Aller først vil vi i MIFF gratulere deg med ditt internasjonale engasjement. Det er alt for mange i Norge som ganske enkelt ikke bryr seg om det som skjer i utlandet!
Vi har fulgt utviklingen i nabolaget til vennene dine over lang tid, og tar oss derfor frihet til å dele med deg noen observasjoner vi har gjort når det gjelder deres situasjon.
Vi kan ofte få inntrykk av at dine venner bor i det verste nabolaget i verden. Det er klart at de ikke bor i det beste, men heller ikke i det verste.
Når FN rangerer verdens land ut fra variabler som forventet levelengde, lese- og skriveferdigheter, utdanningsnivå, bruttonasjonalprodukt per innbygger og kjøpekraft, kommer palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen på en 114. plass (HDI-tabellen fra 2011).
Til sammenligning kommer de arabiske brødrene som bor vegg i vegg, syrerne og egypterne, på henholdsvis 119. og 113. plass. Palestinerne scorer bedre enn gjennomsnittet av arabiske land på alle hovedtall når det gjelder levelengde og utdanning. Folk i over 70 stater og landområder i verden kommer dårligere ut på denne rangeringen enn dine venner.
Disse tallene er enda mer imponerende når vi tenker på at flere palestinske grupper har valgt krigføring mot nabostaten som hovedstrategi.
Heller ikke når det gjelder krig og væpnet konflikt kommer palestinerne verst ut – slik man ofte kan få inntrykk av når man følger med i norske medier.
Palestinerne har riktignok opplevd sin dose lidelser i denne sammenheng, men noen vil hevde at disse langt på vei eller delvis er selvforskyldt. Den debatten skal vi ikke ta her.
Det er imidlertid et ubestridelig faktum at det raser utallige kriger og konflikter som er langt mer blodig enn den dine venner er involvert i.
Viser hvilke land som så mest mennesker drept i krig og konflikt i år 2002. (Kilde Worldmapper)
På kartet like over her blir størrelsen til landområdene i verden fremstilt i relativ størrelse etter antall drepte i krig og konflikter innenfor landområdet i forhold til totalt antall krigsdrepte i verden. Tallene er fra år 2002.
Antallet drepte på begge sider av palestinernes “intifada” utgjorde til sammen mindre enn én prosent av antall krigsdrepte i 2002, selv om det var den andre intifadaens mest blodige år.
En norsk “Midtøsten-ekspert”, som har vært talsmann for dine venners politiske agenda i flere tiår, mener den nye staten som ble opprettet i palestinernes nabolag i 1948 kanskje er “det største moralske dilemmaet i vår tid”.
Da må vi spørre: Hvor mange av de krigsdrepte i landmassene på kartet har denne staten det minste med å gjøre?
Anklagen blir enda mer hårreisende når man ser på et tilsvarende kart over antall krigsdrepte i hele perioden 1945 til 2000.
Viser hvilke land som så mest mennesker drept i krig og konflikt i perioden 1945-2000. (Kilde Worldmapper)
Dersom du har inntrykk av at palestinernes naboer er de verste krigshissere i verden, så er det enten fordi du er blitt offer for skjev nyhetsdekning eller antisemittisk propaganda av type europeisk eller islamistisk.
Om ikke dine venner alltid kommer så godt ut av det med sin nærmeste nabo, så har de mange og gavmilde venner rundt omkring i verden.
Ingen folkeslag mottar så mye internasjonal bistand som palestinerne per innbygger. Støtten er som oftest mange ganger større enn den de fattigste og mest krigsherjede afrikanske land får.
Også fra Norge får palestinerne mye mer bistand per innbygger enn noen annen folkegruppe på jorden.
Internasjonal støtte til dine venner kommer ikke bare i form av penger. Det blir også gitt en klar politisk støtte til deres nasjonale ambisjoner. Til sammenligning er støtten for eksempel til en kurdisk stat forsvinnende liten.
Du må huske at palestinerne aldri noen gang tidligere har hatt sin egen stat. Det har aldri vært noe Palestina. Dine venner har derfor aldri vært nærmere noen nasjonal selvråderett enn det de er i dag.
På 1990-tallet ble de palestinske selvstyremyndighetene opprettet. Nesten alle palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen kom dermed under sivil palestinsk kontroll, de aller fleste også under palestinsk sikkerhetskontroll.
Det internasjonale samfunnet står klar til å anerkjenne etableringen av staten Palestina så snart en endelig fredsavtale med naboene er på plass.
Ved fredsforhandlingene i 2000/2001 og i 2007/2008 ble det klart hva som mer enn noe annet hindrer en fredsløsning mellom palestinerne og deres nærmeste nabo.
Både Yasser Arafat og Mahmoud Abbas avviste tilbud om å etablere en palestinsk stat på hele Gaza-stripen og nesten hele Vestbredden.
De palestinske lederne stod beinhardt fast på kravet om at over fem millioner palestinere (1948-flyktningenes etterkommere) skal ha rett til å bosette seg i nabostaten, og dermed forandre denne statens demografiske sammensetning fundamentalt.
I dette korte brevet kan jeg ikke gå inn på alle detaljene om hvorfor dette avvises av dine venners naboer, men det kan du lese mer om her.
Helt kort: Palestinernes nabostat har et klart flertall av et folk som har vært uten sin egen stat i mange århundrer. Erfaringene med dette har vært svært dårlige, både i Europa og Midtøsten.
Siden 1948 har dette nabofolket vært i flertall i sin egen stat, i det samme området som deres religiøse hovedsentrum har ligget de siste tre tusen år.
Dine venners naboer har kun én stat i verden hvor de er i flertall, kun én stat hvor språket deres er nasjonalspråk, kun én stat hvor religionen deres preger statslivet. De har ikke råd til å miste den.
For dine venner – palestinerne – er situasjonen annerledes. De er allerede i flertall i staten Jordan, et klart flertall i over 20 stater snakker deres språk og et klart flertall i over 50 stater har den samme religion.
Dersom palestinerne oppgir kravet om “rett til å vende tilbake”, vil naboene forstå at dine venner først og fremst er opptatt av å få sin egen stat på Vestbredden og Gaza-stripen. I dag sitter et klart flertall av naboene med inntrykk av at palestinske ledere ikke har akseptert deres stats identitet og grunnlag.
Den kanskje viktigste hjelpen du kan gi til dine venner, er å oppmuntre dem til å akseptere andre løsninger enn innflytting til nabostaten.
—
Takk for at du har tatt deg tid til å lese dette brevet.
Mye av dette kan du lese mer om på MIFFs temasider.
Dersom du vil svare på brevet, kan du gjøre det med din Facebook-konto under, på mail til post@miff.no, gjennom dette kontaktskjemaet eller på Twitter gjennom @miffno.
Med vennlig hilsen
Conrad Myrland
Daglig leder MIFF
print