TEMASIDE: Sikkerhets- barrieren på Vestbredden Israel bygger en sikkerhetsbarriere som mest mulig effektivt skal hindre palestinske terrorister å infiltere Israel fra Vestbredden. "Skammens mur", roper kritikerne, selv om ca. 95 prosent av trasén er i piggtråd. Logisk og rimelig tiltak mot blodtørstige terrorister, svarer andre. Det vil være en enkel sak å få israelerne til å stanse byggingen av sikkerhetsbarrieren. Det skjer på følgende måte: 1. De arabiske lederne generelt, og de palestinske spesielt, sier klart og tydelig at slik jødene har vært behandlet gjennom historien (ikke minst i de arabiske land), er det rimelig at de har et land hvor de er i flertall og kan styre sin egen skjebne. 2. De godtar at et land med jødisk flertall skal få leve i fred og sikkerhet i århundrer framover, i utgangspunktet innenfor grensene fra før krigen i 1967. 3. De palestinske terrorgruppene avvæpnes og oppløses, slik Oslo-avtalen og andre avtaler mellom israelerne og palestinerne krever. Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe israelere, er gjerdet et logisk og rimelig tiltak. Og skammen ligger på arabisk side. RELATERTE TEMASIDER: 
Midtøsten-konflikten
Andre temasiderTemaside sist oppdatert: 25.02.2009
 Lite betong, 95% piggtråd Mer enn 95 prosent av gjerdet bygges i piggtråd, støttet av høyteknologiske sikkerhetsinstallasjoner. I følge det israelske utenriksdepartementet blir gjerdet bygd i betong kun på steder hvor dette er absolutt nødvendig.
Kun 12 km ny sikkerhetsbarriere i 2008 Utbyggingen av sikkerhetsbarrieren på Vestbredden går i sneglefart. I løpet av det siste året er kun 12 kilometer ny barriere ferdigstilt, og kun 50 kilometer i løpet av de siste to og et halvt årene. Per dags dato står omlag 500 kilometer av en planlagt trasé på totalt 831 kilometer ferdig. Det skal være først og fremst juridiske og økonomiske årsaker til den trege utbyggingen. Shlomo Dror, som er talsmann i forsvarsdepartementet, påpeker at Høyesterett har krevd ny trasé for barrieren på strekninger på til sammen 60 kilometer. Utbygging av ytterligere 100 kilometer barriere er frosset på grunn av saker som fortsatt er under behandling i rettssystemet. I år 2008 var det satt av omlag 1,7 milliarder kroner i statsbudsjettet til sikkerhetsbarrieren, men mye mer er nødvendig, i følge Dror. Han nevner også at noe av arbeidet i 2008 besto i å sette inn nye porter og lage tilhørende veier i områder hvor sikkerhetsbarrieren allerede er ferdig. Det offisielle målet er å fullføre sikkerhetsbarrieren i 2010. Forsvarstiltaket mot palestinsk terror skal være det dyreste enkeltstående infrastrukturtiltak i Israels historie.
IDF: - Minst ett år til før gjerdet er ferdig Konstruksjonen av sikkerhetsbarrieren på Vestbredden startet for nesten fire år siden, men bare 42 prosent av strekningen er fullført, skriver Ha'aretz. Militære tjenestemenn varsler at det vil ta minst ett år til å fullføre prosjektet. 336 av 790 kilometer gjerde er operativt, mens ytterligere 102 kilometer er under bygging. 67 kilometer er fortsatt på papiret, og 285 kilometer venter på godkjennelse i rettssystemet. - Utsettelsene skyldes ikke for lite penger eller tekniske hindringer, understreker de militære kildene. Arbeidet med gjerdet kan akselereres så snart juridiske og planmessige beslutninger er tatt. De siste selvmordsterroristene har stort sett kommet inn i Israel gjennom Jerusalem-området. Her er bare 33 av 88 kilometer fullført, 13 kilometer er under bygging og 42 kilometer blir holdt opp i rettssystemet.
