TEMASIDE: Vestbredden  I
Israel blir Vestbredden ofte omtalt som Judea og Samaria. Israel fikk
militær kontroll over Vestbredden under en forsvarskrig i 1967 [Seksdagerskrigen].
Fra 1948 til 1967 hadde Judea og Samaria blitt ulovlig okkupert av Jordan.
Denne temasiden gir et innblikk i israelernes syn på det omstridte området. Palestinerne ønsker å etablere Palestina, en selvstendig palestinsk stat, på Gaza-stripen og Vestbredden. I 1995 trakk Israel seg ut av alle de store palestinske byene på Vestbredden, og palestinerne fikk sivilt selvstyre. I 2000/01 avslo Yasser Arafat tilbud om en omfattende israelsk tilbaketrekning fra nesten hele Vestbredden. Deretter oppflammet han terrorkrigen mot Israel som fortsatt pågår. Selv om Judea og Samaria er gammelt jødisk kjerneland (Judea=Jøde) og Vestbredden har en viktig militærstrategisk betydning, er israelere flest villige til å oppgi kontrollen av store deler av området i bytte mot en ekte fred. I 2005 trakk Israel seg ut fra Gaza-stripen, og i 2006 gikk Israels nye regjering inn for en ny ensidig tilbaketrekning fra opptil 90 prosent av Vestbredden. Etter hundrevis av terror-raketter fra Gaza-stripen og fire tusen terror-raketter fra Libanon la Israel nye ensidige tiltak på is. Israel kan ikke risikere at Vestbredden også blir et utskytningssted for terror-raketter. Det vil kunne true alle landets store byer. 
Andre temasiderTemaside sist oppdatert: 24.06.2009 |
||
Hva kom først? Okkupasjon eller terror? Mange tror at dersom Israels kontroll av Vestbredden opphører, og de jødiske bosetterne blir fjernet, vil terroren ta slutt. Men hva viser erfaringer fra historien? Hva sier palestinske terrororganisasjoner?  Hva
kom først? Okkupasjon eller terror?
|
||
 Hvorfor er israelsk kontroll over Vestbredden fortsatt nødvendig? Uten israelsk kontroll av grensene og det som foregår på Vestbredden, ville Hamas og andre terrorgrupper kunne ruste opp med et stort antall raketter. Da ville hele Jerusalem, hele Tel Aviv og nesten hele det området hvor israelere bor komme innen rekkevidde av samme sort terror som har vært fra Gaza.
"Okkupasjon" er slagordet
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
RELATERTE TEMASIDER:
Midtøsten-konflikten Israelske
bosetninger
Adskillelsesplanen
NOEN GRUNNLEGGENDE ARTIKLER:  Israelernes
syn på en palestinsk stat Vestbreddens
militære betydning
Palestinsk
område kan bli militær trussel
Hvorfor
er det krig? Sett
fra Israel (MIFF-artikkel på Skolenettet.no)RELATERTE ARTIKLER:
Det
israelske flertallet Israelerne forstod budskapet av den siste intifadaen veldig godt: Krigen dreier seg om selve det at en jødisk stat eksisterer i Midtøsten, at det finnes et fritt, ikke-arabisk samfunn i noen del av Det hellige landet. Vil
fortsette krig etter "fred"Av palestinerne støtter et betydelig flertall, 59 %, at Hamas og andre terrororganisasjoner fortsetter krigen mot Israel etter en full israelsk tilbaketrekning. (06.11.03)
Umulig
for sentrumGrunnproblemet for nesten alle palestinere er ikke Israels politikk, men at Israel finnes, mener en sentrumsorientert reporter. (15.12.03)
Israelernes
syn på en palestinsk stat Jo mer villige palestinerne er til ekte fred, jo mindre vil Israel blande seg i hva palestinerne gjør. (18.06.02)
Jordansk
løsning? Det palestinske styret under Yasser Arafat har spilt fallitt, mener en del palestinere. De drøfter muligheten for å bringe Jordan mer inn i bildet igjen. Helt frem til 1987 utbetalte Jordan lønninger til palestinere på Vestbredden.
Kjemper
mot rakett-trussel fra VestbreddenMaktbruken under Gaza-operasjonen er, til tross for at den er omfattende, tilbakeholdende. Det vil åpenbart ikke bli tilfellet hvis Kassam-raketter blir skutt fra Vestbredden, skriver Ze'ev Schiff. (14.10.04)
Den
egentlige årsaken til terrorPLOs 40 år lange terrorkampanje har gitt stor belønning. Den eneste måten å stanse global terror på, er å straffe terroristene i stedet for å belønne dem, mener Evelyn Gordon. (02.10.04)
Israelske
tilbaketrekninger Siden 1948 har Israel gjennomført flere store, militære tilbaketrekninger.
