![]() Hvordan blir neste storkrig i Midtøsten? Temaside sist oppdatert: 28.05.2010 ![]() Bombe eller ikke bombe? Skal Israel gjennomføre et forhåndsangrep for å stanse Irans atomvåpenprogram? Israels ledere står overfor et av de vanskeligste valg i statens korte historie.
|
||||
Netanyahu, Iran og fredsprosessen - Det virker som om Netanyahu forbereder en krig mot Iran og Hizbollah til våren, "når snøen smelter og himmelen blir skyfri", skriver diplomatiredaktør Aluf Benn i den venstreorienterte avisen Ha'aretz.
Hamas ruster opp Hamas har testet en rakett med rekkevidde på 60 km. En slik rakett kan nå de sørlige forsteden til Tel Aviv. Israel må regne med at Hamas har raketter som når enda lengre.
![]() Israel kommer til å svare med massiv gjengjeldelse Krigen på Gaza-stripen vil fremstå som et lite skrubbsår i forhold til den massive gjengjeldelsen Israel vil sette i gang dersom det kommer rakettangrep mot det sentrale Israel.
I
den siste rapporten fra Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA)
er det en rekke sterke beviser for at Iran ganske snart får atomvåpen.
Rapporten er knusende, og gir støtte til den israelske etterretningsorganisasjonen
Mossad, som mener at Iran vil få atomvåpen neste år,
mener Caroline Glick.
Hvordan blir den neste krigen? Det meste tyder på at den neste krigen blir en rakettkrig. Syria har et stort antall raketter som kan ramme hver eneste kvadratcentimeter i lille Israel. Noen av rakettene har kjemiske stridshoder.
![]() Å kreve av Israel skal svare "proporsjonalt"; mot angrep, er det samme som å vedta at det hele tiden skal være en rekke småkriger, med rakett- og terrorangrep inne i Israel. For samvittighetsløse ledere for terrorgrupper er hele tiden villige til å ofre hundrevis av sine egne. Hensikten er å gjøre det umulig å leve i Israel, slik at flest mulig fra den israelske eliten drar fra landet. Da er man noen skritt nærmere målet: Å få bort jødenes stat, slik at muslimene igjen kan plage jødene etter behag.
Forberedelsene
til en storstilt anti-terror operasjon mot Hamas på Gaza-stripen
er i full gang, skriver Ron Ben Yishai i Yedioth Aharonoth. Målet
er å stanse rakettangrepene mot israelske tettsteder og våpensmuglingen
til området.
En farligere "ondskapens akse" Den nye "ondskapens akse", hvor Syria har erstattet Irak, er mye farligere enn den gamle, argumenterer Con Coughlin, utenriksredaktør i den britiske avisen The Telegraph. Han gir Israel kreditt for å ha avslørt trusselen, og avslører nye detaljer om det israelske luftangrepet i Nord-Syria for to uker siden.
Sommerkrigen det ikke ble noe av Hele det siste året har israelerne hørt rykter om en fryktet sommerkrig mot Syria. Nå er sommeren over, og spenningen mellom de to nabolandene dalende. Statsminister Ehud Olmert sa hele tiden at Israel var klar til en eventuell krig, men at denne var lite sannsynlig fordi den ikke var i noen av partenes interesse.
![]() Tel Aviv forbereder seg på krig De offentlige tilfluktsrommene i Tel Aviv står klare og 400 reserve-brannmenn er trent opp i frykt for nye rakettangrep fra Hizbollah, Syria og Iran.
![]() Hizbollah styrer i Sør-Libanon Hizbollah har full kontroll i Sør-Libanon og forbereder en ny krig mot Israel, rapporterer den israelske druseren Majdi Halabi i Yedioth Aharonoth.
Åpent for smugling til Libanon En FN-rapport sier at det foregår storstilt og ganske åpen smugling av våpen og andre varer fra Syria og andre land til Libanon.
![]() Spent forhold mellom Syria og Israel Mange i Israel frykter en storkrig i løpet av sommeren. Det er trusler fra flere kanter, men situasjonen er kanskje aller mest truende mot grensen til Syria.
![]() - Ikke tid for regjeringskrise Trusselen mot Israel og faren for en livstruende krig er så overhengende at Israel ikke har tid til regjeringskrise og nyvalg nå.
Bare generaler som statsminister? Krever Israels sikkerhetssituasjon at statens ledere har erfaring som militære toppledere?
