Under Seksdagerskrigen vant israelske soldater kontrollen over jødenes viktigste religiøse sted - Vestmuren i Øst-Jerusalem. (Foto: David Rubinger, GPO)

TEMASIDE:
Seksdagers-
krigen i 1967

Israels arabiske fiender hadde som mål å utslette den jødiske staten.
"Det vil praktisk talt ikke bli noen jødiske overlevende", sa Iraks statsminister like før krigen begynte.

Men det gikk ikke som de arabiske statene hadde planlagt. I løpet av seks dager tok Israel kontroll over et område som var fire ganger så stort som landet selv - inkludert Golan-høydene, Vestbredden, Øst-Jerusalem, Gaza-stripen og Sinai-halvøya.

Det stemmer at Israel løsnet de første skuddene i krigen, men dette "må bedømmes som en lovlig forsvarskrig etter folkeretten", skriver professor Carl August Fleischer.

Andre temasider
Temaside sist oppdatert: 03.11.2008


- Sovjetunionen stod bak krigen i 1967
Sentrale russiske kilder bekrefter nå at Sovjetunionen aktivt arbeidet for at det skulle bli krig mellom Israel og araberne sommeren 1967. Hensikten var å få en anledning til å ødelegge Israels atomanlegg i Dimona.
Fredag 31. aug. 2007

Hva var bakgrunnen for Seksdagerskrigen?
Artikkelen gir kort oversikt over krigshistorien fra 1948 til 1967, og bakgrunn for hvorfor Israel tok kontrollen over Sinai, Gaza, Vestbredden og Golan under Seksdagerskrigen.
22. feb. 2002

Israel skulle utslettes i 1967
Det var ikke mulig å ta feil av araberlandenes krigsretorikk forsommeren 1967. Omtrent 250 000 soldater, halvparten av dem i Sinai, over 2000 stridsvogner og 700 fly omringet Israel før krigsutbruddet 5. juni.
14. des. 2004
Erlend Fasmer

Israel kjempet lovlig forsvarskrig i 1967
- Israels aksjon mot egyptisk territorium i juni 1967, etter at man på egyptisk side åpent hadde erklært at tiden nå var kommet til å utslette Israel, må bedømmes som en lovlig forsvarskrig etter folkeretten, skriver professor Carl August Fleischer.
31. okt. 2004

Kongressens gratulasjon til Israel
Et stort flertall i den amerikanske kongressen vil gratulere borgerne av Israel med at de i Seksdagerskrigen overvant fiender som hadde som mål å ødelegge den jødiske staten.
Tirsdag 5. juni 2007



Hvorfor angrep Israel først?

Israelske soldater samlet på Oljeberget like før de inntok Gamlebyen i Jerusalem.
4. juni 1967 var de arabiske styrkene tre ganger så store som de israelske, selv om Israel på det tidspunktet hadde foretatt en fullstendig mobilisering. Hele det sivile, israelske samfunnet stod stille. Dette truet med å ta knekken på landets økonomi. På grunn av sin deperate situasjon, angrep Israel 5. juni mot egyptiske flybaser.
Hva var bakgrunnen for Seksdagerskrigen?

Hvor store var tapene i krigen?

Egyptiske krigsfanger.
766 israelske soldater ble drept i Seksdagerskrigen. Arabiske tap ble ikke offentliggjort, men de var trolig på mellom 10.000 og 20.000 drepte.
Omlag 10.000 arabiske soldater ble tatt til fange (bildet), og sovjetisk militær utstyr for mer enn 12 milliarder kroner ble ødelagt på slagmarken.

Hva skjedde etter krigen?
Israelerne tilbød å levere tilbake det aller meste av landområdene de hadde tatt kontroll over, i bytte for en varig fred. De arabiske lederne samlet seg til toppmøte i Khartoum, hovedstaden i Sudan. Der vedtok de "tre nei": Nei til å forhandle med Israel, nei til å anerkjenne Israel og nei til fred med Israel.


Seksdagerskrigen varte syv dager
Seksdagerskrigen varte faktisk syv dager, påpeker den israelske historikeren Michael Oren. Hermon-fjellet ble erobret fra Syria på den syvende dagen.


