

I september 2016 var Solberg plassert som taler mellom PA-president Mahmoud Abbas og Netanyahu på talerlisten i FNs generalforsamling.

– La meg sende et budskap til president Abbas og statsminister Netanyahu, som taler før og etter meg i dag. Jeg oppfordrer partene på det sterkeste til å ta tak i de umiddelbare truslene mot tostatsløsningen og iverksette anbefalingene fra Kvartettens rapport, sa Solberg.

– Jeg er klar til å starte nye fredsforhandlinger i dag, repliserte Netanyahu. De siste årene er det palestinerne som har nektet direkte forhandlinger uten forhåndsbetingelser.

– Vi har mistet en stor statsmann og en modig politiker, uttalte Solberg da Shimon Peres gikk bort i september 2016.

Etter at LO vedtok boikott av Israel i mai 2017 tok statsministeren avstand.

– Vi mener det er kontraproduktivt til å finne gode løsninger i konflikten og mener at vi skal ha samarbeid med både Israel og de palestinske myndighetene på å finne fram til gode løsninger, sa Solberg til NTB.

 

Solberg og bistand

Høyre-FrP-regjeringen har i hovedsak videreført bistanden til palestinerne på samme nivå og med samme partnere som den rødgrønne regjeringen. Norads tall viser at 2014 var et historisk høyt nivå på bistanden til palestinerne (humanitær krisehjelp tilknyttet Gaza-krigen), og at 2016 var det laveste nivået siden 2006.

I 2015 viste MIFF at Solberg-regjeringen året før ga minst 94 millioner kroner i bistand til palestinerne gjennom norske organisasjoner som deltar i anti-israelske kampanjer eller går inn for full eller delvis boikott av Israel.

Men noen positive endringer har det vært. Støtten til disse anti-israelske organisasjonene ble redusert til 65 millioner kroner i 2015 og videre ned til 47 millioner kroner i 2016. NTB har funnet at den norske støtten til israelske organisasjoner som kritiserer Israel er halvert i løpet av tre år med Børge Brende som utenriksminister.

Palestinske selvstyremyndigheter fortsetter å hylle dømte terrorister og utbetaler dem store belønninger, langt over månedslønnen til vanlige ansatte i palestinsk offentlig sektor. Med Solberg som statsminister har den norske regjeringen fortsatt å støtte selvstyremyndighetene med flere hundre millioner kroner årlig, uten å true med stans i bistanden dersom terrorhyllest og terrorbelønning fortsetter. Under press fra MIFF har Brende trappet opp den verbale motstanden mot belønningssystemet for terror, men han har ikke gått fra ord til handling og gjort økonomisk støtte til palestinerne betinget av reell endring. Det har regjeringen gjort i andre saker på bistandsområdet.

 

Etter fire år med Solberg

I februar 2014 overleverte MIFF et 16 siders notat med ni forventninger til regjeringen Solberg. Det er flere av disse forventningene vi skulle ønske at regjeringen hadde fulgt opp mye bedre.

Etter syv år med Jonas Gahr Støre som utenriksminister var forholdet mellom Israel og Norge, i øynene til mange israelere, på et historisk lavmål. Israels ambassadør Raphael Schutz ga i sommer uttrykk for at oppfatningen i Jerusalem er en annen etter fire år med Solberg som statsminister og Brende som utenriksminister.

– Norge er en ærlig middelmann, de er ikke ensidige. Regjeringen forstår selvfølgelig behovet til palestinerne, men de forstår samtidig de legitime interessene til Israel. Dialogen mellom Israels ledere og Norges ledere er i en avansert klasse. Lederne i Norge forstår realitetene i Midtøsten og det er en forståelse for hva de viktigste sakene er. Det er ikke alltid hundre prosent enighet, men det har jeg ikke en gang med min egen kone, som jeg elsker høyt. Det er en slik dialog vi har [med Norge], sa Schutz på MIFFs Israel-konferanse.

Han trakk også frem den store forskjellen mellom Norges og Sveriges forhold til Israel. Sverige er et land med en utenriksminister som ingen av Israels ledere ønsker å snakke med, fordi hun har vist seg å være ensidig i sin kritikk av Israel, og fordi Sverige har anerkjent en palestinsk stat.

Dersom Arbeiderpartiet vinner valget, må Jonas Gahr Støre velge mellom å fortsette Solberg-regjeringens spirende dialog og samarbeid med Israel, eller å følge Sveriges spor og dermed gjøre seg irrelevant.

MIFFs informasjonsarbeid blir finansiert av medlemmers årskontingent og deres frivillige donasjoner gjennom året. Bli medlem av MIFF (klikk her for å gå til registreringsskjema), bli Fast for Israel! eller trapp opp for Israel på annen måte. Du kan gi en gave med SMS i skjemaet under, til Vipps på 39881 eller bankkonto 78770654539.


Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør