Den årlige undersøkelsen tar for seg en hel rekke forskjellige samfunnsområder, for å kunne sammenligne levekår i ulike land. Israel scorer høyt over gjennomsnittet av de andre 34 OECD-landene på en rekke punkter.
Høy snittformue
Når det gjelder personlig økonomi gjør Midtøstens demokrati det både bra og mindre bra. Gjennomsnittlig har hver husholdning tilgang til 108.000 kroner i året etter skatt. Det er lavere enn OECD-gjennomsnittet på 124.000 kroner. Men når det gjelder husholdningsformuen er den mye høyere i Israel enn andre steder. Hver israelsk husholdning har i snitt en formue på 350.000 kroner, mot gjennomsnittet i OECD på 204.000 kroner.
Andelen personer i arbeidsdyktig alder (15-64 år) som har lønnet stilling er noe lavere i Israel enn andre steder, 59 prosent mot 65 prosent i OECD. Men når man kun tar med dem som er en del av arbeidsstyrken har landet 1,85 prosent lavere ledighet enn i organisasjonen ellers.
Et av Israels sterkeste områder er utdanningssektoren. Hele 81 prosent av israelerne tar videregående utdanning, mot 76 prosent i OECD. Men når det gjelder leseferdigheter scorer landet rett under gjennomsnittet.
Har folk de stoler på
Andre indikatorer fra undersøkelsen handler mer om livskvalitet og mindre om økonomi. En av disse indikatorene forsøker å fastslå graden av sosiale nettverk. På spørsmål om deltakerne hadde minst én person de kunne stole på når de trenger det, svarte 93 prosent av israelerne ja på dette. Det er tett opp mot gjennomsnittet i OECD.
Israelernes vurdering av sin egen personlige sikkerhetssituasjon var ganske gjennomsnittlig med resten av OECD. Tre prosent forklarte at de hadde blitt fysisk overfalt i løpet av de siste tolv månedene, noe som er én prosent lavere enn i OECD.
Høyest fødselsrate
Et punkt israelerne scorer svært høyt på er fødselsraten, der landet går suverent til topps. Israelske kvinner føder i snitt 2,96 barn. Kvinner fra Island, som kommer på andreplass, føder 2,2 barn per kvinne og gjennomsnittet i OECD er på 1,74. Israel er også OECD-landet med flest immigranter i forhold til folketallet. 26 prosent av innbyggerne i det jødiske hjemlandet er regnet som immigranter, mot 11,75 prosent ellers i OECD.
En annen ting Israel gjør det bra på, og som de er kjent for å være i verdenstoppen på, er forventet levealder. Mens denne i OECD generelt er på 79,3 år, scorer Israel så høyt som 81,1 år.
Angst og depresjon
Men ikke alt relatert til helse er likevel problemfritt i Israel, viser undersøkelsen. Landet får sjette lavest poengsum når det gjelder oppfatningen av egen livssituasjon. Den indikatoren spør deltakerne om de føler de får tilstrekkelig med hvile, om de behandles med respekt, om de smiler og om de opplever at de gleder seg over livet. Dessuten har flere personer i Israel negative opplevelser når det kommer til smerter, bekymring, sorg, stress og depresjon, enn i noe annet OECD-land.
Selv om ikke undersøkelsen sier noe om det, kan det ikke være urimelig å anta at mye av disse dårlige resultatene skyldes Israels sikkerhetssituasjon. Svært mange lever i fare for rakettangrep og terror. I tillegg avlegger de aller fleste israelske kvinner og menn to og tre års verneplikt, og må inn til hyppige repetisjonsøvelser. En slik situasjon er ikke bare slitsom for dem som er ute og forsvarer Israel, men for alle familiemedlemmer og venner som sitter igjen hjemme og bekymrer seg.
20 prosent fattige
Et annet negativt resultat for Israel handler om prosentandelen som lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. 20 prosent av israelerne gjør dette, noe som plasserer landet på nest siste plass, bak Mexico. Gjennomsnittet i OECD er på 11,1 prosent. 39 prosent av de spurte israelerne svarer at de synes det er «vanskelig eller veldig vanskelig å leve på min nåværende inntekt». Det er et mye høyere tall enn OECDs snitt på 24 prosent.
