Zionisme Zionisme er tanken at Israels folk har rett til å ha en stat i Israels land. Zionisme ble verken oppfunnet eller lagt grunnlag for på 1800-tallet. Den går kontinuerlig tilbake til bibelsk tid. Denne temasiden inneholder noen artikler om zionisme. Annen skrivemåte: Sionisme, sionismen. Relaterte temasider: Temasiden om Israels opprettelse forteller hvordan Theodor Herzls drøm gikk i oppfyllelse 50 år etter hans første avisartikler. Byen Jerusalem har stått i sentrum av jødenes zionistiske drømmer i 3.000 år. Temasiden Jødenes og Israels historie har også relaterte artikler. 
Andre temasiderTemaside sist oppdatert: 06.05.2009 |
 |
 Theodor Herzl regnes som den moderne zionismens grunnlegger. |
||||||
Ikke lenger flyktning Når Sever Plocker blir spurt om hvorfor han er zionist, svarer han: "For at ikke mine barn skal være flyktninger slik som min mor var."
Zionisme før zionismen Hver eneste dag bad jødene tre ganger om å få landet sitt igjen. Deres dikt handlet om Jerusalem og Israels land.
Zionismen i 2000 år Det har bare skjedd en gang i historien at et folk har vendt tilbake til det landområdet hvor de opprinnelig kom fra, og dannet og bygget opp en nasjon der, etter å ha vært spredt i bortimot 2000 år over omtrent hele verden.
Balfour-erklæringen 1917: Den britiske utenriksministeren Arthur James Balfour's løfte om å etablere et jødisk nasjonalhjem i Palestina. Engelsk tekst med kort norsk bakgrunn.  Balfour-erklæringenPalestina mandatet 1922: Folkeforbundet formaliserer Storbritannias mandatområde i Palestina. Engelsk tekst med kort norsk bakgrunn. Palestina
mandatet Uavhengighets- erklæringen 1948: Teksten som markerte staten Israels opprettelse 14. mai 1948. Engelsk tekst. Uavhengighets-erklæringen
|
|
 Zionisme
er ikke rasisme Engelsk artikkel fra Jewish Virtual Library. |
|
 Theodor Herzl og zionismen Det aggressive jødehatet i Frankrike og Østerrike, fikk Herzl til å avvise tanken om full integrering. Den eneste virkelige løsningen var at jødene fikk en egen stat, og at verdens jøder flyttet dit. Da Herzl døde 3. juli 1904, altså for hundre år siden, var det som en skuffet og nedbrutt mann. Det hadde ikke gått som han hadde tenkt. Men i ettertid kan man se at Herzl fikk satt "det jødiske spørsmålet" såpass mye på dagsordenen at britene utstedte Balfour-erklæringen i 1917, og den ble folkerettslig bindende med Folkeforbundets mandat i 1922. Theodor
Herzl og zionismen
Hadde det ikke vært for den økende antisemittismen i egne omgivelser, hadde trolig Theodor Herzl (bildet) aldri endt opp som zionist.
|
||||||||||||||||
|
|||||