SIKKERHETSGJERDET: Store forsinkelser Store deler av sikkerhetsgjerdet i området rundt Beit Haron og A-Tira er fortsatt ikke ferdigstilt, skriver Rafael D. Frankel i Jerusalem Post. Lederen av utbyggingen har tidligere lovet at sikkerhetsbarrieren ville være ferdig utbygd i slutten av mars, med unntak av strekk rundt Ariel, Jerusalem, Ma'aleh Adumim og helt i sør i Judea-ørkenen. - I åssidene rundt A-Tira er det gjort klart fundamenter for gjerdet, men så langt som øyet kan se mot sør er det ikke satt opp noe gjerde, rapporterer journalisten som har vært på befaring i området. - Regjeringens innsats for å bygge gjerdet er ikke veldig helhjertet. Ellers hadde vi sett mye mer aktivitet, sier Marc Luria, grunnleggeren av organisasjonen "Sikkerhetgjerdet for Israel". - Barrieren kunne vært ferdig for to år siden, mener han. Når sikkerhetsbarrieren på Vestbredden står ferdig vil den være 740 kilometer lang. Fem prosent av barrieren er betongmur, resten er gjerde. Totalkostnaden vil være rundt 14 milliarder kroner. Hensikten med barrieren er å forhindre palestinske terrorister i å ta seg inn i Israel.
INNBYGGERE I NEGEV: Krever barriere i sør ferdig utbygd Israelske innbyggere sør for Vestbredden sier de føler seg sviktet av den sittende regjeringen. På tross av mange løfter er sikkerhetsgjerdet fortsatt ikke ferdig utbygd i deres region. - Staten Israel svikter oss så lenge sikkerhetsgjerdet ikke er fullført, står det i et brev sendt til statsminister Ariel Sharon, fra Omer regionsråd. - Vi ventet tålmodig til året var omme, men til vår dype sorg kunne en tur langs gjerdet i dag, avsløre at gjerdet ikke har blitt fullført, og at Negev er på bunnen av prioriteringslisten som vanlig. Vi krever at arbeidet med gjerdet blir fullført, står det i brevet, som ble sendt til Sharon søndag. På tross av at konstruktørene av gjerdet har skrudd opp arbeidstempoet for å få sikkerhetsgjerdet ferdig, er jobben fortsatt langt fra unnagjort. I følge Yedioth Aharonoth kan en flere steder krysse gjerdets planlagte trasé med bil uten problemer. En rekke klager på sikkerhetsgjerdets rute, særlig fra bosetninger på Vestbredden som faller utenfor traseen, har ført til de kraftige forsinkelsene. For tre uker siden hevdet generalmajor Moshe Kaplinski i et møte med Knessets forsvars- og utenrikskomité, at bare 35 prosent av sikkerhetsgjerdet er fullført.
TZIPI LIVNI: - Barriere kan bli fremtidig grense  -
Man trenger ikke å være et geni for å se at gjerdet
[barrieren på Vestbredden] kan legge føringer for en fremtidig
grense. Dette er ikke årsaken til at barrieren blir bygd, men den
kan komme til å gi politiske føringer, sa Israels justisminister
Tzipi Livni for noen dager siden under en konferanse i Cæsarea.Det israelske sikkerhetsgjerdet har bidratt til en kraftig reduksjon av den palestinske terroren de siste årene. Israel har understreket at byggingen av barrieren kan stanse dersom terroren opphører og væpnede palestinske grupper avvæpnes.
RUSSLAND: - Vurderer gjerde mot Tsjetsjenia Russlands regjering vurderer å lage en sikkerhetsbarriere mot grensen til Tsjetsjenia etter mønster av Israels barriere på Vestbredden, skriver Jerusalem Post. Hensikten er å "bekjempe muslimsk terror", skriver den israelske avisen. Mandag hadde statsminister Ariel Sharon og sikkerhetsminister Gideon Ezra møte med russernes anti-terror sjef i Tsjetsjenia, Dmitry Kozak.