Avviste
mulighetene Israel bygger nå en mur (sikkerhetsgjerde) som gir palestinerne mindre områder enn det de ble tilbudt av Barak i 2000. Det har blitt sagt om de palestinske lederne: "they never miss an opportunity to miss an opportunity".
Det
må forhandles om grensenDet har aldri vært noen formell grense mellom Israel og de palestinske områdene. Fastsatt grense gjør slutt på konflikten om land. |
For de fleste israelere er det avgjørende spørsmålet om palestinerne også vil oppgi flyktningens "rett til å vende tilbake" og gi fullstendig avkall på terror. Israelerne opplever at de kjemper for sin eksistens.
Merk at alle lenker fører inn til mer omfattende informasjon om emnene.
Bakgrunnen for Israels kontroll av Vestbredden
Vestbredden kom under israelsk kontroll etter Seksdagerskrigen i 1967. Israel kjempet en forsvarskrig i nødverge mot fiender som hadde som uttalt mål å "utrydde den zionistiske tilstedeværelsen" i Midtøsten.
Etter Seksdagerskrigen i juni var de arabiske hærene fullstendig smadret, og Israel kontrollerte et område som var fire ganger så stort som landet selv. Selv om Israel var påtvunget krigen, tilbød regjeringen å levere tilbake det aller meste av landområdene de hadde tatt.
Kontroll fortsatte på grunn av arabernes tre "nei"
1. september samme år kom svaret fra de arabiske lederne: "Nei til å forhandle med Israel, nei til å anerkjenne Israel og nei til fred med Israel". Israel fant at tiden ikke var inne til å gi de strategisk viktig områdene tilbake til slike fiender.
Tre måneder senere vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 242. For å få en "rettferdig og varig fred i Midtøsten", må begge de følgende prinsipper følges, sa FN: Israel må trekke seg tilbake fra områder de okkuperte, mens araberne må Israel "rett til å leve i fred innenfor sikre og anerkjente grenser fri fra trusler og voldshandlinger".
Legg merke til at resolusjon 242 og verdenslederne som stod bak ordlyden ikke krevde en fullstendig tilbaketrekning.
Israels regjering aksepterte resolusjon 242. De så muligheten til å bytte de erobrede landområder med fred. Som vi allerede har sett sa araberne nei til fred. Først etter en ny israelsk seier under Jom Kippur-krigen i 1973 begynte Egypt å innlede forhandlinger med Israel. Israel fulgte resolusjon 242 og leverte tilbake Sinai-halvøya da de fikk fredsavtale med Egypt i mars 1979.
Da Israel erobret Vestbredden i 1967 hadde området vært annektert av Jordan siden 1950/51. Jordans okkupasjonen var ulovlig og ble ikke anerkjent av andre enn Pakistan og Storbritannia (men i London ble ikke anneksjonen av Øst-Jerusalem anerkjent). Israel tok derfor kontroll over et område som var herreløst etter folkeretten. Sammen med Gaza-stripen var også Vestbredden en integrert del av den jødiske nasjonalhjemmet slik Folkeforbundet så det for seg i sitt mandat.
Jordan var ikke interessert i få tilbake Vestbredden i bytte med en fredsavtale med Israel. Kongedømmet overgav sine krav på området til PLO.
Selvstyre i store palestinske byer
Etter prosessen som startet med Madrid-konferansen (1991), Yasser Arafats brev til Yitzhak Rabin (1993) og prinsippavtalen for palestinsk selvstyre (1993) trakk israelske styrker seg ut av de palestinske byene Gaza og Jeriko i 1994. Den såkalte Oslo II-avtalen la grunnlaget for tilbaketrekningen fra de store palestinske byene på Vestbredden i desember 1995.
Sommeren 2000 virket det som om freden sto for døren, selv om det foregikk systematiske brudd på avtalene fra palestinsk side. Terrorangrepene hadde avtatt noe over de siste årene, og en ny venstreorientert israelsk regjering ledet av Ehud Barak søkte aktivt fred. Bill Clinton, som hadde et halvt år igjen som president i USA, var fast bestemt på å etterlate seg en arv med fred i Midtøsten.
Israel ville gi 94 til 96 prosent av Vestbredden
Fra sommeren 2000 til januar 2001 forkastet Yasser Arafat stadig bedre tilbud fra president Bill Clinton og statminister Ehud Barak.
Clinton presset Barak til å tilby Arafat mellom 94 og 96 prosent av Vestbredden og hele Gazastripen. I bytte for de fire til seks prosentene av Vestbredden som Israel ville beholde av sikkerhetsgrunner, ville Israel avgi egne landområder til palestinerne. Den palestinske topplederen fikk altså løfte om opphør av okkupasjonen, men det ble avslått.
