2 prosent jøder i den arabiske verden har fått 0,2 prosent av landområdene

Etter at Israel ble opprettet i 1948 ble nesten alle jøder drevet ut av den arabiske verden i løpet av noen få år. Mer enn 650.000 jøder flyktet til Israel, ca. 300.000 til Frankrike og titusener til andre land. Flukten foregikk vesentlig fra 1948 - 1960, men noen var også dradd tidligere og noen senere.


Israel er det eneste landet jødene har, mindre enn 15 ganger så lite som Norge (21.501 mot 323.877 kvadratkilometer).
Det området som PLOs charter kaller ”det arabiske hjemland” er på 12.101.563 kvadratkilometer. Israel er 0,178 % (mindre enn null komma to prosent) av dette landområdet.

Dette betyr at jødene i praksis er jaget fra 99,822 % av det arabiske området. 2 prosent av den opprinnelige befolkningen i det arabiske området fikk altså mindre enn 0,2 prosent av landet etter de var fordrevet fra resten. Når jødene har forsvart sitt demokrati på en tiendel av landområdene de kunne ha krav på etter århundrer med diskriminering i den arabiske verden, mener noen at jødene har ”stjålet” arabisk område.

- Antisemitter av alle slag synes at dette vesle området er altfor mye for jødene, skriver redaktør Odd Myrland i en kommentarartikkel fra år 2001. Konklusjonen av dette synspunktet må jo være at Hitler hadde rett: Skorsteinen er løsningen på ”jødeproblemet”. For når et område på størrelse med et fylke er for mye for et folk som er forfulgt i og fordrevet fra store deler av verden, da er det ingen plass for dem på jorden.

Diagrammet viser hvilken kulturell bakgrunn den israelske befolkningen hadde rundt årtusenskiftet. Det blir stadig vanskeligere å finne tall for hvordan Israels befolkning er sammensatt på denne måten. Det skyldes at en stor del av ekteskapene (mer enn 20 prosent) foregår på tvers av skillet orientalsk-europeisk.

De fleste israelere har orientalsk bakgrunn

I 1975 hadde vel 55 prosent av den jødiske befolkningen i Israel bakgrunn fra ”orientalske” land, mens de resterende 45 prosent hadde bakgrunn fra Europa.

Prosentandelen av ”orientalske” økte rimeligvis noe fram til 1989 (på grunn av høyere barnetall). Da begynte storinnvandringen fra det daværende Sovjetunionen, og siden har over 1.000.000 kommet derfra. Antakelig er nokså nøyaktig halvparten av Israels jødiske befolkning i dag ”orientalsk”. Det vil for de aller flestes vedkommende si arabiske land (Marokko, Irak, Jemen osv.). Men også en del fra Iran, Tyrkia og etter hvert fra de muslimske delene av det tidligere Sovjetunionen.

Felles for disse ”orientalske” landene er at de ikke har noen demokratisk tradisjon. Stort sett har de også en meget kvinne-undertrykkende tradisjon. I stor grad taler vi om rene u-land.
De ”europeiske” jødene er først og fremst fra det tidligere Sovjetunionen, flest fra Russland og Ukraina. Dernest kommer Romania, så Polen. Også fra Bulgaria og Ungarn er det kommet betydelige grupper. Det vil si at de fleste ”europeiske” jødene også har bakgrunn fra land med liten eller ingen demokratisk tradisjon, og til dels med en levestandard langt under vår.

De israelske araberne utgjør ca. 20 % av befolkningen. De fleste er sunni-muslimer, men det er også en kristen minoritet. (Israel er visstnok det eneste landet i Midtøsten hvor antallet kristne har økt de senere år. Fra de arabiske landene flykter de kristne i stor skala, også det palestinske området.) Denne folkegruppa har heller ikke noen demokratisk tradisjon, og var en typisk u-lands-befolkning da Israel ble opprettet.

Bare en ganske liten del av jødene i Israel kommer fra vestlige demokratier, slike som USA, Storbritannia og Frankrike. Regner vi med Tyskland og de andre tysktalende landene (den demokratiske tradisjonen er nokså tvilsom), blir andelen muligens 15-20 %. (Det er vanskelig å si, for vi har ikke tall fra før 1948. Innvandringen fra slike land etter 1948 er på mindre enn 10 % av den totale innvandringen. Og da kan vi trekke fra en del prosent av jøder som kom fra arabiske land eller Øst-Europa til de vestlige landene og var der noen få år før de dro videre til Israel.)