ISRAEL: - Haags dom over sikkerhetsgjerdet var forutinntatt Israel kom onsdag med sin første offentlige uttalelse om Den internasjonale domstolen i Haags kjennelse angående det israelske sikkerhetsgjerdet, eller "muren" som domstolen selv kaller det. Talsmenn fra Høyesteretten i Israel og statsadvokatens kontor sier Israel avviser Haags rådgivende kjennelse om sikkerhetsgjerdet, og anklager holdningene i den for å være basert på uriktige og utdaterte fakta. Israel mener også at Haag avviste gjerdet i sin helhet, i stedet for å ta i betraktning de forskjellige delene av barrieren, skriver Jerusalem Post. (KOB, 24.02.05) SILVAN SHALOM: - Sikkerhetsgjerdet er ikke endelig grense - Sikkerhetsgjerdet er ikke en politisk trasé, ikke en rute som forteller oss hvor grensen vil gå. Hvis det var tilfellet, ville mange av oss ikke akseptert det, og det meste av det internasjonale samfunnet ville heller ikke akseptert det. Vi har sagt mer enn en gang at dette bare er et midlertidig, preventivt tiltak, sier Israels utenriksminister Silvan Shalom. - Israelske bosettere på østsiden av sikkerhetsgjerdet trenger ikke frykte at de nødvendigvis vil bli evakuert, sa Shalom til Jerusalem Post søndag. I det fulle intervjuet som blir publisert tirsdag, er Shalom forsiktig i uttalelsene knyttet til det nye regjeringssamarbeidet med Ap. Shimon Peres skal komme inn som ny visestatsminister, og israelske medier spekulerer i fremtidige interessekonflikter med utenriksministeren. (CM, 20.12.04) PRESIDENT MOSHE KATSAV: - Dersom terror stanser, kan vi stanse å bygge gjerdet Den israelske presidenten tror både Israel og palestinerne er interessert i å stanse byggingen av sikkerhetsgjerdet. - Gjerdet koster oss mye penger, legger oss under internasjonalt press og skaper juridiske problemer. Hvis palestinerne stanser terroren, har vi ingen interesse i å fortsette med byggingen av sikkerhetsgjerdet, sier president Moshe Katsav i et intervju med Ma'ariv. Den israelske regjering har hele tiden fremholdt at gjerdet er et midlertidig forsvarstiltak. - Dersom en virkelig palestinsk partner fremstår, som vil gjøre slutt på terror, vil gjerdet - som ble bygget i forsvar mot terror - bli irrelevant, sier en talsmann ved statsministerens kontor i en kommentar til Katsavs utspill. (CM, 26.11.04) MA'ALEH ADUMIM: Kommer på innsiden av ny sikkerhetsbarriere Forsvarsdepartementet har presentert en ny gjerdetrasé som bringer Ma'aleh Adumim og Gush Etzion innenfor sikkerhetsgjerdet. Ma'aleh Adumim, som ligger øst for Jerusalem, er det største israelske bosetningsområdet på Vestbredden. Bosetninger som ikke blir beskyttet av sikkerhetsgjerdets hovedtrasé vil få lokale gjerder. Når forsvarsmyndighetene er helt ferdig med sin omarbeiding av gjerdets trasé vil statsminister Ariel Sharon bringe saken til regjeringen for godkjenning. (CM, 09.09.04) NY TRASÉ FOR GJERDET: - Går mye nærmere den grønne linje Israel har utarbeidet en ny trasé for sikkerhetsbarrieren som går "mye nærmere den grønne linje, og etterlater de fleste av bosetningene på Vestbredden utenfor gjerdet", skriver Ha'aretz. Statsminister Ariel Sharon planlegger å presentere traséen for den amerikanske administrasjonen før den blir behandlet politisk i Israel. Endringen i gjerdets trasé er gjennomført etter at Israels høyesterett avviste en del av ruten nordvest for Jerusalem, på grunn av den ulempen gjerdet medførte for palestinsk