|
Det stemmer at mange israelske jøder overtok arabiske eiendommer etter 1948. Men det går begge veier. Titusener av muslimske arabere bor i hus som jøder etterlot i den arabiske verden. |
||
|
Flyktninger har ingen allmenn rett til å vende tilbake De siste hundre årene har det vært en lang rekke etniske rensninger i verden, hvor folk er blitt jaget og noen ganger massakrert ut fra etnisk-religiøse kriterier. SV, Sp og andre norske organisasjoner er bare opptatt av flyktningenes "rett til å vende tilbake" hvor det kan brukes til å sende jødene ut i hjemløshet igjen for nye århundrer.
Den vanlige praksis med hensyn til gamle flyktningeproblemer gir ikke de arabiske flyktningene noen slags "rett" til å vende tilbake til selve Israel. Dette gjelder særlig når det fortsatt pågår en konflikt og de opprinnelige bostedene er overtatt av jødiske flyktninger (mange fra arabiske land) som kom den andre veien. En talsmann for FNs høykommisær for flyktninger utdyper tre faktorer som forhindrer flyktninger å vende tilbake til områdene de kom fra. |
||||
TEMASIDE: Flyktninger i Midtøsten Like før og etter Israel ble opprettet i 1948 oppstod det to flyktningestrømmer. Den ene av palestinere ut av det som ble den jødiske staten. Den andre av jøder ut av den arabiske verden. Nesten alle jødene har flyktet fra de arabiske landene - etter århundrers diskriminering og til dels forfølgelse. Dette gjør det rimelig at Israel ligger i den arabiske verden. De jødiske flyktningene fra arabiske land er en av de glemte faktorene i Midtøsten-debatten. Fredsforhandlingene i Camp David sommeren 2000 brøt blant annet sammen fordi palestinerne nektet å oppgi kravet om 1948-flyktningenes (og deres etterkommere) "rett til å vende tilbake". Clintons siste fredsforslag skulle være helt uakseptabelt for Israel. I stedet var det palestinerne som avviste det, fordi (sier de) palestinerne har en "hellig rett" til å vende tilbake til Israel. Yassir Arafat startet og fortsatte ikke den nåværende intifadaen i september 2000 som et svar på israelsk okkupasjon, men på tross av at Israel var kommet med bindende tilbud om å gjøre slutt på denne okkupasjonen og tillate en palestinsk stat i bytte for en varig fred. Målet til palestinerne og arabiske land som er i krig med Israel er å tvinge gjennom returrett for 1948-flyktningene og deres etterkommere. Til sammen dreier det seg om mellom fire og seks millioner mennesker. En slik rett for palestinske flyktninger, vil føre til at Israel opphører som jødisk stat - araberne blir i flertall. Jødene vil, i så fall, være tilbake til den statusen de har hatt i århundrer: Overlatt til flertallets "nåde", konstant diskriminert og tidvis voldelig forfulgt - slik også andre etniske og religiøse minoriteter blir i den arabiske verden. Derfor blir alle "fredsplaner" som inneholder krav om tilbakevendingsrett meningsløse. Noen hevder at under forhandlingene høsten 2000 gikk Arafat med på en sterk begrensning av flyktningenes "rett til å vende tilbake". Dette blir benektet av Israels daværende statsminister Ehud Barak og andre ledende israelere. Baraks fremstilling blir bekreftet av opplysninger i artikkelen: Situasjonen i dag er at palestinerne forlanger å få igjen alt de mistet i Israel da de flyktet, og rett til å vende tilbake. Men jødene er nødt til å ha noe i stedet for det de mistet - nemlig Israel. Og de er nødt til å være i flertall der, ellers er de tilbake til den håpløse situasjonen. Den vanlige praksis med hensyn til gamle flyktningeproblemer gir ikke de arabiske flyktningene noen slags "rett" til å vende tilbake til selve Israel. Sari Nusseibeh er eksempel på en moderat palestinsk leder som sier at palestinerne må oppgi drømmen om at 3,5 millioner palestinere skal ha noen rett til å vende tilbake til Israel innenfor grensene fra før 1967. For dette har Nusseibeh møtt kraftig motstand hos sine egne. Venstreorienterte forfattere som Amos Oz, A. B. Yehoshua og Meir Shalev har kjøpt annonseplass i en avis og oppfordret palestinerne til å oppgi sin "rett til å vende tilbake" til Israel før 1967. De innrømmer at hvis Israel skulle gå med på dette, ville det bety slutten på den jødiske staten. I artikkelen En palestinsk stat i hele Palestina konkluderes det slik: "Siden "rett til å vende tilbake" er et kode-uttrykk for at Israel skal ødelegges, er det klart at selv ikke det minste området med jødisk suverenitet vil bli godtatt [av araberne]." Israelerne på sin side, er forent i å avvise kravet om tilbakevendingsrett. Selv de mest profilerte duene betegner noe annet som "selvmord". RELATERTE TEMASIDER: EKSTERNE LENKER: Temaside sist oppdatert: 02.02.2010
