 Overreagerte Israel i Libanon og Gaza-stripen sommeren 2006? Israel fikk sterk kritikk fra mange i Norge og andre land for å "overreagere" i kampen mot Hizbollah i Libanon og Hamas på Gaza-stripen sommeren 2006. Israelerne så på det som mottiltak i en eksistensiell kamp.
Hva betyr våpenhvilen for Israel?  Dersom
ikke Hizbollah blir ordentlig avvæpnet (og det blir det neppe),
er det bare et spørsmål om tid før det kommer en ny
runde med krig. Det vil være en katastrofe for alle berørte,
ikke minst for Libanon, skriver den israelske forskeren Barry Rubin.
FN resolusjon 1701Våpenhvile-resolusjonen som ble vedtatt av FN 11. august. |
||||||
 Statsminister Olmerts forklaring etter krigen Statsminister Ehud Olmert mener Israel oppnådde de politiske målene under krigen mot Hizbollah. - Det er første gang i en krig mellom Israel og arabere at en våpenhvile ikke ble påtvunget oss, sier han i et intervju med Jerusalem Post.
|
||||
TEMASIDE: Krigen mot Hizbollah Fra 12. juli til 14. august 2006 var Israel i krig med den islamske terrororganisasjonen Hizbollah i Libanon. Krigen blir omtalt i Israel som den andre Libanon-krigen.
Den
første Libanon-krigen Hva utløste krigen? Israel trakk seg ut av sikringssonen i sør-Libanon i mai 2000. Statsminister Ehud Barak ønsket at araberne skulle se på tilbaketrekningen fra Libanon som et tegn på at Israel var pragmatisk og moderat. Samtidig med tilbaketrekningen rettet han en kraftig advarsel mot å rette nye angrep mot Israel over grensen. Hizbollah tok ikke hensyn til denne advarselen, og fortsatte krigføringen mot Israel på tross av tilbaketrekningen. Allerede i oktober 2000 ble tre israelske soldater drept i et Hizbollah-angrep. I løpet av årene som fulgte ble både sivile og militære israelere drept i angrepene. I november 2005 satte Hizbollah inn et kraftig angrep langs hele Israels nordgrense. 12. juli 2006 angrep Hizbollah på ny. Denne gang ble åtte israelske soldater drept i kampene som fulgte. Ehud Goldwasser og Eldad Regev ble kidnappet, og deres skjebne er fortsatt uavklart [pr. 29. januar 2006]. Samme dag bestemte Israel seg for å gå til krig mot Hizbollah. Hva var Israels mål med krigen? Krigen i Libanon handlet om liv eller død for Israel. Hizbollah har som mål å spre død og frykt blant sivile jøder med terrorbomber og raketter. Det kan på sikt gjøre slutt på staten Israel. Bakgrunnen for Israels tiltak var ikke hevn, men å gjøre det som var nødvendig for å stanse eller begrense terroren kraftig. Hizbollah utnyttet kynisk sivile lidelser på begge sider i kampen for å utslette Israel. Relaterte temasider Terrororganisasjonen Hizbollah, som støttes av Iran og Syria opererer i Libanon, og deltar også i landets regjering. Hizbollah er ideologisk knyttet til Hamas, som kriger mot Israel fra Vestbredden og Gaza-stripen. Temasiden om Libanon inneholder artikler om Israels krig mot PLO i 1982. 
Andre temasider Temaside sist oppdatert: 01.04.2007
Etiske dilemma for Israel - Valget blir stadig mer uunngåelig - drep eller bli drept, påpeker sjefredaktøren for Israels største engelsk-språklige avis.
Krigen har full oppslutning i Israel NRKs reporter Lars Sigurd Sunnanå fortalte en dag at han hadde gått rundt i Jerusalem og forsøkt å finne en eneste jøde som var imot krigen. Det lyktes ikke. Nesten alle jøder i Israel opplever situasjonen som en eksistensiell trussel.
Hva slags fred blir det etter krigen? Israel har ikke positive erfaringer med FN-styrken i sør-Libanon. UNIFIL har ikke forhindret at verken PLO eller Hizbollah har beskutt Israel og ikke forhindret terror-infiltrasjon.
Hizbollah er "iransk milits" Hizbollah kunne ikke ha startet sin krig mot Israel uten at det var godkjent i Damaskus og Teheran, mener mange observatører. Krigen kan ha begynt for å dempe det internasjonale presset mot Irans atomvåpen-program. Faren er at Hizbollah starter opp krigen igjen om noen måneder eller år med bedre våpen og med et Iran med atomvåpen i ryggen.