sivilbefolkning. Israelske forsvarsmyndigheter bestemte seg da for å tegne om traséen fra Elkana i nord til Judea-ørkenen i sør. (CM, 07.09.04) STATSMINISTER ARIEL SHARON: - Vi kan overvinne juridiske hindringer På flere ulike steder på Vestbredden blir byggingen av sikkerhetsgjerdet forsinket på grunn av juridiske behandlinger. Statsminister Ariel Sharon tror disse "hindringene" kan overvinnes, skriver Jerusalem Post. - Konstruksjonen av sikkerhetsgjerdet vil fortsette etter regjeringens planer og vedtak, og "vi vil overvinne de juridiske problemer", sa Sharon onsdag. Terroristene som stod bak angrepet i Be'er Sheba kom seg inn i Israel fra Hebron, i et område hvor gjerdet ennå ikke er utbygd. (CM, 02.09.04) YUVAL STEINITZ: Avviser gjerde-trasé som truer Ben Gurion Lederen for Knessets forsvars- og utenrikskomité, Yuval Steinitz, advarer mot et revidert kart IDF har utarbeidet for sikkerhetsgjerdets trasé nordvest for Jerusalem. En av de to hovedårene mellom Israels hovedstad og Tel Aviv blir delvis liggende øst for sikkerhetsgjerdet med det nye forslaget. - Dette er uakseptabelt, fordi det kan resultere i at Ben Gurion flyplass og de østre deler av Tel Aviv kommer innenfor rekkevidde av palestinske våpen, sier Likud-politikeren. Israelsk høyesterett har pålagt IDF å endre traséen på sikkerhetsgjerdet i dette området, på grunn av de skadevirkninger den forrige planlagte traséen ville ha påført palestinsk lokalbefolkning. (CM, 24.08.04) ISRAEL: - Vi vil fortsettte å bygge gjerdet - Konstruksjonen av gjerdet vil fortsette, sier en talsmann for statsminister Ariel Sharon etter at FNs generalsforsamling tirsdag kveld fordømte sikkerhetsgjerdet. I følge Israels egen Høyesterett blir gjerdet bygd etter internasjonal lov. Generalforsamlingens resolusjon støtter dommen i Den internasjonale domstolen i Haag. Sikkerhetsbarrieren bygd på palestinsk land er ulovlig og må bli revet ned. Israel må også gi erstatning til palestinere som er blitt skadelidende på grunn av gjerdet. Israels FN-ambassadør er glad fordi resolusjonen fra generalforsamlingen ikke er bindende. - Takk Gud at skjebnen til Israel og det jødiske folk ikke blir bestemt i denne salen, sa Dan Gillerman etter avstemningen. - Denne resolusjonen kan ikke gjøre noe annet enn å oppmuntre dem som er sanne fiender av det israelske og det palestinske folk, fortsatte ambassadøren. Palestinernes FN-observatør, Nasser al-Kidwa, hyller flertallets resolusjonsvedtak, og kaller det "historisk utvikling". (CM, 21.07.04) FNs GENERALFORSAMLING: 150 land fordømte Israel Bare seks land stemte imot fordømmelsen av det israelske sikkerhetsgjerdet på Vestbredden i FNs generalforsamling tirsdag kveld. USA, Micronesia, Marshall-øyene, Palau og Australia forsvarte forsvarstiltaket mot den palestinske terroren sammen med Israel. Ti land avstod fra å stemme: Canada, Uruguay, Cameroon, Tonga, Vanuatu, El Salvador, Uganda, Papua New Guinea, Nauru og Solomon-øyene. 