Aqsa-moskeen?
Publisert: Torsdag 28. februar 2008
Av Olav V. Landsverk


1. januar 1973: Postverket i Jemen begynte det nye året med å utgi tre frimerker i forbindelse med BRANNEN I AQSA-MOSKEEN - 2-ÅRS-MINNE. To år? Merkene utkom nesten tre og et halvt år etter brannen! Aqsa-moskeen? Den blå, åttekantete bygningen med den gylne kuppelen er slett ikke Aqsa-moskeen, men Klippedomen!

Koranens 17. kapittel begynner slik: "Lovpriset være Ham [Allah], som om natten førte sin tjener [Muhammed] fra den hellige moské til den fjerneste moské." Den fjerneste moské, arabisk: masdsjid al-aqsa, har vært tolket som Medina; i dette verset lover Allah å føre Muhammed fra Mekka til Medina. Men den tolkningen som er blitt stående, er at det dreier seg om Jerusalem, som var (den første) bønneretningen, og særlig Tempelplassen, selv om tempelet forlengst var ødelagt. Og på selve himmelfartsstedet ble Klippedomen ("Omarmoskeen") - Qubbat a'Sakhra - reist. Selve Tempelplassen med sine muslimske helligdommer kaller araberne i dag Haram a'Sjarif - Den fornemste helligdommen. Helt syd plassen ble så Aqsa-moskeen reist, der den bysantiske Maria-basilikaen hadde stått.

Er det skjedd en forveksling mellom a'Sakhra og al-Aqsa? Kan man bomme med over ett på når den kriminelle brannen skjedde, kan man kanskje også bomme med 125 meter på hvor det brant? Men det er lite trolig at Klippedomen skulle være avbildet ved et rent mistak. Den er jo den mest kjente islamske bygningen i Jerusalem; den ble avbildet på osmanske merker så tidlig som i 1919. Klippedomen med den forkylte kuppelen er selve symbolet på det arabiske og muslimske Jerusalem. Det er trolig grunnen til at den er avbildet; det gjør den sionistiske brannstiftingen mer alvorlig. Aqsa-moskeen har et langt mer anonymt utseende, med en midre, blygrå kuppel, som ikke er så egnet til propaganda.



I islams periferi ligger Malaysia, som utgav to merker i 1978 og to i 1982 til støtte FOR PALESTINAS FRIHET. Merkene viser symbolet for det ufri Jerusalem og Palestina, Klippedomen, men teksten viser til Aqsa-moskeen. - Også i islams utkant kan aversjonen være stor mot det som kan vekke sympati for Israel og jødene: I følge NTB-Reuters har Malaysia forbudt Steven Spielbergs film Schindlers liste.

I 1980 utgav det islamsk-tyrkiske Kypros to merker i SOLIDARITET MED DET PALESTINSKE FOLK, symbolisert ved den gylne domen over klippen i Quds (Jerusalem), Klippedomen kalt Aqsa-moskeen.




Kjøp israelske varer!
Kjøp israelske varer! | Umoralske boikottaksjoner

Besøk Israel!
Besøk Israel!

Slik kan du hjelpe Israel!
Slik kan du hjelpe Israel

Palestina
Kampen for Palestina | De selvstyrte palestinske områdene | Tostats-løsning?

Terrorkrigen mot Israel
Terrorkrigen mot Israel

Islam, Israel og jødene
Islam, Israel og jødene | Den arabiske verden

Golan og Syria
Golan-høydene | Syria

Iran
Iran | Hamas | Gaza-stripen

Hizbollah
Hizbollah | Libanon

Jordan
Jordan | Egypt | Irak

Jerusalem
Jerusalem

Rakett-trussel
Rakett-trussel og rakettforsvar

Krigen mot Hizbollah Krigen mot Hizbollah 2006 | Winograd

Vestbredden
Vestbredden | Bosettere | Seksdagerskrigen

Israel og USA
Israel og USA

Israel og Norge
Israel og Norge | Norsk bistand | Israel og Europa

Mahmoud Abbas
Mahmoud Abbas | Yasser Arafat

Holocaust Holocaust

Slik startet intifadaen
Slik startet intifadaen

Fødselsåret 1948
Fødselsåret 1948 | Jødenes historie

Kvinner i Midtøsten
Kvinner i Midtøsten

Med Israel for fred

Klikk for å bli medlem!

Ny bruker? | Om miff.no | Lenkesamling
Forumet Porten | Facebook | Twitter
 
Obama har lært av Israel
Hvorfor måtte Israel utvikle atomvåpen?
Irael fulgte krigens regler
Netanyahus tale i FN








Israelske vitser
Israelske vitser

Historisk tidslinje
Historisk tidslinje

Kart over Israel, Gaza, Vestbredden
Kart

Resolusjoner og avtaler
Resolusjoner og avtaler

Kibbutz
Kibbutz | Natur

Ehud Olmert
Ehud Olmert | Ariel Sharon | Yitzhak Rabin

Demokratiet Israel
Demokratiet Israel | Politikk i Israel

IDF De israelske forsvarsstyrkene

Jødedom
Jødedom

Israel er en suksess
Israel er en suksess

Zionismen
Zionismen og Theodor Herzl

Israelsk samfunnsliv
Israelsk samfunnsliv | Økonomi