– Mange mennesker blir ofte overrasket over å se at det ikke er så dyrt å bo i Israel skattemessig som det tidligere har vært, skriver Jerusalem Post. I en artikkel har de presentert skattenivået i landet for 2012. Vi skal gå gjennom noe av det her.
Personbeskatningen er ganske lik som i Norge for dem med inntekter over et visst nivå. Men siden landet ikke har bunnfradrag, så må alle betale skatt uansett hvor lite de har tjent i løpet av et kalenderår.
Her er personbeskatningsnivået for 2012, på månedsbasis:
Opptil 7748 kroner – 10 prosent skatt
Opptil 13112 kroner – 14 prosent skatt
Opptil 21500 kroner – 21 prosent skatt
Opptil 32432 kroner – 30 prosent skatt
Opptil 62326 kroner – 33 prosent skatt
Over 62327 kroner – 48 prosent skatt
I tillegg har de et eget skattenivå på kapitalinntekt, for eksempel på renter.
Opptil 32452 kroner – 30 prosent skatt
Opptil 62326 kroner – 33 prosent skatt
Over 62327 kroner – 45 prosent skatt
Gode skattefradrag på gaver til frivillige organisasjoner
Foreldre med barn får ekstra skattefradrag per barn, inntil de fyller 18 år. Men israelere må også betale helse- og sosialforsikring i tillegg til vanlig skatt, dersom du ikke betaler toppskatt. For den jevne israeler kan denne summen bli så høy som 12 prosent av inntekten.
I likhet med Norge har også Israel skattefradrag på gaver til frivillige organisasjoner. Men i Norge er skattefradraget noe lavere og gjelder kun for gaver opptil 12.000 kroner. I Israel, derimot får du 35 prosent skattefradrag for alle enkeltgaver mellom 625 kroner og 6,48 millioner kroner. Velger en å gi gaver til pro-israelske organisasjoner i USA, får man også skattefradrag på 25 prosent.
Kvinner tjener mindre
I en annen artikkel forteller Jerusalem Post at kvinner utgjør et lite flertall av israelere som tar høyere utdanning. Men kvinner henger etter i lønn. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kvinnene kun tjener 66 prosent av det menn tjener. Kvinner faller derfor raskere under fattigdomsgrensen. Hver fjerde kvinne mellom 18-64 år tjener under den nasjonale fattigdomsgrensen.
Det har likevel skjedd en utjevning på dette området de siste årene. I 2002 tjente kvinnene kun 60 prosent av det menn tjener, mens tallet på 1990-tallet var så lavt som 56 prosent.
