I det senere har de skyhøye boligprisene i Israel vært en viktig sak i debatten. Yedioth Aharnoth gir 18. mars noen sammenligninger som kan gi et bilde:
Israel er medlem av OECD, organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, stort sett rike land. I forhold til gjennomsnittet i OECD er israelske boligpriser dobbelt så høye.
For å kjøpe en femroms leilighet, må en gjennomsnitts-israeler bruke 191 månedslønner. En franskmann må bruke 90 månedslønner, en brite 71, en amerikaner 60 og en tysker 54. Og så står det at en svenske får en femroms leilighet for bare 30 månedslønner. Norge er ikke nevnt i vår kilde.
I Israel er det kultur for å eie og ikke leie sin bolig. Omtrent to tredeler av israelerne eier nå sin bolig. Men stadig flere unge sier at de ikke vet hvordan de skal kunne kjøpe en bolig. Men dersom man kommer til at man har råd, sitter man med enorme lån som skal betales på 25 eller 30 år. Det går i og for seg greit, men bare så lenge man beholder jobben. Mister man jobben, kan man gå ned fra et middelklasseliv til ren fattigdom på kort tid.
Et av hovedproblemene er mangel på byggeklare tomter. Og så er det altfor lang saksbehandlingstid i byggesaker generelt. Mange legger hovedskylda på sommel og rot i det offentlige.
På IBAs dagsrevy mandag 24. mars 2014 sa en professor at hun kjente til enslige mødre med flere barn og minimumslønn som bruker 63 % av lønna på å betale på boliglånet.
I Jerusalem får man knapt en leilighet med tre soverom for mindre enn 3 millioner kroner. Å leie er også spinndyrt.
Slippe moms
Finansminister Lapid har nå foreslått at noen av dem som kjøper sin første bolig, skal få slippe å betale moms på den. I Israel er momsen 18 %, her i Norge er den 25 %. For å få nyte godt av ordningen, må paret ha minst ett barn, minst en av dem må ha gjort militærtjeneste eller siviltjeneste, de må bo i Israel og de må godta at de må bo i leiligheten i minst fem år før de kan selge den.
Punktet med militærtjeneste er kontroversielt. Det betyr at få arabiske ungdommer, og få ultra-ortodokse, vil nyte godt av ordningen. Noen regner det som urettferdig, enkelte sier til og med rasistisk. Men de synes kanskje ikke det er urettferdig at noen kan være i full jobb mens andre må gjøre 3-4 års militærtjeneste, og siden årlige «rep»-tjenestes, totalt blir det vel 4-6 år.
Det har også vært strid om andre sider ved Lapids forslag. Det vil rimeligvis øke etterspørselen fra de gruppene som nyter godt av tiltakene. Det betyr at det blir færre boliger igjen til alle andre, og mange frykter at prisene heller vil øke enn falle.
På IBAs dagsrevy mandag 24. mars 2014 kommer melding om at Lapids forslag er vedtatt og at en komité skal komme med flere forslag i løpet av få måneder til å løse boligkrisen. Mange sier at det eneste som egentlig nytter, er å få bygget langt flere boliger og kanskje også utnytte eksisterende bygningsmasse bedre.
Andre artikler om dette sakskomplekset, finner du her, her og her.