Egyptiske jagerfly ødelagt på bakken etter det israelske overraskelsesangrepet 5. juni 1967. (Foto: GPO)



JENS BJØRNEBOE:
Israel og araberstatene - et åpent brev til norsk, radikal ungdom
Forræderiet mot Israel blir gjentatt time for time. Ved hver tale i FN, ved hvert fredstelegram, ved hver tale i Pentagon og ved hver moralpreken i Kreml. Men denne gang lar restene av dette folket seg ikke slakte som lam på alteret. De er organiserte, og de har våpen. Uten dette ville de bli massakrert på ny, - denne gang definitivt, skrev forfatter Jens Bjørneboe i 1967.
Mandag 3. nov. 2008
Jens Bjørneboe


General Ariel Sharon i møte med sine offiserer 29. mai 1967. (Foto: Han Micha, GPO)


Statsminister Levi Eshkol og minister Menachem Begin (bak) møter israelske reservesoldater i Jebel Livni i Sinai 14. juni 1967. (Foto: GPO)


HISTORIKEREN MICHAEL OREN:
- Arabiske dokumenter avslører at målet var å utslette Israel

En politimann hjelper to israelske kvinner som er skadet av artilleribombardement fra den jordanske hæren. (Foto: Bruner Ilan)
- Den største myten [når det gjelder Seksdagerskrigen] er at det ikke var noen virkelig og umiddelbar arabisk trussel, at Israel på en eller annen måte kunne ha forhandlet seg ut av krisen i 1967 og at landet ikke stod overfor en eksistensiell trussel eller noen trussel i det hele tatt, sier den israelske historikeren Michael Oren.
- Ingen av [historikerne eller ekspertene] som sprer denne myten arbeider ut i fra arabiske kilder, påpeker Oren. Det bakenforliggende motivet er å fremstille det som om Israel bærer eneansvaret for konflikten i Midtøsten.
Oren avviser også at Israel var ute etter å utvide sine territorier under Seksdagerskrigen.
- Etter mitt syn var det stikk motsatt. Israel ble tatt på sengen av krisen, var uforberedt og fikk panikk, trodde de stod overfor en eksistensiell trussel og planla ikke å utvide sine landområder, sier Oren.
- Israel gjorde hva de kunne for å holde Jordan og Syria ute av krigen. Mine undersøkelser av arabiske dokumenter viser at araberne hadde virkelige planer om å angripe og ødelegge staten Israel, legger Oren til.
BAKGRUNN: Eksempler på planene til de arabiske lederne.
Tirsdag 5. juni 2007 kl. 07.00



En israelsk soldat som var med på å innta Gamlebyen i Jerusalem feirer bryllup foran Vestmuren 9. juni 1967. (Foto: Tzukerman Aharon, GPO)


Forsvarsminister Moshe Dayan under en pressekonferanse i Tel Aviv 3. juni 1967. (Foto: GPO)


Forsvarssjef Yitzhak Rabin på besøk hos troppene i Negev 30. mai 1967. (Foto: GPO)


Tre generaler kommer til Negev 1. juni 2006 - Haim Bar-Lev, Ariel Sharon og Yishayahu Gavish. (Foto: David Rubinger, GPO)


Medlemmer av Knesset utenriks- og forsvarskomite søker tilflukt i en grøft under en flyalarm i Tel Aviv 5. juni 1967. (Foto: Milner Moshe, GPO)

Forsvarssjef Yitzhak Rabin inviterer forsvarsminister Moshe Dayan frem til Vestmuren i Jerusalems gamleby 7. juni 1967. (Foto: Ilan Bruner, GPO)


Israelske soldater nyter en feltdusj i nærheten av Eilat 2. juni 1967. (Foto: David Rubinger, GPO)


Et israelsk bazooka-team søker dekning under kampene mot den arabiske legion i Øst-Jerusalem 5. juni 1967. (Foto: GPO)


Forsvarsminister Moshe Dayan leser dagens ordre for militære toppsjefer ved Vestmuren i Jerusalem 12. juni 1967. (Foto: Bruner Ilan, GPO)


Forsvarssjef Yitzhak Rabin besøker Gravkirken i Gamlebyen i Jerusalem 12. juni 1967. (Foto: GPO)


En felles jødisk-arabisk grensepatrulje rir gjennom hovedgaten i Tulkarem på Vestbredden 10. juni 1967. (Foto: David Eldan, GPO)


Arabere fra Jenin returnerer til sine hjem under oppsyn av israelske soldater etter at kamphandlingene i byen har tatt slutt. (Foto: Kanper Aryeh, GPO)


Israelske soldater går inn i patriarkenes grav (Makpela) i Hebron. (Foto: Aharon Tzukerman, GPO)