![]() Israels beste venn er Ashkenazis største utfordring - Bush vil se på sin presidentperiode som mislykket dersom han ikke gjør en slutt på den iranske atomtrusselen, mener Ha'aretz journalisten Yoel Marcus. Et amerikansk angrep mot Iran vil være en kjempeutfordring for Israels nye forsvarssjef.
![]() UNIFILs kystovervåkning - en vits Handelsskip fra Iran kan komme relativt fritt inn til Libanons havner.
![]() Egypt bryter avtaler om våpensmugling Egypt har lovet å stanse all smugling av våpen til Gaza-stripen, men ingenting blir gjort selv om opprustningen av terrororganisasjonene foregår for fullt.
- Israel trenger reservistene Det er virkelighetsflukt å tro at Israel ikke lenger trenger sine lojale og dyktige reservister, mener journalist Anshel Pfeffer og mange andre israelere. Når politikere fra ytre høyre til ytre venstre nå sier at Israel må "forberede neste runde", har en oppgradering av mobiliseringshæren en viktig plass i forberedelsene.
- Spørsmål om tid til neste krig Dersom ikke Hizbollah blir ordentlig avvæpnet (og det blir det neppe), er det bare et spørsmål om tid før det kommer en ny runde med krig. Det vil være en katastrofe for alle berørte, ikke minst for Libanon, skriver den israelske forskeren Barry Rubin.
Hva slags fred blir det etter krigen? Israel har ikke positive erfaringer med FN-styrken i sør-Libanon. UNIFIL har ikke forhindret at verken PLO eller Hizbollah har beskutt Israel og ikke forhindret terror-infiltrasjon.
|
|
Aktørene En kort presentasjon av mulige aktører og noen av deres interesser og mål i det som kan bli neste storkrig i Midtøsten. Følg lenkene for å finne mer informasjon.
IranIran ledes av ekstreme islamister, som har som uttalt mål å utslette den jødiske staten Israel. Gjennom sin økonomiske og militær støtte til Hizbollah, var Iran indirekte involvert i Den andre Libanon-krigen. Iran gir også støtte til palestinske terrororganisasjoner. Alle vestlige etterretningsorganisasjoner hevder Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen. Myndighetene i Teheran hevder atomprogrammet kun er for fredelige formål. Landet har hundrevis av raketter som kan nå ethvert mål i Israel. ![]() Syria Den arabiske diktaturstaten Syria krever å få tilbake Golan-høydene som Israel erobret under Seksdagerkrigen i 1967. Ledere i Syria sier Golan-høydene vil bli vunnet tilbake gjennom forhandlinger eller "motstandskamp" (terror og/ eller krig). Myndighetene i Damaskus lar en rekke palestinske terrororganisasjoner ha sine kontorer i Damaskus og lar våpen strømme fritt inn til Hizbollah-geriljaen i Libanon. Regimet selv har også vært dypt og direkte involvert i terror. Syria er alliert med Iran, den islamske republikken som vil utslette Israel. Landet har tusenvis av raketter som kan nå ethvert mål i Israel.
HamasI juni 2007 nedkjempet Hamas de Fatah-lojale sikkerhetsstyrkene på Gaza-stripen. Terrorgruppen, som har Israels utslettelse som mål, har bygd opp en regulær hærstyrke på flere tusen mann, kanskje opptil 10-15.000. Den øverste politiske ledelsen i Hamas sitter i Syrias hovedstad Damaskus. Hamas kan når som helst velge å trappe opp sin terrorkrig mot Israel. Dersom Israel allerede er i krig på en annen front, kan dette bli en stor trussel mot Israel. Etter åtte år med palestinske rakett- og granatangrep fra Gaza-stripen, gjennomførte Israel en militær offensiv mot Hamas-regimet på Gaza-stripen i desember 2008 og januar 2009. ![]() Hizbollah Hizbollah bombarderte Israel med over 4.000 raketter under Den andre Libanon-krigen i 2006. Ett år senere skal den shia-muslimske geriljabevegelsen ha gjenvunnet sin militære slagkraft. Hizbollah er en nær alliert med Iran og mottar våpenhjelp fra Syria. Hizbollah vil kunne åpne en ny front dersom det skulle bryte ut en krig mellom Israel og Syria eller Israel og Iran.
Libanon Etter Den andre Libanon-krigen har den libanesiske hæren og en FN-styrke tatt militær kontroll over Sør-Libanon, i områder hvor Hizbollah tidligere dominerte alene. Det er imidlertid mange rapporter som tyder på at Hizbollah bygger seg opp i det skjulte, også nær grensen mot Israel. Nord for Litani-elven, som ligger utenfor FN-styrkens mandatområde, bygger Hizbollah ut militære installasjoner.