Arafat ville aldri oppgi fire millioner flyktningers "rett til å vende tilbake" til Israel. En slik rett vil gjøre slutt på Israel som en jødisk stat. Det er ingenting som tyder på at Arafat på noe tidspunkt tenkte seg en varig fred med et Israel med jødisk flertall. Dennis Ross, den ledende amerikanske forhandleren, sa at Arafat ikke ville godta fredsforslaget fordi en slutt på konflikten ville bety en slutt på Arafat. Det beste beviset på det er at Arafat ikke kom med noe motforslag til Israel.
- Det palestinske lederskapet lot en historisk anledning gå fra seg ved Camp David, mener Nabil Amr, et tidligere medlem av Arafats regjering.
|
BOSETNINGENE
|
Israelernes syn på bosetningene
Dersom en reell fred skulle bli en reell mulighet, tyder det meste på at et stort flertall i Israel vil ta de politiske belastningene det er å oppgi mange bosetninger og sørge for at de jødiske innbyggerne der får flytte til Israel.
Her er noen hovedsynspunkter i den israelske befolkningen med hensyn til bosetningene:
a) En liten del av israelere mener at den praktiske politikken i Israel skal være styrt av løfter og profetier i Bibelen. Slik de forstår dette, har Gud lovt Israels folk hele landet fra elven Jordan til Middelhavet og kanskje enda mer. For noen av disse er det en hellig plikt å bosette seg i deler av landet hvor det tidligere ikke bodde jøder.
b) Ganske mange i Israel mener at gjeldende folkerett med hensyn til Vestbredden, er det som ble vedtatt i fredsslutningen etter 1. verdenskrig i San Remo-konferansen i 1920. Etter deres oppfatning legger det hele Palestina åpent for jødisk innvandring, særlig på statsjord. Antakelig mener et flertall i Israel at jødene egentlig har rett til å bo i hele Palestina, men flertallet synes ikke det er klokt å gjøre bruk av den retten når det fører til unødige konflikter eller hindrer en fredsløsning.
c) Andre, særlig i Arbeiderpartiet, har støttet bosetninger som kan sies å ha en militær betydning i forhold til et eventuelt stor-angrep på Israel fra øst, men har vært skeptiske til bosetninger nær områder som er tett befolket av palestinere.
d) Ganske mange israelske jøder hater bosettere og bosetninger. For det første er bosetningene et pengesluk, for det andre koster det livet til mange soldater å beskytte dem. For det tredje opptrer en del bosettere på en måte som også mange israelere opplever som unødig provoserende.
| 19. jun. 2002 |
|
ARTIKLER
|
| "Slutt
på okkupasjonen" Verden burde gi araberne i alminnelighet og palestinerne i særdeleshet veldig klar beskjed: Godta at en stat med jødisk flertall er kommet for å bli, godta reelt at jødene har rett til å leve i fred og frihet i sin egen stat. Da, når israelerne kan leve i trygghet, vil et stort flertall av israelerne ønske å trekke seg ut av de palestinske områdene. Ellers er situasjonen låst. Odd Myrland, Redaktør av Midtøsten i fokus |
| -
Fullt lovlig okkupant Ifølge folkeretten har et land rett til å forsvare seg,- det var det Israel gjorde i 1967 og derved ble okkupant. Likeldes har Israel rett til å bli der som fullt lovlig okkupant inntil den palestinske befolkningen har avfunnet seg med at de ikke har lov til å drive krig mot Israel. Det er der det har skortet bl.a. hos PLO og PA. Hovedproblemet er at palestinske ledere har nektet å ta de nødvendige skritt for fred med Israel. Det gjør at okkupasjonen fortsatt er lovlig efter internasjonal folkerett. Jan Benjamin Rødner, advokat og styremedlem i MIFF |
Israel og Vestbredden
- I perioden 1949 til 1967 kontrollerte ikke Israel noe av Vestbredden eller Gaza. Likevel var det stadig terror og vold fra naboene, både i form av væpnede enkeltpersoner og grupper som snek seg over grensen. Flere hundre israelere ble drept da arabiske geriljasoldater angrep over våpenhvilelinjene fra 1949.- Israel tok kontroll over Vestbredden etter en krig hvor landet var eksistensielt truet.
- Israel fortsatte kontrollen av Vestbredden etter at araberlandene nektet fredsforhandlinger.
- Etter at administrasjonen av de store palestinske byene var avsluttet (1995) og Israel tilbød tilbaketrekning fra hele Gaza-stripen og ca. 95 prosent av Vestbredden (2000/01), startet palestinerne den dødelige terrorkrigen al-Aqsa Intifadaen.