25 land var fraværende i møtet. Norge og alle EU-landene var blant de 150 landene som stemte for fordømmelsen. (CM, 21.07.04) GIDEON MEIR: - Vi vil la gjerdet gå nærmere den grønne linje Det israelske forsvarsdepartementet tegner nå om deler av sikkerhetsgjerdet trasé på Vestbredden. - Vi ser på muligheter til å la gjerdet gå nærmere den grønne linje, bekrefter Gideon Meir, som er visedirektør i utenriksdepartementet. Avgjørelsen skal være uavhengig av forrige ukes domsavsigelse i Haag, hvor sikkerhetsgjerdet ble dømt ulovlig. Israel forholder seg til sin egen høyesteretts domsavsigelse. Denne dommen gir en klar juridisk begrunnelse for forsvarstiltaket, men påpeker at rettighetene til palestinerne som lever langs traséen må bli balansert mot Israels sikkerhetsbehov. En traséendring er kun aktuelt for de deler av sikkerhetsgjerdet som ennå ikke er bygget. (14.07.04) SIKKERHETSGJERDET: Palestinerne fortsetter kampen i FN Med domsavsigelsen fra Den internasjonale domstolen i Haag i ryggen, tar palestinerne nå kampen mot det israelske sikkerhetsgjerdet tilbake til FN. Neste uke er det ventet at saken vil bli behandlet i generalforsamlingen, som sannsynligvis vil vedta en ikke-bindende resolusjon, skriver Ha'aretz. Det eneste FN-organet som kan vedta sanksjoner er Sikkerhetsrådet, hvor sikkerhetsgjerdet nok vil komme til ny behandling i nær fremtid. I oktober nedla USA veto mot en resolusjon som ville stanse Israel i forlengelse av sikkerhetsgjerdet på Vestbredden. Det er ventet at USA vil blokkere vedtak i Sikkerhetsrådet også denne gangen. - Dommen som erklærer gjerdet ulovlig er ikke bindene, sier USAs utenriksminister Colin Powell. Han påpeker at antallet terrorangrep mot Israel er betydelig redusert i områdene hvor sikkerhetsgjerdet er ferdig utbygd. - Det er ikke fornuftig at FN går så kraftig mot gjerdet, som er et ikke-voldelig tiltak mot terrorisme, i stedet for å gå mot terrorismen i seg selv, mener senator Hillary Clinton. (10.07.04) DOMSTOLEN I HAAG: - Gjerdet bryter internasjonal lov og må fjernes 14 av 15 dommere i Den internasjonale domstolen i Haag mener det israelske sikkerhetsgjerdet på Vestbredden er ulovlig. Bare den amerikanske dommeren Thomas Buerghenthal stemte mot avgjørelsen, skriver Ha'aretz. Med å bygge gjerdet bryter Israel internasjonale humanitære lover, ved å ta fra palestinerne bevegelsesfrihet, frihet til å søke jobb, utdanning og helseservice. Dommen hevder også at Israel bryter internasjonale avtaler som landet har inngått. Domstolen har ikke blitt overbevist om at traséen for sikkerhetsgjerdet er nødvendig for å nå mål om økt sikkerhet. - De delene av muren som er bygd på okkupert palestinsk territorium, inklusiv i og rundt Øst-Jerusalem, må fjernes, krever domstolen. Israel blir også dømt til å betale erstatning til landeiere som fikk områder konfiskert for bygging av gjerdet. Både USA, Israel, flere europeiske land og andre demokratier mener domstolen i Haag ikke har rett til å avsi noen juridisk dom med hensyn til sikkerhetsgjerdet. (09.07.04 ETTERMIDDAG) INNENRIKSMINISTER YOSEF LAPID: - Israel vi respektere sin egen Høyesterett En juridisk vurdering fra israelsk høyesterett, slår fast at landet har rett til å bygge en sikkerhetsbarriere mot palestinerne. Samtidig slo retten fast at traséen noen steder må endres, for å begrense skadevirkningene på den palestinske sivilbefolkningen. - Vi vil forholde oss til dommen fra vår egen høyesterett, og ikke den internasjonale domstolen i Haag, sier justisminister Yosef Lapid fredag. - I domstolen i Haag sitter EU-land som ikke kan bli anklaget for å være overvennlige mot Israel, sa Lapid. (09.07.04 ETTERMIDDAG) HØYESTERETT: - Del av gjerdets trasé må endres Langs en 30 kilometer lang strekning øst for Jerusalem må sikkerhetsgjerdets trasé endres, har den israelske høyestrett bestemt. Hensikten er å dempe problemene