Brannen i Aqsa-moskeen
Publisert: Fredag 15. februar 2008
Av Olav V. Landsverk
Syd på Tempelplassen i Jerusalem ligger al-Aqsa. Moskeen har til dels korintiske søyler og minner om en tidlig kristen basilika. Den ligger da også der hvor keiser Justinan ca. 540 hadde bygd en kirke til jomfru Marias ære. Al-Aqsa kan være en direkte fortsettelse av kirken, eller den er bygd ca. 700 på Maria-basilikaens ruiner.
Om morgenen 21. august 1969 ruslet en australsk turist, Michael Rohan, inn i Aqsa-moskeen. Han var medlem av sekten Church of God, og med åpenbarings visshet trodde han at å ødelegge moskeen ville fremskynde Jesu gjenkomst. Han entret tauet foran prekestolen på nordveggen og fant fram filler dynket i petroleum. Prekestolen var juvelen i moskeen, reist av selveste Saladin etter at han i 1187 hadde erobret Jerusalem fra korsfarerne. Få minutter etter at Rohan hadde forlatt moskeen, ble brannen oppdaget.
Brannslokningsutstyret i al-Aqsa var dårlig. De ansvarlige hadde ikke
sett noen grunn til å forbedre det; Allah er mektig og vil beskytte
stedet, var begrunnelsen. Og det utstyret som fantes, hadde vaktene ikke fått
opplæring i å bruke.
Menn som har gjort tjeneste i moskeen i 30-40 år, skriker og løper
forvirrede og fortvilte hit og dit, ute av stand til å gjøre
noe. Verdifull tid går tapt, og flammene sprer seg.
Det blir tilkalt flere brannkorps, som består av både jøder,
muslimer og kristne, men folk strømmer til og gjør slokningsarbeidet
vanskelig. Opphissede mennesker sender regn av steiner over konstablene; det
lyder rop om at jødene har satt fyr på moskeen, og at brannkorpsene
pøser på bensin for å sette fart i brannen. Flere brannmenn
kommer til skade i tumultene.
I menneskemengden er det òg noen som forsøker å hjelpe,
men de blir møtt av mobbens raseri og beskyldt for å være
ildspåsettere.
To dager etter brannen ble Michael Rohan arrestert, og det ble fastslått
at han var sinnssyk (paranoisk schizofreni).
Arabiske statsledere ville ikke nøye seg med den forklaringen som
kom fram i en israelsk rettssal. De hadde svaret klart på forhånd:
Rohan var bare en hjelpegutt - de virkelige ildspåsetterne var jødene,
slik som folkehopens dom hadde lydt.
Knapt er ilden i moskeen dødd ut før flammende appeller slynges
ut fra arabiske hovedsteder. Fra Arafats al-Fatah lyder det: Muslimer,
hva venter dere på? Sionistene brenner deres helligdommer. Hvordan kan
dere se Profeten i ansiktet?
Statsministeren i Jordan, Bahjat Talhuni, erklærer at brannen er en
ny israelsk aggresjon, og kong Hussein oppfordrer de arabiske statssjefene
til å legge vekk alle stridigheter: På denne sorte dag ber
jeg dere alle inntrengende om å samarbeide og redde Jerusalem fra israelsk
okkupasjon.
Fra Kairo lyder de samme tonene. I Saudi-Arabia oppfordrer kong Faisal til
dsjihad, hellig krig, mot Israel, en krig der Allah har lovet seier til de
troende; en fredelig løsning på konflikten er meningsløs.
Oppfordringen kommer dagen etter brannen, på en fredag, og verdens millioner
av muslimer søker til moskeene for å nedkalle Guds vrede over
de jødiske imperialistene. Også i Moskva Radio får en muslim
slippe til: Jødene ønsker å eliminere araberne som
nasjon og islam som religion.
25. - 26. august satt Den arabiske liga i krisemøte i Kairo, og den
krevde at Sikkerhetsrådet i FN skulle ta opp Aqsa-brannen.
1. september gjorde brannen sin virkning i Libya. Den vestligorienterte kong
Idris var på rekreasjonstur til Tyrkia; kaptein Qadhafi ble tent av
revolusjonsgløden for islams sak og nyttet høvet til statskupp.
Midt i september måned kom den ønskede fordømmelsen fra
FN.
