Den økonomiske krisen har rammet de fleste land i verden, også Israel.
Her er noen ferske tall:
Arbeidsledigheten var i mai 2009 kommet opp i 8,4 prosent. På samme tid i 2008 var den nede i 6,1 prosent, etter å ha minket jevnt siden 2003. Spørsmålet er nå hvor høy ledigheten blir før den stabiliserer seg og begynner å gå ned igjen.
I første kvartal i 2009 minket Israels økonomi med 3,7 prosent. Eksporten falt med 8,3 prosent, og forbruket per israeler sank med 5,2 prosent.
Konsumprisindeksen gikk opp med 0,9 prosent i første kvartal, mens forventet prisstigning var på 0,5 prosent. En viktig grunn var at merverdiavgften (momsen) ble hevet med 1 prosent til 16,5 prosent. (I Norge er den 25 prosent.) Flere avgifter er også økt eller vil bli økt. Prisen på vann skal øke betydelig («tørke-skatt»). Prisen på drivstoff og sigaretter skal øke. Andre priser som gikk opp i første kvartal: Fast eiendom, fottøy, en del meierivarer. Til gjengjeld falt prisene på frukt og grønnsaker. Forventet prisstigning på årsbasis er nå satt til 4,8 prosent, som er høyere enn den øvre grensen på 3 prosent som regjeringen hadde satt.
Dersom prisstigningen fortsetter, er det ventet at den rekordlave renten (0,5 prosent) vil bli hevet noe.
Budsjettet
I Israel må en regjering ha flertallet bak seg i Knesset, i hvert fall når den blir dannet. For å få til en flertallsregjering måtte statsminister Netanyahu strekke seg langt i avtaler med ulike regjeringspartnere. Det betyr at budsjettet ble større enn mange mener at det burde ha vært, og at det er gjort opp med et stort underskudd. Sammen med andre tiltak fører det til at pengemengden øker i samfunnet. Dette vil motvirke redusert kjøpevilje blant publikum, men kan kanskje også øke prisstigningen.
Kilder: Lederartikkel på haaretz.com (Ha’aretz) 19. juli 2009 og en artikkel samme dag samme sted av Tal Levy og Moti Bassok.
