Det begynte med protestaksjoner tidlig i sommer mot en bratt prisøkning på Cottage Cheese. Israelere var misfornøyde med at matprisene har økt betraktelig over lengre tid. Økningen på Cottage Cheese ble det dråpen som fikk begeret til å flyte over for mange, og boikotten fikk stor signalverdi.
Siden har det vokst fram en folkebevegelse for sosial rettferdighet. I byer over hele Israel har demonstrantene ligget i telt rundt forbi i ulike parker, for å protestere mot manglende støtteordninger for middelklassen og de som klarer seg dårligst i samfunnet. Da jeg selv besøkte landet i begynnelsen av august, var flere parker i Jerusalem stappfulle av telt og mennesker.
Vil endre «hele systemet»
En kveld da hundretusener av israelere tok ut i gatene for å protestere rundt om i flere storbyer, var gågaten Ben Yehuda i Jerusalem stappfull av demonstranter som nå hadde fått nok.
Det er likevel ingen protest som retter seg særskilt mot den sittende regjeringen. Demonstrantene ønsker endringer i «hele systemet», slik at de som trenger det kan få hjelp.
Endringer kommer
I midten av august presiserte finansminister Yuval Steinitz at endringer nå vil komme. Det er uten tvil en seier for massene. Men Steinitz understreket at under den sittende regjeringen, hvor de aller fleste partiene tilhører høyresiden, vil en forandring i retning av en velferdsstat være fullstendig uaktuelt.
Til tross for dette vurderer finansdepartementet ulike tiltak for å finansiere nye sosiale velferdsordninger. En av planene de ser på er å øke skattene til de rikeste, slik at statens skatteinntekter øker. På denne måten ønsker de å få råd til ordninger som kan minske byrden på middelklassen.
Det departementet vurderer er en ekstra toppskatt for de aller rikeste. Samtidig vil de øke skattene på aksjegevinster, bedriftsutbytte og rentebetalinger med fem prosent. Disse skattene varierer i dag mellom 15 og 25 prosent.
Ville senke, vil nå øke
Dessuten revurderer finansbyråkratene et planlagt skattekutt som ville halvert de rikestes bidrag til velferdsordninger. Bidraget til dette blir kalkulert ut i fra en prosentandel av månedslønnen opp til toppbidraget. Dette toppbidraget har til nå slått inn hos dem som tjener 107.000 kroner i måneden eller mer. Etter planen skulle denne grensen senkes til 60.000 i måneden.
I stedet foreslår departementet nå å øke utslagspunktet for toppbidraget og skatten for bedriftsutbytte. Israel har hatt problemer med at de som tjener mest oppretter egne firma som de tar ut lønnen sin fra, for å slippe både toppskatt og bidrag til velferdsfondet. Dette hullet i skattesystemet vil de nå stenge.
Går ikke imot kutt
Andre planer er å stanse de planlagte kuttene i både bedrifts- og personbeskatningen neste år. I stedet ønsker man å øke bedriftsskattene og avblåse planene om å senke prosentsatsen fra 24 til 18 prosent innen 2018.
Økonomer ved finansdepartementet og skattemyndighetene vil snart foreslå disse endringene for finansminister Yuval Steinitz og Trajtenberg-komiteen nedsatt av regjeringen for å foreslå sosialøkonomiske endringer. Det er ventet at Steinitz vil komme til å støtte forslagene.
