Palestinadagen III
Publisert: Onsdag 17. september 2008
Av Olav V. Landsverk


15. mai ble fra 1961 til 1972 markert filatelistisk som Palestinadagen av Egypt, Syria, Kuwait og Syd-Jemen. Innholdet dreide seg om flyktningene og kamp for å befri Palestina. For å internasjonalisere saken brukte Egypt FN-dagen i elleve år, 1968-78, til merker som støttet de palestinsk-arabiske flyktningene; de første merkene for Palestinadagen II ble utgitt av Kuwait i 1967.


I 1977 vedtok Generalforsamlingen i FN at Palestina-araberne skulle få sin egen offisielle dag. Valget falt på 29. november, dagen da FN 30 år tidligere hadde vedtatt delingsplanen for Palestina. Vedtaket kan sees som en protest mot delingsplanen og som en videreføring av vedtaket i 1975, da sionisme ble likestilt med rasisme. 29. november 1979 utkom de første merkene for å markere denne tredje Palestinadagen. Merkene fra Egypt, Kuwait og Libya er identiske, med motiv i FNs ånd: En figur kledd i PLO-flagget løfter fredsduen og frihetsfakkelen opp foran FN-emblemet. Teksten dreier seg ikke lenger om Palestina-flyktningene, men om det palestinske folk: INTERNASJONAL DAG FOR SOLIDARITET MED DET PALESTINSKE FOLK.


FN-dagen som Palestinadagen II ble markert av bare Egypt og Kuwait, men på 29. november kom også Irak med INTERNASJONAL DAG FOR SAMARBEID MED DET PALESTINSKE FOLK. Deler av motivet er velbrukt: Flyktning bak piggtråd, samt PLO-flagget og et blødende kart over Palestina; de fem knyttenevene i forskjellige farger er uttrykk for det internasjonale samarbeidet - de fem verdensdelene? - for å befri landet.


Dagen ble ekstra internasjonal i 1980 ved at et ikke-islamsk land feiret den. Gresk Kypros hyldet den med symboler på fred, duer og olivengren, foruten to silhuetter.


Iraks to merker fra 1980 minner om dem fra 1979: De fem knyttnevene er blitt til fem angripende soldater som skal befri Klippedomen, avbildet på palestinakartet, og alt det den står for.


Egypts merker på Palestinadagen uteble noen år fremover, men Kuwait, med flere hundre tusen palestinske fremmedarbeidere, støttet jevnlig opp med merker. Motivet fra 1980 er selve symbolet på palestinsk-araberne: Klippedomen.


På Marokkos merke fra 1981 er det stort samsvar mellom motivet og den vanlige teksten på Palestinadagens merker: Internasjonal (globus) solidaritet (håndtrykk) med muslimene/ araberne (Klippedomen) i Palestina (kart).


Tunisias merke fra 1982 minner om Marokkos 1981, håndtrykk, og merkene fra 1979, PLO-flagget. Det nye er keffiaen, som er et vanlig arabisk hodeplagg, men er blitt et symbol for palestinerne, særlig pga. Arafats stadige bruk.


Kuwait 1983: I fredsduens øye er en palestiner på bakgrunn av en globus; keffiaen danner et palestinakart.


Kuwait 1984 : Sionismen slavebinder palestinerne - som skal frigjøres: To knyttnever bryter den sionistiske davidstjernen rundt Palestina.


Kuwait 1985 : PLO-flagget danner et palestinakart på en globus i en ramme som dels består av PLO-flagg. De fem sammenkjedede ringene virker som en allusjon på OL-ringene og kan (som Irak 1979) henspille på de fem verdensdelene.



Libyas merker utviklet seg i fredelig retning. Merket fra 1984 avbilder merket fra 1982, due og gevær over globusen, og 1983, due over palestinakart på globusen. 1985: Over et hvitt palestinakart slippes tre hvite duer fra fire par åpne hender. Hendene har noe forskjellig hudfarge og understreker dermed det internasjonale mangfoldet i samarbeidet.


Det siste merket på Palestinadagen III ble utgitt av Kuwait i 1988, med tradisjonelt motiv: Palestinakart og globus.




Kjøp israelske varer!
Kjøp israelske varer! | Umoralske boikottaksjoner

Besøk Israel!
Besøk Israel!

Slik kan du hjelpe Israel!
Slik kan du hjelpe Israel

Palestina
Kampen for Palestina | De selvstyrte palestinske områdene | Tostats-løsning?

Terrorkrigen mot Israel
Terrorkrigen mot Israel

Islam, Israel og jødene
Islam, Israel og jødene | Den arabiske verden

Golan og Syria
Golan-høydene | Syria

Iran
Iran | Hamas | Gaza-stripen

Hizbollah
Hizbollah | Libanon

Jordan
Jordan | Egypt | Irak

Jerusalem
Jerusalem

Rakett-trussel
Rakett-trussel og rakettforsvar

Krigen mot Hizbollah Krigen mot Hizbollah 2006 | Winograd

Vestbredden
Vestbredden | Bosettere | Seksdagerskrigen

Israel og USA
Israel og USA

Israel og Norge
Israel og Norge | Norsk bistand | Israel og Europa

Mahmoud Abbas
Mahmoud Abbas | Yasser Arafat

Holocaust Holocaust

Slik startet intifadaen
Slik startet intifadaen

Fødselsåret 1948
Fødselsåret 1948 | Jødenes historie

Kvinner i Midtøsten
Kvinner i Midtøsten

Med Israel for fred

Klikk for å bli medlem!

Ny bruker? | Om miff.no | Lenkesamling
Forumet Porten | Facebook | Twitter
 
Obama har lært av Israel
Hvorfor måtte Israel utvikle atomvåpen?
Irael fulgte krigens regler
Netanyahus tale i FN








Israelske vitser
Israelske vitser

Historisk tidslinje
Historisk tidslinje

Kart over Israel, Gaza, Vestbredden
Kart

Resolusjoner og avtaler
Resolusjoner og avtaler

Kibbutz
Kibbutz | Natur

Ehud Olmert
Ehud Olmert | Ariel Sharon | Yitzhak Rabin

Demokratiet Israel
Demokratiet Israel | Politikk i Israel

IDF De israelske forsvarsstyrkene

Jødedom
Jødedom

Israel er en suksess
Israel er en suksess

Zionismen
Zionismen og Theodor Herzl

Israelsk samfunnsliv
Israelsk samfunnsliv | Økonomi