 Krigen
er ikke Israels viljeDenne fryktelige krigen som, slik alle kriger i dag rammer de sivile og barna, har ikke Israel villet. Det er Hizballah som har valgt den. Det er Iran som har programmert den, skriver den franske filosofen Bernard-Henri Lévy. Frykter
verre angrep når vestlige borgere er uteDag 10: - Vi tror jo på israelerne når de sier at de ikke har sivile mål. Problemene oppstår når rakettangrep kommer fra private hjem eller våpen lagres i boligstrøk, sier Svein Sevje, Utenriksdepartementets spesialutsending til Midtøsten, til NTB.
Krig
som tvinger frem avklaringerDag 10: - Den regionale stormakten Iran er kanskje nøkkelen for å forstå krigen som nå pågår, skriver Aftenpostens utenriksredaktør Nils Morten Udgaard.
DAVID BEDEIN: Hvorfor Israel ikke kan frigi fanger Hamas og Hizbollah krever at Israel skal frigi terrorister i bytte mot kidnappede soldater. Det er snakk om "uomvendte syndere", som er klar til å drepe igjen, understreker David Bedein. Han er kontorsjef i det israelske nyhetsbyrået IRNA. I sin jobb har Bedein hatt mulighet til å lese titalls uredigerte intervjuer med palestinske terrorister i israelsk fangenskap. - Når de blir spurt hva de vil gjøre etter at de blir løslatt, sier de at de vil drepe igjen, skriver Bedein. I følge et israelsk institutt for forskning på terrorofre, er mer enn 50 mennesker drept av mordere som ble løslatt av Israel i såkalte "vennligsinnede handlinger" de siste fem årene. - Det er så sin sak å redde fanger, slik vi blir befalt i den jødiske lov. Noe helt annet er det å sette en soldat fri [gjennom fangeutveksling] og vite at hans frihet vil resultere i drap på mange flere mennesker. Det er ikke en voldsspiral. Det er en spiral av mord, avslutter Bedein.
ISRAELSK POLITIKK: Resultat av krigen er avgjørende for Vestbredden Israels regjering får full oppslutning på hjemmebane i sin krigføring mot Hizbollah i Libanon og Hamas på Gaza-stripen. Kadima-politiker og professor i psykologi, Shlomo Breznitz, gir en enkel forklaring. - Vi har trukket oss ut både av Libanon og Gaza-stripen. Folk føler vi har gjort vår del. Det er ikke rettferdig at dette blir utnyttet, sier Breznitz til Ha'aretz. Israel har gått til omfattende militæraksjoner etter at Hamas (25. juni) og Hizbollah (12. juli) gjennomførte uprovoserte angrep inn på israelsk territorium. Statsminister Ehud Olmert har sagt "nok er nok", og har nesten hele det israelske folket i ryggen. Samtidig blir resultatet av krigføringen avgjørende for fremtiden på Vestbredden. Israels regjering, som ledes av Kadima-partiet, har planer om en ensidig tilbaketrekning fra store deler av Vestbredden. - Etter tilbaketrekninger endrer spillereglene seg. Dersom ikke operasjonene [som pågår nå] blir vellykket, vil det bli veldig vanskelig, om ikke umulig, å få israelerne med på å gamble med en ny ensidig tilbaketrekning på Vestbredden, sier Breznitz.
|
 |
81 prosent av israelerne støttet krigen En uke ut i krigen mot Hizbollah viste Israels befolkning overveldende støtte for krigen. 81 prosent mente krigføringen mot terrororganisasjonen burde fortsette. - 58 prosent mente militæroperasjonene burde fortsette helt til Hizbollah var fullstendig utryddet. I nord-Israel er tilsvarende prosentsats hele 69 prosent. - 23 prosent mente militæroperasjonene burde stanse når Hizbollah er drevet ut av grenseområdet. - Bare 17 prosent mente militæroperasjonene bør stanse nå, og avløses av forhandlinger. 
