 TEMASIDE: Israelske bosetninger I Norge og andre land vil mange si at alle jødiske bosetninger på Vestbredden er ulovlige per definisjon. Men det er ikke den vanlige oppfatningen i Israel. Alle zionistiske partier, både på høyre- og venstresiden, har vært med på bosetninger, og i det minste sett gjennom fingrene med bosetninger som er ulovlige også ifølge israelske regler. Unntaket er Meretz-partiet, som hele tiden vært negative til bosetningene. 
Israelernes
syn på bosetningeneEvakuering fra Gaza-stripen 2005 Så lenge Israel hadde bosetninger på Gaza-stripen, ble også disse fordømt. De israelske bosetningene er det største hinderet for fred, argumenterer mange palestinske talsmenn. I 2005 evakuerte Israel alle bosetninger på Gaza-stripen, samt fire bosetninger nord på Vestbredden. Når denne oppdateringen blir gjort (januar 2007), har det ikke ført til fred. Nesten daglig blir israelske tettsteder bombardert med terror-raketter fra Gaza-stripen. Hamas og andre palestinske terrororganisasjoner har stått bak en rekke angrepsforsøk inn i Israel fra Gaza-stripen. Planene om en storstilt evakuering av bosetninger på Vestbredden, Konvergens-planen, ble endelig lagt på is av den israelske regjering etter Hizbollahs angrep mot Israel sommeren 2006. 
Andre temasiderTemaside sist oppdatert: 27.08.2010
Israelernes syn på bosetningene Dersom en reell fred skulle bli en reell mulighet, tyder det meste på at et stort flertall i Israel vil ta de politiske belastningene det er å oppgi mange bosetninger og sørge for at de jødiske innbyggerne der får flytte til Israel. Her er noen hovedsynspunkter i den israelske befolkningen med hensyn til bosetningene: a) En liten del av israelere mener at den praktiske politikken i Israel skal være styrt av løfter og profetier i Bibelen. Slik de forstår dette, har Gud lovt Israels folk hele landet fra elven Jordan til Middelhavet og kanskje enda mer. For noen av disse er det en hellig plikt å bosette seg i deler av landet hvor det tidligere ikke bodde jøder. b) Ganske mange i Israel mener at gjeldende folkerett med hensyn til Vestbredden, er det som ble vedtatt i fredsslutningen etter 1. verdenskrig i San Remo-konferansen i 1920. Etter deres oppfatning legger det hele Palestina åpent for jødisk innvandring, særlig på statsjord. Antakelig mener et flertall i Israel at jødene egentlig har rett til å bo i hele Palestina, men flertallet synes ikke det er klokt å gjøre bruk av den retten når det fører til unødige konflikter eller hindrer en fredsløsning. c) Andre, særlig i Arbeiderpartiet, har støttet bosetninger som kan sies å ha en militær betydning i forhold til et eventuelt stor-angrep på Israel fra øst, men har vært skeptiske til bosetninger nær områder som er tett befolket av palestinere. d) Ganske mange israelske jøder hater bosettere og bosetninger. For det første er bosetningene et pengesluk, for det andre koster det livet til mange soldater å beskytte dem. For det tredje opptrer en del bosettere på en måte som også mange israelere opplever som unødig provoserende.
"Bosetningene"
øker
"Fred
nå" om bosetningene
UNDERSØKELSE: Penger kan ikke få bosetterne til å flytte Bare et lite mindretall av bosetterne på Vestbredden som bor øst for sikkerhetsbarrieren vil flytte frivillig dersom regjeringen gir dem økonomisk erstatning. Det viser en undersøkelse blant bosetterne som gjengis av nyhetsbyrået AP. Kun 11 prosent sier seg villig til å flytte dersom de får kompensasjon lik markedsverdien av huset sitt. Dersom erstatningssummen dobles, er det fortsatt 76 prosent som nekter å flytte. Andelen flyttevillige øker kun med seks prosentpoeng, til 17 prosent. Ikke-religiøse bosettere, som flyttet til Vestbredden først og fremst for å få billig bolig, er mer villige til å ta imot erstatning for å flytte enn religiøse bosettere. 41 prosent av ikke-religiøse bosettere sier seg villig til å flytte for en kompensasjon som er dobbelt så stor som dagens markedsverdi på eiendommen. Mer enn to tredeler av de 270.000 israelerne på Vestbredden bor i bosetningsblokker vest for sikkerhetsbarrieren. Israel ønsker å beholde disse områdene etter en eventuell fredsavtale som danner grunnlaget for etablering av en palestinsk stat. I vår kildeartikkel fra AP og Jerusalem Post kommer det ikke frem om bosettere vest for sikkerhetsbarrieren deltok i undersøkelsen.
