Det store problemet i Israel er ulikhetene i samfunnet. To store grupper, og i tillegg mange andre, har falt utenfor den økonomiske utviklingen og lever i fattigdom. Det gjelder først og fremst haredim (de ultra-ortodokse jødene) og de israelske araberne.
Utenfor arbeidsmarkedet
En av de variablene i israelsk økonomi som er bedre enn i mange andre land, er arbeidsledigheten. Men arbeidsledigheten er et tall for dem som søker arbeid uten å få det. Hovedproblemet i Israel er at altfor mange, og stadig flere, ikke søker arbeid, selv om alder og helsetilstand skulle tilsi at de skulle være i arbeid.
Dette gjelder først og fremst ultra-ortodokse menn [som studerer teologi hele livet] og arabiske kvinner [som ifølge sin kultur skal være hjemme]. Men Ben-David har funnet ut at også blant jøder som ikke er haredim, er antallet voksne som ikke er i arbeid 25 prosent høyere enn gjennomsnittet i rike land. [Blant de israelske araberne er det i tillegg en sterk tendens til å pensjonere seg i tidlig alder.]
Antallet ikke-arbeidende øker sterkt
For 30 år siden hadde en mye større del av de ultra-ortodokse betalt arbeid enn i dag. Den gangen stod 21 % av haredim utenfor arbeidslivet, nå er tallet 65 %. [De slipper militærtjeneste hvis de studerer teologi hele livet. Opprinnelig var det en ordning som bare skulle dyrke fram de aller mest talentfulle teologene, men etter hvert omfatter den altså de fleste ultra-ortodokse menn.]
Når så de to hovedgruppene som arbeider minst, araberne og de ultra-ortodokse, har langt større familier enn andre israelere, er det duket for katastrofe noen år fram i tid. Israels velferds-system vil rett og slett bli sprengt. Det blir ikke mange nok i arbeid til å forsørge alle dem som skal leve på en eller annen form for offentlig støtte.
Utdanningen svak
En del av problemet er at de gruppene i samfunnet som ligger dårligst an økonomisk, også får den dårligste utdanningen. Ifølge internasjonale tester ligger gjennomsnittet for israelske barn blant de laveste i den vestlige verden. Dette blir enda verre fordi haredim ikke deltar i slike tester, så situasjonen er trolig enda dårligere enn testene viser. [I tillegg til at haredim gjennomsnittlig får en utdanning som i liten grad kvalifiserer for yrkeslivet, er det velkjent at jøder med bakgrunn i muslimske land gjør det dårligere i skolen enn europeiske jøder.]
Ben-David mener at skolene i den arabiske sektoren ligger på nivå med land i den tredje verden.
Utviklingen går raskt i feil retning. De siste 10 årene har antallet elever i det statlige utdanningssystemet minket med 3 %. I det nasjonal-religiøse systemet (moderat religiøst jødisk) har antallet elever økt med 8 %. I det arabiske systemet 33 % og i det ultra-ortodokse (haredi) systemet med 51 %. Det er en dramatisk utvikling på bare 10 år.
Hvis utviklingen fortsetter som nå, vil 78 % av ungdommen gå i arabiske eller ultra-ortodokse skoler om 30 år.
[For ordens skyld: Det er foreldrene som bestemmer hvilket system barna skal gå i. Det er araberne selv som forlanger å ha sitt eget system, hvor de dessverre lærer altfor lite hebraisk. Det er like negativt for deres plass i det israelske samfunnet som skoler med nesten bare arabisk, urdu, polsk osv. ville ha vært for innvandrere i Norge.]
Ikke håpløst
I utgangspunktet kan altså situasjonen virke ganske håpløs. Men Ben-David ser også positive faktorer. Det avgjørende er hvilke valg de israelske myndighetene tar. Her er noen av de faktorene som taler for at Israel skal lykkes:
Israel har klart seg meget bra gjennom finanskrisen. Gjeldsgraden er lavere enn i mange andre land. Arbeidsledigheten er lav. Israel har fremstående universiteter, og bør kunne finne løsninger på det meste. Og, ikke minst: Israel har en ung befolkning. Den eldrebølgen Norge og mange andre land vil slite med, vil Israel slippe unna.
En plan
Professor Ben-David etterlyser en samlet plan. Der må noe av det viktigste være å gi haredim en ordentlig utdanning. Slik det er i dag, lærer ultra-ortodoks ungdom lite som arbeidsgivere vil betale for. Det fører til at selv de haredim som ønsker å ha lønnet arbeid, har store vanskeligheter med å få jobb. På dette feltet må de israelske myndighetene skjære gjennom og få til noe effektivt i løpet av få år, ellers blir det for seint. Haredim må ganske enkelt lære stoff som gjør dem i stand til å klare seg i et moderne arbeidsmarked.
Ingen ny sjanse
Mange land har mislykkes i tidens løp. Så går det noen år, og så kommer de seg kanskje oppå igjen. Dette er ikke mulig for Israel. Dersom Israel mislykkes, blir det borte. Sist gikk det 2.000 år før det jødiske folket fikk en ny sjanse.
Israelerne må lykkes. Det er vinn eller forsvinn.
