Skattebyrden og økonomien

Jerusalem Post argumenterer for en generell skatteøkning for å dekke inn underskuddet i statsfinansene. (Illustrasjonsfoto: agrilifetoday, flickr.com)
Jerusalem Post argumenterer for en generell skatteøkning for å dekke inn underskuddet i statsfinansene. (Illustrasjonsfoto: agrilifetoday, flickr.com)

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Underskuddet på statsbudsjettet var i ferd med å komme ned på 1,5 prosent.

Men nå er de gode tidene over for denne gangen, ser det ut for. Hos Israels viktigste handelspartnere, USA og EU, går etterspørselen for israelske varer ned. Det gjør saken enda verre at den israelske valutaen, shekelen, er overvurdert (har for høy verdi). Derfor får de israelske bedriftene få shekler igjen for de dollarne de selger produktene sine for.

Slik det ser ut nå midt i år 2012, vil veksten dette året bli på 2,5 prosent. Arbeidsledigheten ventes å være 7.5 prosent ved slutten av året.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 

Mer penger til staten?

Når økonomien vokser mindre enn forventet, blir statens inntekter mindre enn ventet. Når da statens utgifter er fastsatt etter den høyere, forventede inntekten, er det flere muligheter:

a)      Man kan skjære ned på statens utgifter. Det vil si kutte i støtten til ulike gode tiltak. Ved tidligere anledninger har Israel brukt ”ostehøvel-prinsippet”: Nesten alle departementer har måttet redusere sine budsjetter med en viss prosent. Akkurat nå er det politisk vanskelig å gjøre dette på grunn av de store demonstrasjonene i fjor for bedre forhold for middelklassen.

b)      Øke skattenivået. Det kan gjøres ved å øke det generelle skatte- og/eller avgiftsnivået for alle. Noen ønsker å legge det meste av byrdene på de rike. Men regjeringen ønsker å unngå dette, av frykt for at kapitalen skal bli flyttet til andre land.

c)      Øke underskuddet på statsbudsjettet, det vil si ta opp mer lån. Å øke forbruket ved å ta opp lån fungerer alltid veldig bra – i første omgang. Men lån medfører alltid forpliktelser til å betale renter og avdrag. Gjør man for mye av det for lenge, kan det gå som det har gått i Hellas og andre land som har lånt altfor mye. Og som det går i husholdninger hvor man har fulgt en lignende politikk.

 

Statsminister Netanyahu har antydet at han vil øke budsjettunderskuddet til 3 %, altså låne opp mer. I forhold til mange andre land er det kanskje ikke så mye, det vanlige i rike land er budsjettunderskudd mellom 5 og 10 prosent. Men pengeutlånerne forlanger at Israel skal betale høyere rente enn andre land pga. den usikre situasjonen Israel har i forhold til sine naboland.

 

Skatteøkning

Lederskribenten i Jerusalem Post argumenterer for skatteøkning med blant annet disse argumentene:

Det er en vanlig oppfatning i Israel at skattebyrden er større der enn i noe annet rikt land på grunn av det enorme forsvarsbudsjettet. Men faktisk er skattebyrden høyere i 18 av de 31 landene i OECD.

Uten skatteøkning [eller store nedskjæringer] kan underskuddet blir på henimot 5 prosent. Da nærmer det seg krise.

Å bruke nå og betale senere, er meget uansvarlig, akkurat slik det er i en privathusholdning. Lederskribenten mener at en liten skatteøkning som rammer alle er den bests veien ut for Israel i dag.

Kilde: En lederartikkel i Jerusalem Post 7. juli 2012.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag