Seksdagerkrigen 1967
Publisert: Tirsdag 11. desember 2007
Av Olav V. Landsverk
1967 hadde til å begynne med ikke skilt
seg noe ut fra foregående år: Bombardement fra Golan, gerilja-angrep
fra Vestbredden og raid fra Gaza
forbi FN-styrkene - og israelske gjengjeldelsesaksjoner. TEMA:
Seksdagerskrigen 196714. mai ble situasjonen alvorlig: Nasser mobiliserte. 16. mai drog egyptiske styrker østover i Sinai. Nasser gav FN-styrkene ordre om å trekke seg ut, og general-sekretær U Thant adlød. Og budskapet som fulgte, var av samme kaliber som i 1948 og 1956: 18. mai, melding fra Kairo Radio: "Fra i dag finnes ikke lenger noen internasjonal sikkerhetsstyrke til å beskytte Israel. Vår tålmodighet er slutt. Vi skal ikke lenger anklage Israel i FN. Den eneste metoden vi skal bruke mot Israel, er en total krig, den som vil føre til at sionismen blir utslettet." 20. mai var 100.000 mann og 1000 tanks konsentrert i Sinai langs grensa mot Israel. Syrias forsvarsminister Hafez Assad forsikret: "Våre styrker er nå helt rede til ikke bare å avvise aggresjon, men til å iverksette selve befrielsen og få slutt på sionistnærværet i det arabiske hjemland." 22. mai: Egyptisk blokade av Aqababukta uten inngripen fra garantimaktene, FN, USA og Frankrike. Krigen er et faktum - spørsmålet er hvem som vil løsne det første skuddet. Foreløpig består Nassers kanonade av ord: "Vi er i en konfrontasjon med Israel. I motsetning til hva som hendte i 1956 da Frankrike og Storbritannia stod ved dets side, er Israel i dag ikke støttet av noen europeisk makt … Jødene truet med å føre krig; jeg svarer: Velkommen, vi er rede til krig." 30. mai undertegnet kong Hussein en pakt med Nasser, som få uker før hadde kalt kongen en imperialistlakei. 1. juni gløder PLOs leder, Ahmed Sjuqeiri, for krigen: "Dette
er en kamp for hjemlandet - det er enten oss eller israelerne. Det finnes
ingen mellomting. Jødene i Palestina må dra. Vi skal hjelpe
dem å reise til sine tidligere hjem. Enhver av den gamle palestinsk-jødiske
befolkningen som overlever, kan bli. Men jeg regner ikke med at noen
av dem vil overleve." |
 Snaue to uker etter krigens slutt, 22. juni 1967, utgav Egypt (UAR) et frimerke der landets store leder vinker til massene. Merket gir inntrykk av at seierherren Nasser mottar folkemengdens hyldest for å kjempe videre med ARABISK SOLIDARITET FOR FORSVAR AV PALESTINA. Kartet viser, tross hyldesten, at krigen endte med nederlag for Egypt: Gaza-strimmelen er ikke mer markert som eget område, men tegnet inn som en del av sioniststaten. Pussig nok er Vestbredden, som også gikk tapt, markert som fortsatt del av Jordan. |
 7.
juni 1987, på dagen 20 år etter at Israel inntok Øst-Jerusalem,
markerte Kuwait at AL QUDS (JERUSALEM) ER EN ARABISK BY. |
|
Copyright
© Med Israel for fred
Artikler kan fritt gjengis dersom man oppgir referanse til www.miff.no. |