gjerdet medfører for den palestinske sivilbefolkningen i området. Flere høyreorienterte politikere, blant dem flere regjeringsmedlemmer fra Likud, protesterer mot høyesteretts beslutning. De mener det juridiske system ikke har rett til å påvirke sikkerhetsgjerdets trasé. - Å forhindre drap på kvinner og barn i Israel er mer viktig enn å forhindre skaden som gjerdet påfører palestinerne, mener helseminister Dan Naveh. Han advarte også om at rettsavgjørelsen vil bli brukt av det internasjonale samfunn i angrep mot Israel. I regjeringen er det også andre oppfatninger: - Med dette har høyesterett formellt gitt sin støtte til gjerdet som et legitimt forsvarsmiddel, påpekte innenriksminister Yosef Lapid (Shinui), som støtter byggingen av sikkerhetsgjerdet, men kritiserer Sharons trasévalg i enkelte områder. Neste fredag er det ventet at den internasjonale domstolen i Haag vil komme med sin uttalelse om det israelske sikkerhetsgjerdet. (01.07.04) HAAG: Jødiske studenter demonstrerer med bilder av 927 terrorofre Mandag formiddag starter den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Haag sin høring av de palestinske anklagene mot det israelske sikkerhetsgjerdet. Samtidig vil jødiske studenter demonstrere utenfor bygningen med å holde opp bilder av 927 israelske terrorofre som har mistet livet siden Yasser Arafat startet krigen mot Israel høsten 2000. Etter søndagens terrorangrep i Jerusalem, vil åtte tomme plakater bli lagt til. - Bak hvert eneste bilde er det en tragisk historie, sier Amos Hermoni i Jewish Agency. Israels utenriksminister stiller spørsmål med den juridiske uavhengigheten til domtolen i Haag. - Vi er klar over at flertallet av dommerne representerer regimer som ikke har noe forbindelse til demokrati. De vil få instruksjoner fra sine ledere, tror Silvan Shalom. Den israelske regjering har valgt å ikke delta i rettsbehandlingen. - Det er de palestinske terrororganisasjonene som skulle stått tiltalt for domstolen i Haag, og ikke staten Israel, mener Israels president Moshe Katsav. (23.02) ISRAELS REGJERING: Vil ikke forsvare sikkerhetsgjerdet i Haag På anbefaling fra juridiske rådgivere, varslet den israelske regjering torsdag at de uteblir fra høringen som sikkerhetsgjerdet i den internasjonale domstolen 23. februar. Israel mener domstolen ikke har noen rett til å gi anti-terror-gjerdet noen juridisk behandling. Dersom Israel deltar, vil det gi domstolen legitimitet. Byen Haag i Nederland vil imidlertid ikke bli uten israelere i slutten av denne måneden. Det er ventet at hundrevis av israelere vil dra for å demonstrere, utenriksdepartementet vil stille med talsmenn og skjellettet av en buss ødelagt i terrorbombe vil bli vist frem. (13.02) SIKKERHETSGJERDET: Utsetter bygging langt inn på Vestbredden I stedet for å flytte traséen av sikkerhetsgjerdet, utsetter Israel byggingen av de deler av gjerdet som strekker seg lengst inn på Vestbredden. Etter sterk internasjonal kritikk har statsminister Ariel Sharons regjering gått inn for å endre den planlagte ruten, bekrefter en nær medarbeider av Sharon. Dersom utsettelsen blir permanent vil større israelske bosetninger, som Ariel, Karnei Shomron og Kedumim være på østsiden av gjerdet. - Vi ønsker å oppnå vår første prioritet. Det er å stanse infiltrasjon av Israel, sier prosjektdirektør Netzah Mashiah. En endret trasé for sikkerhetsgjerdet vil gjøre det mer enn 100 kilometer