TapstallSivile tap i Israel 43 sivile israelere ble drept i Hizbollahs bombardement av sivile boligområder i Israel, inkludert fire som døde av hjerteproblemer under bombardementene. Minst 4.262 sivile ble behandlet på sykehus, 33 av disse med alvorlige skader. Militære tap i Israel 119 israelske soldater ble drept i kampene mot Hizbollah og i operasjoner knyttet til krigen. Oversikt
over alle israelske tap (israelsk UD)Tap i Libanon I Libanon ble ca. 1200 mennesker drept. IDF hevder over 550 av disse er Hizbollah-soldater. Ødeleggelser og konsekvenser i nord-Israel Mellom 350.000 og 500.000 israelere måtte flykte fra sine hjem under krigen. Hundretusenvis av israelere tilbrakte dager og uker i tilfluktsrom. Hizbollahs rakettangrep mot nord-Israel skal ha påført skade på ca. 12.000 bygninger. 400 av disse var offentlige bygg, inkludert minst en videregående skole og flere sykehus. En oversikt fra en israelsk næringsforening viser at 70 prosent av bedriftene i nord-Israel stengte under krigen. En stor del av regionens fruktavlinger råtnet bort, fordi de ikke kunne høstes inn. Bank of Israel anslår at de direkte økonomiske skadene for turisme og industri var på nesten 7,5 milliarder kroner. Katyusha-rakettene påførte også store skader på naturen. Minst 450 branner skal ha svidd bort over 51.200 mål. Spørsmål og svar Har du forslag til spørsmål og kommentarer til svar, vennligst ta kontakt. Hva er bakgrunnen for krigen? Hizbollah har bygd seg opp i Sør-Libanon etter den israelske tilbaketrekningen i mai 2000. Terrororganisasjonen har gjennomført en rekke angrep mot Israels nordgrense, og hatt kidnapping av israelske soldater som strategi i lang tid. Onsdag 12. juli klarte geriljasoldater fra Hizbollah å kidnappe to israelske soldater. I tillegg ble åtte israelske soldater drept i angrepet og kampene som fulgte. Allerede fra første angrep startet Hizbollah bombardementet av sivile israelske tettsteder i Nord-Israel. Hvorfor blir så mange sivile drept i Libanon? I alle kriger blir det drept et stort antall sivile, men de israelske forsvarsstyrkene prøver å minimere dette tallet. Israel har sendt ut advarsler til libanesere ved bombing i boligområder. For å redusere Hizbollahs forsyningslinjer og kommunikasjonslinjer har Israel bombet mye infrastruktur som broer, havner og veier. Hizbollahs terrorister opererer ut i fra sivile områder. Hva er Israels mål med krigen? Israel vil først og fremst få løslatt de to kidnappede soldatene, og svekke Hizbollahs militære kapasitet. Terrororganisasjon har minst 10.000 raketter som peker mot israelske byer og tettsteder. Hundrevis av raketter er skutt under krigens første dager. Israel vil avskrekke Hizbollah og andre terrororganisasjoner fra å gjennomføre nye kidnappinger og rakettangrep inn i Israel. Hvorfor blir Libanon blokkert av israelske krigsskip? Israel har tre hensikter med blokkaden: 1) Å presse den libanesiske regjering til å løslate to IDF-soldater som ble kidnappet av Hizbollah 12. juli. 2) Å stanse nye våpenleveranser til Hizbollah fra Syria og Iran. 3) Å hindre at de kidnappede soldatene blir smugglet ut av Libanon sjøveien. Blokkaden av Libanon er ikke fullstendig. Marinen har sluppet flere skip gjennom kontroll-linjen, både inn og ut av Beirut. 
Israels
ambassadør svarer leserne på VG Nett Hizbollahs rakettangrep mot Israel er del av arabiske og islamske terroristers strategi i kampen for å utslette den jødiske staten. Her har en terror-rakett spredt frykt og ødeleggelse i feriebyen Tiberias (Foto: Kenneth O. Bakken) |
|
 Gilad Shalit ble kidnappet av militante palestinere under et angrep mot Israel fra Gaza-stripen 25. juni 2006. Ehud Goldwasser og Eldad Regev ble kidnappet av Hizbollah 12. juli 2006. Angrepet utløste 33 dagers krig.
Forsyninger stanset ved grensen IDF hadde problemer med å få nok forsyninger frem til sine soldater på fronten under Den andre Libanon-krigen. Hizbollah-geriljaen truet forsyningslinjene med panservåpen.
Hizbollah innrømmer tap av soldater En talsmann for Hizbollah innrømmer nå at terrororganisasjonen mistet 250 soldater under krigen mot Israel sommeren 2006. Israel hevder 600-800 Hizbollah-soldater ble drept.
Ammoniakk-tank i Haifa var truet Dersom Hizbollahs terror-raketter hadde rammet ammoniakk-tanken i Haifa kunne det fått katastrofale følger.