21. - 23. desember ble neste toppmøte holdt i Rabat, Marokko. Møtet
anbefalte at 21. august hvert år skulle feires som Aqsa-dagen. Libyas
nye leder var til stede og lovet å mobilisere alle landets ressurser
for å styrke kampen mot Israel; statlige bevilgninger, ekstraskatter
og frivillige gaver skulle danne et libysk fond til dsjihad.
 21.
desember 1969 utgav Royalist-Jemen de første merkene, alle med
tilleggsverdi for UTBEDRING OG RESTAURERING AV AQSA-MOSKEEN I ARABISK
JERUSALEM. Den høyeste valøren har avbildet Saladins
prekestol. Det er heller tvilsomt om tilleggsverdien på merkene
ble brukt til restaurering, merker som var mer beregnet til propaganda
for imamen enn til porto.(I 1962 var Jemen blitt proklamert som republikk, og samme år ble det nye styret anerkjent av FN. Imamen flyktet nordvestover, bekjempet republikanerne - og forsatte fram til 1970 å utgi rojalist-frimerker). |
Den første Aqsa-dagen, 21. august 1970, ble feiret med to frimerker i Egypt: ETTÅRSMINNET FOR BRANNEN I AQSA-MOSKEEN.
Samme dag utgav også Syria to merker, men med en noe skarpere tekst: DEN KRIMINELLE BRANNEN I AQSA-MOSKEEN 21.8.1969. Den kriminelle ildspåsetteren var selvfølgelig ikke Rohan, men den staten som hadde herredømmet over og ansvaret for moskeen. Budskapet skulle spres utenfor Syrias grenser i form av luftpost.
26. - 28. desember ble det holdt en ny islamsk konferanse. Hovedårsaken
til at utenriksministrene møttes i Pakistan, var igjen brannen. Møtet
i Karachi bekreftet anbefalingen fra Rabat og ble minnet med et merke som
viser BRANNEN I AQSA-MOSKEEN (21.8.69).
 Libanons
to merker på toårsdagen er svært nøkterne. Ikke
noen flammende moské er avbildet, ingen tekst om brann og kriminalitet,
bare et ornament og AL AQSA - FLYPOST. |
Jordan, der både monark og minister var svært raske til å
fordømme den israelske aggresjonen, ventet med merkene helt til Aqsadagen
i 1972. Men da kom tre forskjellige merker.
Laveste verdi forteller om AL-AQSA - MOSKÉEN I FANGENSKAP og
viser et bilde der helligdommen ikke brenner.
At "fangevokteren" Israel står bak brannen, forteller neste
merke: DEN KRIMINELLE BRANNEN I AQSA-MOSKÉEN.
Høyeste verdi viser hva som må til - dsjihad: AQSA-MOSKÉEN
SKAL BEFRIS. De greske søylene i interiøret avspeiler moskeens
bysantinske røtter.
I 1985 utgav Jordan et rent avgiftsfrimerke som obligatorisk tilleggsporto
for RESTAURERING AV AQSA-MOSKEEN. I 2007 var en ny prekestol på
plass, en kopi av Saladins og bekostet av kong Abdullah II av Jordan.
Brannen i 1969 var ikke den første i al-Aqsa. Også i 1963, da
moskéen var på ansvarlige, jordanske hender, brant det. Men selvransakelsen
uteble, anklagene fra andre islamske land kom ikke, og fordømmelse
i FN var ikke aktuelt. Minnefrimerkene uteble også - og brannvernutstyret
ble som før.
I 1963 skjedde brannen til tross for at helligdommen var under herredømme
av de rettmessige eiere. I 1973 brant det på grunn av at sionistene
hadde overherredømmet. Michael Rohan figurerer i senere propaganda
som jøden Rohan:
Palestine Chronicle er ikke noe ekstremt arabisk nyhetsorgan, men
har profilerte personer som Hanan Ashrawi og Noam Chomsky som æresmedlemmer
i redaksjonen. 22. august 2001 hadde nettavisen denne
artikkelen:
"32 år siden brannen i al-Aqsa: Israels diskriminering av
ikke jøder fortsetter
MiddleEastWire.com: Washington, DC - Morgendagen markerer 32-årsminnet
for brannen i al-Aqsa, som ble påtent av ekstremisten Michael Rohan.
Rohan, en australsk jøde, satte fyr på moskeen, brente Saladins
prekestol og ødela omtrent en tredjedel av moskeen. Israels okkupasjonsstyrker
kuttet av vannforsyningen og hindret brannbiler i å komme til og slukke
brannen."
|
Copyright
© Med Israel for fred
Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no. |