kortere, skriver Jerusalem Post. (10.02) FNs HOVEDFORSAMLING: Sikkerhetsgjerdet til domstolen i Haag Israel fordømmer FN-flertallets vedtak mandag, hvor det ble besluttet å prøve den israelske byggingen av sikkerhetgjerdet for Den internasjonale domstolen i Haag. 90 nasjoner stemte for det arabiske forslaget, åtte stemte i mot og 74 avstod. Resolusjonen ber domstolen se på de "juridiske konsekvenser som reiser seg ved at en mur blir bygget av Israel, okkupantmakten". Israelske talsmann kaller dette en "kynisk manipulasjon" av en organisasjon som skal kjempe for verdensfreden (FN), for å tjene interessene til dem som støtter terrorisme. - De som gjennomfører terror kan glede seg over automatisk forsvar av flertallet i FN, sier talsmann i det israelske utenriksdepartementet Yonatan Peled. De israelske argumentene for bygging av sikkerhetsgjerdet er samlet på en egen temaside. Den israelske regjering sier de vil samarbeide med domstolen i Haag, og forklare at gjerdet er nødvendig som selvforsvar mot terror, (09.12) |
 |
Hvorfor bygger ikke Israel sikkerhetbarrieren langs grensen mot Vestbredden? Grensen mot Vestbredden er en våpenhvilelinje som ble trukket i 1949, etter at de arabiske landene gikk til angrep på den nye jødiske staten i 1948. Det har aldri vært noen formell grense mellom Israel og de palestinske områdene. Dette spørsmålet må løses i forhandlinger mellom partene. Les mer om Vestbredden og de israelske bosetningene. Hvorfor bygger Israel sikkerhetbarrieren? - Israelske byer er i gangavstand fra palestinske områder hvor terrorgrupper kan planlegge og forberede dødbringende terrorangrep uten de palestinske selvstyremyndighetens kontroll. Sikkerhetsgjerdet skal stanse terroristene fra å komme inn i Israel.  Se Flash-presentasjonen
fra det israelske utenriksdepartement. Se PowerPoint-presentasjonen
fra det israelske utenriksdepartement.Hvorfor bygges det ikke gjerde på Gaza-stripen? - Israel har allerede bygget et sikkerhetsgjerde på Gaza-stripen. Av denne grunn er terrorangrepene fra Gaza-stripen svært få. Hva sier den israelske regjering om sikkerhetsgjerdet? - Det skal ikke etablere noen permanent grense. - Det skal ikke annektere noe palestinsk land. - Det skal ikke endre legal status til noen palestiner. Informasjonsside
om anti-terror gjerdet fra israelsk UD
Hvor blir sikkerhetsgjerdet bygget?- I størst mulig grad blir gjerdet lagt på offentlig jord. Dersom privat land blir brukt, vil eierne bli kompensert enten i en éngangssum eller på månedlig basis. Eierne beholder eiendomsretten til arealene gjerdet går over. Se kart
for trasé fra det israelske utenriksdepartement.
Resolusjon mot gjerdet I oktober stemte 144 nasjoner for det palestinsk-arabiske resolusjonsforslaget som krever stans i byggingen av det israelske sikkerhetsgjerdet på Vestbredden. Fire nasjoner stemte i mot, blant dem USA og Israel. 12 nasjoner avstod fra å stemme. EU klarte å moderere det arabiske forslaget noe.
Calev Ben-David, reporter i Jerusalem Post - Skulle utviklingen siden gjøre det ønskelig, kan traseen for gjerdet justeres. Det er ikke noen grense. Blant de andre store fordelene er at palestinerne vil møte massive "fakta på bakken". Det vil utfordre dem til å leve opp sin retorikk om en "tostats-løsning". Kanskje de nå endelig vil begynne å bygge opp sitt eget samfunn med noe av den samme iveren de hittil har reservert for å ødelegge det israelske? 
