Levealderen er nok det enkelttallet som forteller mest om levekårene i
et land. Den er et uttrykk for helsestandarden. Og siden helsen blir påvirket
av svært mange faktorer (ernæring, arbeidssituasjon, boforhold og
mye annet), blir levealderen en slags oppsummering av kvaliteten ved mange sider
av livet, selv om den naturligvis ikke gir hele bildet
Høy levealder i Israel
Levealderen i Israel er høy. For menn er den til og med høyere
enn i Norge, som ellers ligger blant de fremste i så måte. Som
i de fleste land lever kvinnene i Israel lenger enn mennene. Men i forhold
til andre lands kvinner ligger kvinnenes levealder noe lenger nede på
listen. Men ikke lenger nede enn at israelske kvinner for eksempel lever lenger
i gjennomsnitt enn dansk.
Det israelske samfunnet består av flere etniske komponenter. De to hovedkomponentene
er jødene og araberne. I tillegg er det nå et stort antall innvandrere
og fremmedarbeidere som ikke er noen av delene. – Tallene i denne artikkelen
gjelder ikke araberne (palestinerne) på Vestbredden og Gaza, bare araberne
i selve Israel
De israelske araberne
Når vi fokuserer på de israelske araberne spesielt, er en hovedutvikling
at forskjellen i levealder mellom jøder og arabere er kraftig redusert.
Mens forskjellen på 80-tallet var på 2,3 år, var den på
90-tallet nede i 1,2 år. Gjennomsnittlig levealder i Israel for arabiske
menn (de fleste er muslimer) er på 74,4 år. Det er høyere
enn for muslimske menn i Europa (hvor forskjellene mellom muslimene og flertallet
er vesentlig større enn i Israel). Men det er også høyere enn
for europeere sett under ett (69,6 år). Levealderen for arabiske menn
i Israel er høyere enn for mennene i Danmark (74,1 år), og nesten
like høy som for tyskere (74,8) og finner (74,7).
Dette er en kommentar til de ondskapsfulle angrepene på de israelske
jødene som sammenlikner dem med nazister og snakker om “folkemord”
m. m. på arabere. Det er fjernt fra sannheten, også i forhold
til palestinerne på Vestbredden og i Gaza. Israelere flest ser fram
til den dagen da de får leve i varig fred med sine arabiske naboer,
og hjelper dem gjerne både til helse og velstand. Vi viser til artikkelen
Like
før bråket om hvordan forholdene var mellom israelere
og palestinere like før palestinerne startet sin intifada i september
2000
Holdningsendring påkrevd
Denne artikkelen bygger på en artikkel av Amnon Rubinstein i den israelske
avisen Ha’aretz 6. mars 2003.
Rubinstein nevner at dersom de gjenværende forskjellene i helsetilstand
skal overvinnes, krever det en holdningsendring i den arabiske befolkningen
selv: De må slutte med at nære slektninger gifter seg med hverandre
(noe som fører til en del arvelige sykdommer), de må redusere fødselsraten
(barnetallet er til dels ekstremt høyt i store deler av den arabiske
befolkningen) og gjøre slutt på polygami (flerkoneri) blant beduinene
i Nege.
For vår egen del vil vi tilføye en faktor som nok kunne bedret
livskvaliteten for Israels arabere (og deres norske venner) merkbart: En reduksjon
av den omfattende sutringen, og en økning av takknemlighet for det som
er godt i Israel. Ingen folkegruppe i verden kan ha høyere levealder
enn danskene uten at de har mye de burde være glad for, spesielt ikke
når alle nabolandene ligger mye dårligere an!
print