NII (National Insurance Institute) svarer vel mer eller mindre til vårt NAV, det administrerer blant annet trygder og pensjoner. Hvert år legger NII fram en rapport om fattigdom i Israel, og sist gang var 23 prosent under fattigdomsgrensen.
Definisjonen som er brukt på fattigdom er at man tjener mindre enn 60 % av medianinntekten. Medianinntekten er inntekten til den midterste personen i en liste over alle israelere som tjener penger sortert etter deres inntekt. (Det er ikke alltid det samme som gjennomsnittet.) Det er altså en relativ definisjon: Jo høyere det generelle inntektsnivået er, jo høyere blir medianinntekten og dermed grensen for fattigdom. For å sette det på spissen: I et samfunn hvor medianinntekten er på 1 million kroner, ville alle som tjener under 600.000 kroner i året bli betraktet som «fattige» etter denne definisjonen.
Absolutt fattigdom
JIMS (Jerusalem Institute for Market Studies) har derfor gått en annen vei. De går ut fra hvem det er som ikke har råd til å dekke sine grunnleggende behov slik de oppfattes i våre dager. De har tatt tallene sine fra Israels Statistisk sentralbyrå. Her er noen av poengene deres:
Målt i kjøpekraft ble fattigdom redusert med 23 prosent fra 2003-2008. Ser vi på de 10 prosent husholdningene som har lavest inntekt, finner vi for eksempel at antallet som eier en mobiltelefon, har gått opp fra 52,3 prosent i 2001 til 80,3 prosent i 2008. 49,3 prosent eide en datamaskin i 2008 mot 23,3 prosent i 2001. 41,3 prosent av dem eide sin bolig i 2008, mot 36,7 prosent i 2001.
Kjøpekraften for de 20 prosent av husholdninger med lavest inntekt økte med 8,2 prosent fra 2002 til 2008. Israels fattige har det altså vesentlig bedre nå enn de hadde det for 10 år siden. Den kjøpekraften mange av de «fattige» har nå, var den middelklassen hadde for noen år siden.
Ulikhet
Israel er blant de landene hvor forskjellen mellom rik og fattig er størst. Inntekten hos de 20 prosent rikeste lønnsmottakerne er 7,5 ganger så høy som hos de 20 prosent laveste. I EU er forskjellen 4,9 ganger.
Araberne
Araberne utgjør ca. 20 prosent av befolkningen i Israel. Men nesten halvparten av araberne er fattige etter offisiell definisjon, og ca. en tredel av de fattige i Israel er arabere.
Blant grunnene til at araberne er fattige, er lav sysselsetting blant arabiske kvinner (bare 20 % av voksne kvinner er i lønnet arbeid) og at arabiske menn i Israel ofte pensjonerer seg meget tidlig (helt ned til 40-års-alderen) selv om de er friske nok til å arbeide.
Blant andre grunner til fattigdom er at araberne har store familier, at offentlige stønader i Israel er redusert i kjølvannet av den andre intifadaen (væpnet oppstand) fra år 2000 av og av finanskrisen. En annen grunn er det arabiske skolesystemet, hvor opplegget er gammeldags og hvor Israels hovedspråk hebraisk får altfor liten plass. (Det er som i Norge: Skal utlendinger lykkes, må de lære skikkelig norsk.) Hele 36 prosent av arabisk ungdom slutter før de har fullført videregående skole.
Araberne er også underrepresentert i offentlig sektor. Bare 6 prosent av offentlig ansatte er arabere.
Vi skal likevel ikke se bort fra at i forhold til standarden i Midtøsten er en som er fattig i Israel ganske velstående. Mange arabere er faktisk rimelig fornøyde med tilværelsen selv om det er store forbedringspotensialer.
Haredim
Haredim kalles også ultra-ortodokse. Mennene går ofte kledd i svart og med hatt. De er nøye med å følge de religiøse reglene i jødedommen. (Se artikkel fra 2003 om haredim og andre ortodokse.)
60 % av haredim lever under fattigdomsgrensen. Hovedårsaken er at flertallet av haredi menn i Israel ikke har lønnet arbeid, men studerer religion på heltid hele livet. I tillegg har haredim gjennomsnittlig svært store familier.
Det har vært arbeid for å forandre deres skoler slik at de også inneholder mer av «verdslige» fag som matematikk og engelsk. Men nylig har lederne for haredim bestemt at skolene skal være som før. Dermed får nesten ¼ av Israels jødiske befolkning en utdanning som ikke gjør dem skikket for arbeidslivet.
Fattigdom, særlig blant araberne og haredim, er et alvorlig problem som må løses hvis ikke Israel skal komme inn i en alvorlig krise.
Kilder: En artikkel 17.oktober 2010 av Ruth Eglash og en lederartikkel 19.oktober 2010, begge på jpost.com (Jerusalem Post).