En israelsk offiser snakker med gresk ortodokse munker utenfor Fødselskirken i Betlehem. (Foto: GPO)


Israelske soldater patruljerer grensen mot Gaza-stripen 2. juni 1967, tre dager før krigen begynte. (Foto: GPO)


En egyptisk soldat overgir seg til israelske soldater i nærheten av Rafah, sør på Gaza-stripen. (Foto: Han Micha, GPO)


Resolusjon 242
22.11.67 vedtok FN resolusjon 242. Denne resolusjonen er det internasjonalt anerkjente grunnlaget for Israels fredsforhandlinger med sine arabiske naboer.
16. jan. 2001
Odd Myrland

Palestinamandatet og resolusjon 242
Mange israelere mener disse to dokumentene til sammen gir Israel rett til å bosette jøder i de omstridte områdene, beholde deler av dem etter en fredsløsning og til å kreve ekte folkerettslig fred i bytte for de delene som man etter avtale gir fra seg.
4. feb. 2007
Dagen

Soldater fester det israelske flagget på politihuset i Jenin på Vestbredden 8. juni 1967. (Foto: Kanper Aryeh, GPO)


En kvinnelig løytnant med hennes Uzi. (Foto: Han Micha)

Kvinnelig sambandssoldat. (Foto: Kutin Assaf, GPO)


En israelsk soldat under kampene i Gamlebyen. (Arkivfoto: MIFF)


Soldater samlet rundt leirbålet 31. mai 1967. (Foto: GPO)


Israelske stridsvogn-soldater bærer en skadet kamerat til sanitetsavdelingen ved Rafah sør på Gaza-stripen 6. juni 1967. (Foto: GPO)


En gruppe unge drusere fra Dalyat El Carmel viser sin støtte til de israelske forsvarsstyrkene under en demonstrasjon utenfor forsvarsdepartementet 28. mai 1967. (Foto: GPO)

Barneavdelingen i kibbutz Tel Katzir er ødelagt av syrisk bombardement. (Foto: Kutin Assaf, GPO)


Kvinner og barn vinker til soldater som er på vei til fronten mot Syria. (Foto: Kanper Aryeh, GPO)


Syriske soldater overgir seg til en israelsk stridsvogn-avdeling på Golan-høyden. (Foto: Milner Moshe, GPO)


En Sovjet-produsert Sam-2 rakett som ble funnet på en egyptisk base sør på Sinai-halvøya. (Foto: GPO)


En FN-offiser tar avskjed med israelske offiserer før FN evakuerer etter press fra Egypt. (Foto: Bruner Ilan, GPO)


Et israelsk marinefartøy i Sharm El-Sheikh bukten. (Foto: Yaacov Agor, GPO)


En israelsk marinegast i Tiran-stredet 8. juni 1967.


Statsminister Levi Eshkol taler i Knesset 22. mai 1967. (Foto: Pridan Moshe, GPO)


Statsminister Levi Eshkol (t.h.) sammen med øverstkommanderende for IDFs sørkommando, general Yeshayahu Gavish.


Brigader Ariel Sharon følger med gjennom kikkert på et forsyningsslipp over Sinai. (Foto: GPO)


Israelske soldater samlet i Gaza by 6. juni 1967. (Foto: GPO)


En israelsk soldat ser over Suez-kanalen. (Foto: Han Micha, GPO)

En jublende israelsk soldat i et jordansk kjøretøy som er erobret i Øst-Jerusalem. (Foto: GPO)


Egypts militære kommandant i Gaza, general Abdul Moheim, etter at han hadde overgitt seg til israelske styrker. (Foto: Milner Moshe, GPO)

Porten til Midtøsten finansieres av MIFFs medlemmer og frivillige støttespillere.
Vil du vise at du setter pris på nettstedet?
Bruk kontonummer 7877 06 54539 eller meld deg inn i MIFF


Med Israel for fred


Ny bruker? | Om miff.no | Lenkesamling
Forumet Porten | Facebook | Twitter
 
Web Miff.no
Gå imot boikotten - kjøp israelsk!
Bestill dødehavsprodukter, smykker, te, flagg, lys og lysestaker med mer fra Israel på Midtøsten-torget.

Kjøp bøker og filmer om Israel
Midtøsten-torget har en mengde bøker og DVD-filmer relatert til Israel, Midtøsten, jødedom, islam, kristendom...