Ordkrigen Klikk på sitatene for å lese den opprinnelige nyhetsnotisen. USAs tidligere FN-ambassadør John Bolton. 27. juni 2007. Israels daværende viseforsvarsminister Ephraim Sneh. 23. mai 2007. Naim Kassem, nestleder i Hizbollah. 6. mai 2007. Strategiminister Avigdor Lieberman. 1. mars 2007. Irans president Mahmoud Ahmadinejad. 17. feb. 2007. Michael Freund i Jerusalem Post. 15. feb. 2007. Opposisjonsleder i Israel, Benjamin Netanyahu. 26. jan. 2007. Larry Derfner i Jerusalem Post. 29. jan. 2007. Irans president Mahmoud Ahmadinejad til Hamas-statsminister Ismail Haniyeh. 9. des 2006. Israels viseforsvarssjef, generalmajor Moshe Kaplinsky. 9. des. 2006. Dan Meridor, som har skrevet Israels nye forsvarsdoktrine. 8. des. 2006. Nawaf Obaid, sikkerhetsrådgiver i Riyadh til magasinet Time. 25. nov. 2006. President George W. Bush til Frankrikes president Jacques Chirac under et møte høsten 2006, i følge Ha'aretz. 20. nov. 2006. Ari Shavit, Ha'aretz. 18. nov. 2006. Den libanesiske taxi-sjåføren Yusuf Saad. 17. nov. 2006. Daværende israelsk forsvarsminister, Ephraim Sneh til Jerusalem Post. 10. nov. 2006. FN-utsending Terje Rød-Larsen. 31. okt. 2006. Journalist Yaakov Katz i Jerusalem Post. 26. sep. 2006. Generalmajor Amos Yadlin. 25. aug. 2006. Irans toppleder, ayatollah Ali Khamenei. 17. aug. 2006. Ahmad Khatami, religiøs leder i Iran. 15. aug. 2006. |
![]() Israel Israel er den eneste jødiske staten i verden, hvor en mengde jødiske flyktninger fra arabiske og muslimske land (inklusiv Syria og Iran) har fått en ny tilværelse uten diskriminering og forfølgelse. Les temasiden Israels versjon. Israel har flere ganger signalisert vilje til å trekke seg tilbake fra Golan-høydene i bytte mot en ekte fred med Syria, hvor Israel blant annet får beholde varslingsstasjoner og Damaskus bryter alle sine allianser med Israels fiender. Etter Den andre Libanon-krigen har Israel gjennomført store militære øvelser som har vekket mistanke i Damaskus. Dersom alle andre tiltak svikter, vil Israel kunne se seg nødt til å stanse Irans atomprogram med militære midler, slik de bombet Saddam Husseins atomprogram på begynnelsen av 1980-tallet. ![]() USA USA ønsker å stanse Irans atomprogram før landet utvikler atomvåpen. Dersom alle andre tiltak svikter, er det ikke utelukket at de amerikanske forsvarsstyrkene angriper atom-installasjonene i Iran. Iran har lovet å gjengjelde også mot Israel dersom landet blir utsatt for angrep fra USA.
![]() Neste Holocaust blir helt annerledes Nazistene hadde nærkontakt med sine offer. Neste holocaust vil bli helt annerledes, tror den israelske forskeren Benny Morris.
![]() Hva blir konsekvensen av en atombombe over Tel-Aviv? En hydrogenbombe over Tel-Aviv vil kunne drepe 700.000 mennesker umiddelbart, og skade ytterligere 1,5 millioner.
Stanse atombomber? Vil Israels rakettforsvarssystem være i stand til å avskjære Irans atomraketter?
Hvilke konsekvenser får et militært angrep på Iran? Oljeprisen vil nå absolutte rekordhøyder og USA vil kunne stå overfor enda mer intens motstand fra de væpnede shia-gruppene i Irak. Men konsekvensene ved å ikke angripe atomprogrammet kan være enda mer alvorlige, mener Charles Krauthammer.