Hvorfor
tilbaketrekning fra Vestbredden?I en situasjon hvor den arabiske (palestinske) befolkningen øker raskere enn den jødiske, er det viktig at Israel ikke kontrollerer flere arabere enn nødvendig. Det var en viktig grunn til at Israels regjering gikk inn for Konvergens-planen, frem til krigen mot Hizbollah i juli og august 2006. Så lenge palestinerne fortsetter å bruke terror, må skillet være absolutt i form av en barriere (gjerde og mur). |
|
 Skammen ligger på arabisk side Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe israelere, er sikkerhetsgjerdet et logisk og rimelig tiltak, mener redaktør Odd Myrland.
 Det israelske sikkerhetsgjerdet har brakt terroren under mer kontroll. Et av resultatene er at palestinerne i Betlehem kan glede seg over en dobling i turistbesøket.
 - Barrieren redder liv hver dag - Sikkerhetsbarrieren på Vestbredden redder masse av menneskeliv hver dag. Den redder også liv på palestinsk side, fordi Israel i mindre grad må gå inn med soldater i palestinske byer, påpeker Knesset-medlem Michael Melchior.
Ha'aretz om dommen i Haag - Det er opprørende at Den internasjonale domstolen i Haag avviser Israels argumenter totalt, skriver den venstreorienterte israelske avisen Ha'aretz på lederplass. De kritiserer samtidig Sharon-regjeringen, og mener den mangelfulle planleggingen av sikkerhetsgjerdets trasé, har skapt "et unødvendig diplomatisk problem". - Verden oppfatter kampen mot terror som en kamp for okkupasjon, skriver Ha'aretz. 
Ha'aretz
om dommen i Haag
Israels
arabere tjener på gjerdet Det vakte oppsikt da ordføreren i den arabiske byen Umm el-Fahm uttrykte gledet over det israelske sikkerhetsgjerdet, og sa at hans by har tjent på det.
Gjerdet
gir framgang for JeninEtter at sikkerhetsgjerdet i nord stod ferdig, har IDF trukket seg ut av Jenin. Palestinerne nyter den økte friheten, og det er forsiktig grunn til optimisme i økonomien. Ifølge et medlem av det palestinske rådet er det blitt 70 % mer "natteliv" i Jenin det siste året. 55.000
palestinere utenforNår sikkerhetsbarrieren rundt Jerusalem står ferdig, vil 55.000 israelske arabere bo på østsiden.
Vinner
Israel kampen mot selvmordsterroren?I begynnelsen av juni var det nesten tre måneder siden det siste alvorlige selvmordsangrepet i Israel. Ifølge israelske sikkerhetsstyrker har de avverget 60 selvmordsbombere i de 5 første månedene i år. De fleste av disse er planlagt av Yasser Arafats organisasjoner, og ikke Hamas. Omfattende arrestasjoner og sikkerhetsgjerdet bidrar i stor grad til å stanse terroristene. Hvor
skal sikkerhetsgjerdet gå?USA presser på for at gjerdet skal gå så nær grensen fra 1967 som mulig. Bosetterne vil ha det så langt øst som mulig. I siste omgang må statsminister Sharon ta avgjørelsene. Israel kan ikke risikere at raketter i hendene på terrorister kommer innen rekkevidde av sivile fly som går opp og ned fra Ben Gurion-flyplassen.
Avviste
mulighetene Israel bygger nå en mur (sikkerhetsgjerde) som gir palestinerne mindre områder enn det de ble tilbudt av Barak i 2000. 
Gjerdet
- sikkerhet eller politisk grense?Sharon lover at gjerdet ikke skal virke inn på forhandlingene om hvor grensen skal gå. Men hva skjer i praksis? |
||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||