 BOSETTERE PÅ VESTBREDDEN: Ultraortodokse byer står for halve befolkningsveksten De ultraortodokse tettstedene stod for nesten halvparten av den totale veksten i bosettere på Vestbredden fra juni 2006 til juni 2007. Totalt økte antallet israelere øst for den grønne linje med 5,45 prosent, fra 260.932 til 275.156. Dersom man holder de ultraortodokse byene utenom, er befolkningsveksten blant bosetterne 3,7 prosent - bare 0,2 prosentpoeng over det som blir ansett som "naturlig vekst", melder Nadav Shragai i Ha'aretz. Ved utgangen av juni bodde 72.106 av bosetterne på Vestbredden i de ultraortodokse tettstedene Beitar Ilit, Modi'in Ilit og Kochav Yaakov, i følge tall fra innenriksdepartementet. De fleste av de ultraortodokse jødene bor ikke på Vestbredden av ideologiske årsaker. Det er stort sett snakk om unge familier som har slått seg ned i disse områdene på grunn av de høye boligprisene i Jerusalem og Bnei Brak. I Beitar Ilit utgjør barn 63 prosent av befolkningen. Ultraortodokse rabbier regner med at de tre tettstedene vil bli inkludert i Israel i en fremtidig fredsavtale.
BOSETTERNES MENINGER: Forventer nye tilbaketrekninger 93 prosent av israelerne som bor på Vestbredden, øst for våpenhvile-linjen fra 1949, tror det blir nye ensidige tilbaketrekninger dersom Ehud Olmert blir statsminister etter valget i mars. Dersom Likud-leder Benjamin Netanyahu blir ny regjeringssjef, kommer også han til å gjennomføre en adskillelsesplan nummer to, tror et flertall på 55 prosent. 49 prosent av bosetterne er villig til å forlate sine hjem dersom de får økonomisk kompensasjon, mens 47 prosent motsetter seg en hver form for ny tilbaketrekning. Selv om 42 prosent av bosetterne ser "en mulighet for borgerkrig", ser 66 prosent av dem på folk fra Tel Aviv som "brødre". Bare 29 prosent føler at de er fremmedgjort fra resten av det israelske samfunnet. 54 prosent regner med at nye evakueringer vil bli mer voldelige enn tidligere. De nasjonalreligiøse partiene National Union og NRP har til sammen støtte fra 32 prosent av bosetterne. Likud og Kadima kommer som nummer to og tre, med 13,6 og 12,5 prosent i oppslutning. Arbeiderpartiet får bare 3,6 prosent av bosetter-stemmene, i følge meningsmålingen som er publisert av Yedioth Aharonoth.
STATSMINISTER ARIEL SHARON: - Jeg har bygd mer i bosetninger enn noen annen statsminister Statsminister Ariel Sharon skrøt av sin innsats med å bygge ut de israelske bosetningene på Vestbredden tirsdag. - Alle Israels statsministre har bygd ut i bosetningsblokkene, men jeg har bygd mer enn noen av dem, heter det i sitatet som gjengis av Yedioth Aharonoth. I august skal forsvarsminister Shaul Mofaz ha gitt godkjennelse til 117 nye boliger i Ariel. De lokale myndighetene i Ariel har planer om å bygge ut 3.000 nye boliger, men at dette er aktuelt å realisere blir avvist av regjerings- og sikkerhetskilder, skriver Ha'aretz. I dag har Ariel omkring 17.500 innbyggere. Utvidelsesplanene vil nesten doble innbyggertallet. Haim Ramon fra Arbeiderpartiet spådde at utvidelsen vil høste kritikk i det internasjonale samfunnet, skriver Jerusalem Post. Limor Livnat fra Likud mener Israel bør bruke muligheten etter tilbaketrekningen fra Gaza-stripen til å bygge ut bosetningene på Vestbredden, til tross for mostand fra Washington. - Vi bør kreve av amerikanerne at de ikke presser oss på dette området, sa Livnat.
|
 |
 Gjengir ulike israelske syn MIFF som organisasjon ser det ikke som sin oppgave å mene noe om saker som det er uenighet om blant de store gruppene og partiene i Israel. Vi gjengir ulike syn, så får våre medlemmer og lesere trekke konklusjonene selv. Som organisasjon stiller vi oss f. eks. nøytral til jødiske bosetninger på Vestbredden, fordi det er sterkt omstridt i Israel. Vi konstaterer at et stort flertall i Israel er villige til å oppgi bosetningene i bytte for en ekte, varig fred. Problemet er at naboene ikke ser ut til å være villige til å inngå en slik fred.
Hva
står MIFF for?
Israelernes
syn på bosetningeneDersom en reell fred skulle bli en reell mulighet, tyder det meste på at et stort flertall i Israel vil ta de politiske belastningene det er å oppgi mange bosetninger og sørge for at de jødiske innbyggerne der får flytte til Israel.
 Bosetterne
på Gaza og VestbreddenNettstedet til organisasjonen for innbyggerne i "Yesha", Judea og Samaria, også kalt Vestbredden.