Enorme erstatningskrav Palestinerne mener at dagens verdi av eiendommene araberne forlot i 1948, er på ca. 2.000 milliarder kroner, og vil legge den til grunn. Dersom man deler dette beløpet på de 700.000 menneskene som araberne mener flyktet i 1948, blir det 2,86 millioner pr. person. En familie på fem skulle altså få mer enn 14 millioner kroner! Og dette var folk som for de flestes vedkommende var analfabeter, leilendinger og fattige. Israel og det jødiske folket kan godta en hvilken som helst erstatningsordning overfor araberne. Betingelsen er naturligvis at de samme ordningene gjelder jødene også: Jødene skal få dagens markedsverdi av alle eiendommer jødene eide (både de som ble drept og de som flyktet), av bedrifter de måtte legge ned/oppgi/flykte fra, av all dem smerte og lidelse de led, osv. Dette gjelder jøder i hele Europa (øst og vest), i alle arabiske land, i Iran osv. Eiendommene til jødene som har flyktet fra de arabiske land er konfiskert.
FLYKTNINGELEDER I PA: "Rett til å vende tilbake" er en rød linje - De palestinske selvstyremyndighetene vil aldri gi opp retten til å vende tilbake for alle flyktningene til deres originale hjem i selve Israel, sa Zakariya al-Agha søndag. Al-Agha leder PLOs flyktningeavdeling. - Det vil ikke bli stabilitet i regionen før hver eneste flyktning føler at han har fått frihet til å vende tilbake til sitt hjem, sa Al-Agha. Palestinske ledere vil ikke inngå noen avtale med Israel som tar fra flyktningene deres rett til å vende tilbake. - Det er en rød linje som palestinske ledere ikke kan krysse, sa Al-Agha. Palestinerne krever en rett som ingen andre flyktningegrupper fra denne tiden har. (CM, 19.12.04) MAHMOUD ABBAS: - Palestinerne avviser Sharons uttalelser fullstendig Det palestinske lederskapets reaksjoner på Sharons tale er egnet til å dempe fredsoptimismen. - Disse uttalelsene er uakseptable og vi avviser dem fullstendig, sa PLO-leder Mahmoud Abbas til Al-Jazeera under et besøk i Qatar. Han understreket at palestinerne aldri vil oppgi 1948-flyktningenes "rett til å vende tilbake". Dette spørsmålet var en hovedårsak til at fredsforhandlingene brøt sammen i år 2000. Palestinerne krever en rett som ingen andre flyktningegrupper fra denne tiden har. [Les mer på temasiden Flyktninger.] Det er tydeligvis Ariel Sharons uttalelser om å opprettholde Israels karakter som jødisk stat, som Abbas har størst problemer med å akseptere. Heller ikke hans forgjenger, Yasser Arafat, så noen gang ut til å tenke seg en varig fred med et Israel med jødisk flertall. Arafat ønsket israelske innrømmelser, men ikke fred. Terrororganisasjonen Hamas har også kommet med en offisiell kommentar til Sharons tale: - Dette er en krigserklæring mot det palestinske folk, og rettighetene til det palestinske folk. Vårt svar vil bli å gjøre fremgang i vår motstandskamp mot okkupasjonen, sa talsmannen Sami Abu Zohri. (CM, 17.12.04) |
|
![]() MIFF støtter løsning MIFF støtter en løsning av flyktningeproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens.
Det er vanskelig å ikke synes synd på flyktningene, som pga. hardhjertet behandling fra andre arabere har levd under elendige forhold i over 50 år. Men det gir dem ikke noen "rett til å vende tilbake" som ingen andre flyktninger i historien har hatt. ![]() Dersom de nye palestinske lederne ikke oppgir flyktningenes "rett til å vende tilbake", er fred umulig. I løpet av de siste 50 årene har FN vedtatt nærmere 100 resolusjoner som direkte henviser til de palestinske flyktningene. De jødiske flyktningene, som var flere, nevnes ikke i en eneste. Det er kun når det gjelder palestinske flyktninger at statusen blir arvet av etterkommerne. Det er tankevekkende at verden opererer med en helt annen definisjon av "flyktning" enn ellers i det ene tilfellet hvor jøder med større eller mindre rett kan få skylden for flukten. ![]() Flere jøder enn arabere flyktet Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. Historien viser at jødene ikke kan leve i frihet og verdighet som minoriteter i muslimske og kristne land, og derfor må ha en egen stat.