IRANSKE AVISER: - Den endelige krigen mot Israel kommer De iranske avisene Kehyan og Resalat har oppfordret muslimer rundt i hele verden til å forberede seg på "en storkrig", for å gjøre ende på staten Israel. - Hizbollah ødela minst halvparten av Israel under Libanon-krigen [...] Nå gjenstår bare halvparten av arbeidet [for å ødelegge Israel], skriver den konservative Kehyan-avisen. - Det har blitt bevist at ved en offensiv operasjon, som ikke nødvendigvis er like omfattende som Israels, er det mulig å nøytralisere den zionistiske marinen, legger den til. Også en leder i Resalat spår krig under overskriften "Forberedelser til storkrigen". - Storkrigen ligger fremfor oss [og vil bryte ut] kanskje i morgen, eller i noen av de andre kommende dagene, eller om noen få måneder, eller kanskje til og med om noen få år [...] Israel må kollapse, lover en lederartikkel i avisen.
VISEFORSVARSMINISTER: - Israel må stanse Iran "for enhver pris" Israels nye viseforsvarsminister Ephraim Sneh tror ikke internasjonale sanksjoner mot Iran kommer til å fungere. - Derfor må Israel være forberedt på å stanse Teherans atomvåpen-program "for enhver pris", sier Sneh til Jerusalem Post. - Jeg argumenterer ikke for et preventivt militærangrep mot Iran, understreket Sneh, men han ser på et militært angrep som "siste utvei". - Men noen ganger er siste utvei den eneste utvei, legger han til. Sneh er tidligere brigader i de israelske forsvarsstyrkene. Hans uttalelse blir omtalt av Jerusalem Post som "den mest dramatiske" uttalelse fra et sentralt regjeringsmedlem når det gjelder Irans atomprogram. Viseforsvarsministeren frykter israelere vil foretrekke å leve i utlandet dersom Israel er under trussel av en iransk atombombe. - Folk er ikke entusiastiske over utsiktene til å bli stekt levende, sier Sneh lakonisk. Dersom Irans atombombe oppleves truende nok kan den zionistiske drømmen bli knust uten at noe bombe må utløses. Frykten vil få jøder til å flykte fra Israel. - Det er derfor vi må forhindre dette regimet å få atomkapasitet for enhver pris, argumenterer Sneh.
VISESTATSMINISTER ELI YISHAI: - Vi må forberede oss på en ny krig Eli
Yishai fra Shas-partiet
er visestatsminister i den israelske regjering. Mandag publiserer Ha'aretz
et langt intervju med Yishai.Er du enig i at krigen mot Hizbollah ikke er over, og at vi kan forvente en ny runde om noen få måneder? spør journalisten Gideon Alon. - Absolutt. Vi må forberede oss på en ny krig. IDF må forberede seg på en krig mot kort- og langtrekkende raketter, sier Yishai. Den religiøse politikeren mener Israel opplevde et mirakel under krigen. - Hvis bare ti prosent av de 4.000 rakettene som ble skutt mot Israel hadde truffet innbyggere, ville vi hatt 400 drepte. Det faktum at bare 39 sivile israelere ble drept beviser mirakelet, mener Yishai. Dersom Libanon ikke avvæpner Hizbollah, selv etter internasjonalt press, foreslår Yishai å stanse vann- og elektrisitetsforsyningen til Beirut i flere uker.
MICHAEL FREUND: - Iran og Syria har bevist behovet for preventiv anti-terror krig Iran og Syria jubler for "Hizbollahs seier" over Israel. Ved hjelp av terrorgruppen i Libanon har de drept 156 israelere, skadet mer enn 3.000 andre og såret landets omdømme som militær uovervinnelig. - Men når det kommer til stykke vil Syria og Iran måtte betale en dyr pris for dette, mener Michael Freund i Jerusalem Post. Problemene de har skapt i Midtøsten vil komme tilbake som en bommerang på dem selv. - Ved å overføre avanserte raketter og våpen til Hizbollah, har Teheran og Damaskus uten å vite det bevist en av Bush-administrasjonens påstander: Det er nødvendig å gjøre forebyggende angrep mot kjeltringstater i den globale krigen mot terror, skriver Freund i Jerusalem Post. - Enhver regjering som velger å være en alliert med terror har valgt å være en fiende av sivilisasjon. Den siviliserte verden må holde slike regimer ansvarlig, sa president George W. Bush i en tale i oktober 2005. - Israel er heldig med at denne konflikten brøt ut nå. Hadde den kommet om fem eller ti år, hvem vet da hvilke forferdelige våpen som kunne vært i Hizbollahs arsenal, skriver Freund. - Iran har vist, bedre enn noen pressetalsmann i Washington kunne klart det, at de utgjør en alvorlig og umiddelbar trussel mot hele den frie verden, mener Freund.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||
Ny bruker? | Om miff.no | Lenkesamling Forumet Porten | Facebook | Twitter |
|||
|
|
|||
![]() |
|||
|