GamlaIsraelsk organisasjon som taler bosetternes sak, og fremholder viktigheten av jødisk tilstedeværelse på Golan, Judea, Samaria og Gaza. Høyreorientert.
 Israel
og VestbreddenIsraelere flest er villige til å oppgi kontrollen av store deler av Vestbredden i bytte mot en ekte fred. 
Sikkerhetsgjerdet
Tilbaketrekningen
fra Gaza og det nordlige Vestbredden, 2005
 Jerusalems strategiske betydning Dersom det kommer et angrep fra øst, kan det være avgjørende at Israel raskt får overført store troppestyrker fra kysten til Jordan-dalen. En eventuell rett Israel måtte få til å kjøre til Jordan-dalen gjennom palestinsk område, kan vise seg å ha liten betydning. I en krigssituasjon kan denne retten bli hindret av sabotasje og militær aktivitet fra palestinernes side.
Vestbredden
en festning
|
|
Hva skjer med byggestansen? Et flertall i den israelske regjering støtter å oppheve byggestansen i de store bosetningsblokkene, og videreføre den helt eller delvis i isolerte bosetninger.
Hvorfor er "naturlig vekst" så viktig? Hvorfor er den israelske regjeringen villig til å ofre godvilje hos Obama-administrasjonen for at nye ungdomskull med noen tusen bosettere skal få bosette seg i nærheten av sine foreldre i eksisterende bosetninger?
Bosetninger Israel vil beholde Hvis forhandlingene mellom Israel og PA kommer så langt at en realistisk fred blir innen rekkevidde, vil det bli harde forhandlinger om hvilke bosetninger Israel skal beholde.
 Beholde bosetninger President George W. Bush finner det "urealistisk å vente at resultatet av forhandlingene om endelig status vil bli en full og hel tilbakevending til våpenhvilelinjene fra 1949". Med andre ord: Det er urealistisk at Israel skal trekke seg tilbake fra alle bosetninger på Vestbredden.
 Nå er det ikke lenger rom for unnskyldninger. Statsminister Ehud Olmert må evakuere de ulovlige utpostene og mindre isolerte bosetninger på Vestbredden, mener Ha'aretz.
Bosetterne og andre israelere Yossi Elituv oppfordrer bosetterne til å tenke over om de egentlig har noe å tjene på å dyrke følelsen av å være urettferdig behandlet og i den grad gjøre seg selv til martyrer.
Ekstremist-grupper blant bosetterne er helt ute av kontroll. Fiendtligheten er rettet mot alle som har tilknytning til den israelske regjeringen.
Bosetningsdumheten- Mer enn noen gang før er bosetningene i dag en militær, økonomisk, politisk og moralsk belastning, mener Naomi Chazan fra det venstreorienterte Meretz-partiet (nå Yahad).
 I begynnelsen av desember la to israelske byråkrater ut et anbud på bygging av 307 boenheter i bydelen Har Homa i Øst-Jerusalem. Palestinske ledere reagerer kraftig, akkurat som de gjorde under den første Har Homa-striden for ti år siden.
De evakuerte fra Gaza Halvparten av bosetterne som ble evakuert fra Gaza-stripen er fortsatt arbeidsledige.
Amona: Over 200 skadet i konfrontasjon Det ble alvorlige voldsepisoder da tusenvis av politimenn og soldater fjernet protestanter fra ulovlige bygninger i utposten Amona.
Forslag
om nye bosetningerPalestinerne bygger ut bydeler og landsbyer i området mellom Jerusalem og Ma'aleh Adumim, og det kan lett bli slik at Ma'aleh Adumim blir avskåret fra Jerusalem. Slik "den væpnede kampen" har pågått nå i en årrekke, er det ikke gitt at israelere kan kjøre gjennom områder hvor det bor palestinere.  Planløshet,
reservetjeneste og bosetninger- Israelerne er dårlige til å planlegge, mener redaktør Amotz Asa-El i Jerusalem Post.
"Ulovlige
bosetninger"USA legger et økende press på statsminister Ariel Sharon for å få fjernet de ulovlige bosetningene på Vestbredden. Israel har lovet USA å fjerne utposter som er opprettet siden mars 2001. Sasson-rapporten, som er kommet ut i Israel, tar for seg disse utpostene, som stort sett er ganske små med mobile hjem (campingvogner).
Bygging
og byggestans i bosetningerI noen store bosetninger skjer det fortetting, andre steder er det bortimot fullstendig byggeforbud - strengere enn noen israelsk regjering tidligere har håndhevet. (05.09.04) Mange israelere mener disse to dokumentene til sammen gir Israel rett til å bosette jøder i de omstridte områdene, beholde deler av dem etter en fredsløsning og til å kreve ekte folkerettslig fred i bytte for de delene som man etter avtale gir fra seg.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||