- Israel trakk seg ensidig ut av Gaza-stripen høsten 2005. Regjeringen gjorde tiltaket fordi de ikke fant noen palestinsk partner for fred. Palestinske terrorgrupper har fortsatt sine granat- og rakettangrep og forsøk på infiltrasjoner fra Gaza-stripen.
- I bytte for en ekte, varig fred vil et stort flertall av jødene i Israel ta de belastningene det vil gi innover i det israelske samfunnet å flytte et stort antall bosettere fra Vestbredden. Men så lenge det ser ut for å være konflikt uansett, vil de ikke gjøre noe med saken. Dette bekreftes av et stort antall meningsmålinger over mange år.
|
AKTUELLE ARTIKLER
|
Israel fjerner kontrollposter
Et stort antall bemannede kontrollposter langs hovedveiene på Vestbredden er fjernet de siste ukene. I praksis kan palestinere nå kjøre mellom de største byene nord på Vestbredden uten noen sikkerhetssjekk.
| Onsdag 24. juni 2009 |
Er Vestbredden for liten til en stat?
Det finnes mange velfungerende stater i verden som er langt mindre i areal enn Vestbredden.
| Fredag 19. juni 2009 |
Militær kontroll over landområder reduserer palestinske dødstall
Det beste Israel kan gjøre for å bedre sitt internasjonale omdømme er å slutte å oppgi landområder, mener Evelyn Gordon. Historien viser nemlig at israelsk militær kontroll reduserer palestinske dødstall.
| Fredag 3. april 2009 |
Jødene har ikke gode erfaringer med palestinernes behandling av deres hellige steder på Vestbredden.
| Onsdag 9. jan. 2008 |
Den kristne palestinske lederen Elias Freij ønsket at Israel skulle annektere Betlehem sammen med Øst-Jerusalem etter Seksdagerskrigen i 1967.
| Fredag 14. des. 2007 |
Hindringer på Vestbredden
Verdensbanken har kommet med sterk kritikk av Israel for begrensninger i palestinernes bevegelsesfrihet på Vestbredden. Men sikkerhetstiltakene har sine grunner.
| Søndag 3. juni 2007 |
- Israel bør beholde Jordan-dalen og Golan
Israel må fortsatt være forberedt på et storangrep fra øst. Derfor må Israel beholde Jordan-dalen, understreker Yosef Goell fra Arbeiderpartiet.
| 30. juni 2006 |
Hvorfor tilbaketrekning?
Redaktør i Jerusalem Post, Saul Singer, forklarer hvorfor et flertall i Israel vil gjøre ensidig tilbaketrekning fra deler av Vestbredden.
- Palestinerne er ikke interessert i en egen stat, skriver han. Det vil nemlig bety anerkjente grenser mot Israel, og kampen for å fjerne Israel permanent fra kartet blir vanskeligere.
| 13. mar. 2006 |
Palestinere og tibetanere
- Israels handlinger
[i de okkuperte områdene] kan forsvares mye bedre militært,
juridisk og moralsk enn andre okkupasjoner som har vart lenger og som
ikke har fått noe i nærheten av den samme fordømmelse,
skriver Alan Dershowitz.| 30. des. 2005 |
- Land i bytte for fred har slått feil
- Å tro
at det blir fred dersom okkupasjonen opphører har vist seg å
være "falsk filosofi og naiv politikk". Oslo-prosessen,
som var basert på land for fred, ble fulgt av den verste terror
Israel har opplevd, påpeker Sharon-rådgiveren Eyal Arad.| 23. nov. 2005 |
Sharon vil dele landet
Det kommende året
vil bli avgjørende for om bufferlinjene mellom Israel og palestinerne
blir stabilisert, skriver Sharons venn Uri Dan. | 8. sep. 2005 |
Mahmoud
Abbas har ikke en gang begynt å snakke med generelle ord om "smertefulle
innrømmelser", for ikke å si at palestinerne må
oppgi, for alltid, drømmen om å "vende tilbake"
til selve Israel. Tvert imot: På toppmøtet gjentok Abbas
de velkjente kode-ordene for nettopp dette helt uakseptable kravet. Målet
er fremdeles to stater, begge palestinske.| 16. feb. 2005 |
Amos Oz: - Jeg tok feil
Den venstreorienterte
forfatteren Amos Oz sier at han tok feil da han sa til israelerne at dersom
de tilbyr palestinerne Vestbredden og Gaza med Øst-Jerusalem som
hovedstad, vil det bli fred. Han sier fremdeles at Israel bør tilby
dette. Men han sier ikke lenger at da vil freden oppstå. Han er
blitt mer og mer forsiktig med det, fordi han ser hvor stor makt ekstremistene
og fundamentalistene har.| 14. jan. 2005 |
|
|||||