Israelske ledere "Å akseptere at flyktningene kommer tilbake vil bety ødeleggelse av Israel som en uavhengig, demokratisk jødisk stat." Ariel Sharon Israels statsminister, februar 2003 - Palestinerne må oppgi kravet om å vende tilbake til Israel. Sallah Tarif Tidligere israelsk minister. Druser og Ap-mann. Internasjonale ledere "De arabiske statene ønsker ikke å løse flyktninge-problemet. De ønsker å holde det som et åpent sår, som fornærmelse mot FN og som et våpen mot Israel. Arabiske ledere er uinteressert i om flyktningene lever eller dør." Ralph Garroway Tidligere leder av UNRWA, august 1958 - Man kan ikke vente at Israel vil godta ubegrenset rett til å vende tilbake til dagens Israel. Bill Clinton Amerikansk ex-president Moderate arabere - Er det ikke på tide at velstående araberland gjør det rette og bosetter flyktningene blant sitt eget folk som snakker deres språk, har de samme verdiene og har felles kultur? Joseph Farah Arabisk amerikansk skribent Arabiske politikere i Israel "Flyktningenes rettigheter går foran rettighetene til en palestinsk stat. Det har ingen hensikt å opprette en [palestinsk] stat uten at araberne får rett til å vende tilbake til selve Israel. Konflikten må bringes tilbake til der den startet i 1948." Azmi Bishara Arabisk Knesset-medlem - Hvis ikke dere [tilhørere under en tale i Syria] får komme tilbake, ville deres sønner. Og hvis ikke deres sønner heller, så deres barnebarn. Abdul Wahab Darawshe Israelsk arabisk politiker |
Flyktninggrupper De siste hundre årene har et stort antall befolkningsgrupper blitt flyktninger. Se listen.
![]() Drapet på Moshe Nahari i desember 2008 markerte starten på en ny bølge jødeforfølgelse i Jemen. (Foto: Stephan Krischner) Bilder av Jemens siste jøder Sommeren 2008 møtte Stephan Kirschner det lille jødiske samfunnet i Jemen.
- "Fredsprosess" med Hamas er oppskrift på eksplosjon - Inntil videre hører ikke "fredsprosess" og "Hamas" sammen. Det er en oppskrift på eksplosjon, mener skribenten Larry Derfner. Han påpeker også at det mest "generøse" palestinske tilbudet når det gjelder 1948-flyktningene er totalt uakseptabel for Israel, "selv for meg, og jeg er sannsynligvis mer venstreorientert enn 95 prosent av israelske jøder".
Araberlandene må integrere palestinske flyktninger I media blir det framstilt som om Israels militære og økonomiske aksjoner mot Hamas er årsaken til alle problemene på Gaza-stripen. Hovedårsaken er en helt annen, mener Nonie Darwish, som vokste opp på Gaza-stripen i 1950-årene.
Den amerikanske Kongressen har vedtatt at den amerikanske administrasjonen ikke får lov til å omtale palestinske flyktninger uten også å omtale jødiske flyktninger fra arabiske land.
Et medlem av palestinernes regjering i Ramallah oppfordrer palestinere over hele verden til å "vende tilbake" under Israels 60-års jubileum i mai. Dersom planen gjennomføres kan det bli et mareritt for Israel.
![]() Tawfik Hamid, som er moderat amerikansk muslim, påpeker at hundretusener av jøder ble tvunget ut av arabiske land etter Israels opprettelse.
![]() DE PALESTINSKE FLYKTNINGENE: Kåre Willoch og Benny Moris Willoch mener det var en historisk ulykke at Israel ble opprettet i 1948. I svertekampanjen mot Israel bruker Willoch stadig Benny Morris som sannhetsvitne, men fortier at Morris også skriver om langt verre arabiske massakrer. Til forskjell fra Willoch mener Morris den historiske ulykken i 1948 ikke var at Israel ble opprettet, men at Israel unnlot å kaste samtlige palestinaarabere ut av landet straks.
![]() Med rett til landet I alle de arabiske landene til sammen er det nå trolig færre enn 10.000 jøder igjen, og de fleste av dem er eldre. På 1900-tallet flyktet nærmere en million jøder fra arabiske land, og hundretusener til fra andre muslimske områder (Iran, de muslimske delene av det tidligere Sovjetunionen). Dette er fakta som ikke er omstridt, selv om grensen mellom å "flytte" og å "flykte" kan være noe flytende. En av verdens største synder mot jødene er at den har godtatt at palestinerne ble sittende i leirer, og dermed bidradd til å holde levende arabernes krav om å "vende tilbake". Senest da de arabiske landene fordrev og frøs ut sine jøder, burde det ha vært klart for alle at nå var løpet kjørt: Jødiske flyktninger tok arabernes plass i Israel, og de arabiske flyktningene fra 1948 kan aldri komme tilbake dit. De må få et normalt liv andre steder.