Rakett-trussel og
rakettforsvar Arabere mener Israel vant krigen Kommentatorer i den arabiske verden er delt i synet på krigen mellom Hizbollah og Israel sommeren 2006. Noen støtter synspunktet til de fleste israelerne, nemlig at Hizbollah påførte Israel en smertefull ydmykelse. Andre mener Hizbollah, Libanon og den arabiske verden led nederlag.
Krigsforbrytelser i Libanon? - Vi har ingen grunn til å anta at Israel bevisst har forsøkt å angripe sivile mål uten at de målene er blitt legitimert av Hizbollah, sier oberstløytnant Terje Torsteinson ved Forsvarets stabsskole. For at det skal være snakk om krigsforbrytelse, må intensjonen i krigsstrategien være rettet mot sivile.
- Krigen får alvorlige økonomiske følger - Undergravingen av Israels absolutte militærmakt kan føre Israel tilbake til den økonomiske situasjonen før 1967, frykter den israelske advokaten Ron Tira. Han mener Israel bør tilpasse budsjettene for krigstid, og kutte i andre departementer.
 Aftenposten.no fjernet bilde av juksefotograf Den libanesiske frilansfotografen Adnan Hajjs karriere i Reuters er ferdig. Under krigen mellom Hizbollah og Israel manipulerte han minst to bilder for å stille de israelske krigshandlingene i et dårligere lys, og oppgav falske opplysninger i en bildetekst. Onsdag benyttet Aftenposten.no et av bildene til juksefotografen, men det ble trukket tilbake senere på dagen.
- 550 Hizbollah-soldater drept Før siste store israelske offensiven startet, anslo en israelsk militærkilde at Israel hadde drept 550 Hizbollah-soldater, og over halvparten av dem kjente man navnet på.
Krigen samlet araberne Den økende spenningen mellom sunni- og shia-muslimer holdt på å slå ut i splittelse i den arabiske fronten mot Israel, men det varte ikke lenge. For folk flest i de arabiske landene var det viktigste at Hizbollah står opp mot Israel.
Hvorfor er det så vanskelig å stanse Katyusha-rakettene? Hizbollahs raketter kan skjules overalt og kan avfyres med tidsinnstilling. De israelske bakkestyrkene i sør-Libanon står overfor trussel fra hundrevis av panservernraketter. Et revolusjonernede panserforsvar er ikke ennå tatt i bruk.
- Internasjonale medier oppflammer konflikten - De antatte overgrep som Israel gjør blir fullstendig overdimensjonert, og det faktum at dette er en krig med to sider (som, selvfølgelig, ble startet av Hizbollah) er nesten helt tildekket, påpeker medieanalytiker Tom Gross. Omfanget av
ødeleggelser i Libanon blir overdrevet. Tapstallene
på libanesisk side blir rapportert mye mer enn i andre konflikter. Hizbollah
styrer medienes rapporter fra Libanon. De israelske
lidelsene blir underrapportert.
 Rice om våpenhvile Det er i ferd med å bli enighet om hva som er nødvendig for å få til en snarlig stans i kampene mellom Hizbollah og Israel, mener Condoleezza Rice (bildet).
Økende bruk for bakkestyrker Etter tragedien i Qana er det et stort spørsmål hvor mye tid Israel får til å "fullføre jobben". Det er en reell fare for at Hizbollah kan bli stående som seierherre i egne øyne og i øynene på arabere og muslimer flest.
Tragedien i Qana For andre gang på ti år er landsbyen Qana rammet av høye sivile tapstall i krig. Hizbollah har brukt Qana som et kommando- og forsyningssenter. Omkring 150 raketter er skutt her i fra mot Israel siden utbruddet av krigen.
Israels strategi i Libanon Det virker sannsynlig at Israel forbereder bakkeinvasjon og har lært av feilene fra 1978 og 1982.
 Hvor Nasrallah tok feil Sjeik Hassan Nasrallah trodde ikke Israel våget å føre krig mot ham og tusenvis av terror-raketter i sør-Libanon.
Tiberias frykter nye Katyusha-raketter Når lysene slokkes i Tiberias i kveld, vil det være med frykt. Forhåpentligvis våkner alle i morgen, men i så fall blir det kun for å frykte en ny dag.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
"Hizbollah
plasserer den libanesiske sivilbefolkningen som et forsvarsskjold
mot IDF, mens IDF plasserer seg selv som et forsvarsskjol mot Israels
innbyggere og Hizbollahs terror. Det er den grunnleggende forskjellen
mellom oss."
|
|||||