Slik tenker de palestinske flyktningene
Israel vil ha bort leirene Det er de arabiske lederne som har hindret Israel og verden i å skaffe flyktningene anstendige boforhold for mange år siden. En annen sak er at livet for mange arabere utenfor leirene er så dårlig at flyktningene ikke sjelden har det vel så bra. De har fått utdelt matrasjoner, og helse- og utdanningstilbudet (fra FN) har vært bedre enn for den generelle befolkningen.
Bort med flyktningeleirene! Så lenge PLO lar leirene bestå, er det et alvorlig signal om at palestinerne ikke ønsker noen varig, skikkelig fred.
![]() DEN ARABISKE VERDEN: 2 prosent jøder har fått mindre enn 0,2 prosent av landområdene Arabisk motstand mot Israel var rimelig. Den sluttet å være rimelig da nesten alle jødene flyktet fra de arabiske landene, de fleste til Israel.
Rettferdige erstatninger Israel kan betale hvilke som helst erstatninger til hvem som helst som er rammet av at jødene har en egen stat, så lenge jødene selv får erstatning etter tilsvarende satser.
En nødhavn for nordmenn De norske hjelpearbeiderne som bodde i Gaza, er sterkt palestiner- og muslim-vennlige og sterkt negative til Israel. Likevel har de måttet flykte fra "sine egne" til trygghet i Israel av en eneste grunn: De er norske. Slik har jødene hatt det i den arabiske verden gjennom alle århundrer. Det var rolige og fredelige perioder, og så plutselig ble de beskyldt for å ha drept et barn, for å bruke blodet i påskebrødet, for å ha spottet profeten (det var nok at en muslim påstod å ha hørt det), eller andre ting. Da rammet det den aktuelle jøden selv, og ofte også mange andre.
Jøder kan ikke bo i den arabiske verden For 60 år siden var det minst én million jøder i den arabiske verden - nå er det færre enn 4.000 igjen. Den arabiske verden hadde ikke, og har ikke, plass for sine jøder til å leve i fred, frihet og verdighet. Da er de flyktninger og trenger et nytt sted å bo, et sted hvor de kan være frie. Det er derfor meget rimelig at de har fått Israel i bytte for det de mistet, og det er rimelig at Israel ligger på arabisk område.
Erstatning til flyktninger Etterkommerne av palestinske flyktninger krever erstatninger for eiendommene deres familie måtte forlate i 1948. På den andre siden er det store flertallet av de jødiske familiene i Israel selv flyktninger som har måttet forlate hus og annen eiendom. Israel har en rekke ganger foreslått full erstatning begge veier. Det ville Israel tjene stort på - israelerne regner med at jødene etterlot mye mer eiendom enn araberne.
De jødiske ungkarene fra Herat i Afghanistan kunne selv skrive hvor mange koner og barn de hadde i passet. Dermed fikk de hjulpet ut mange jøder fra Iran, Irak og Syria på veien. Det er noe arabiske ledere og diplomater bør forstå: I virkelighetens verden er prinsippet om "rett til å vende tilbake" et ikke-tema for Israel. Den venstreorienterte forfatteren Amos Oz innrømmer at israelske overgrep under krigen fra 1947-1949 var en medvirkende årsak til at mange arabere flyktet. Men han mener ikke at dette gir palestinerne noen "rett til å vende tilbake". De palestinske flyktningene må vurderes og behandles på samme måten som andre flyktninge-grupper fra denne tiden. De samme europeerne som så klart og prinsipielt avviser å "skru klokken tilbake", forkaster "rett til å vende tilbake" og til og med noen "rett til erstatning" i Europa, bruker argumentene fra ytre høyre ved å kreve at palestinerne skal kunne "vende tilbake" til steder hvor de ikke har bodd på 56 år, skriver Dror Yemini. (08.09.04) FN, med støtte av EU, har bestemt at det ikke finnes noen "rett for flyktninger til å vende tilbake" etter mange år. På Kypros tar man hensyn til at "en ny situasjon er skapt", men i Israel ønsker man en løsning på flyktningespørsmålet som vil gjøre slutt på en jødisk stat. Som vanlig gjelder det andre regler når jøder rammes. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||

| PÅ ISRAELS SIDE |
|
|
|||
![]() |
|||
|