Jødisk og palestinsk nakba, befolkningsutvekslinger som normalen
Folkevandringer, frivillige og under tvang, er del av menneskets historie. Den moderne æra så oppløsningen av store imperier, som førte til en ny bølge av forvisninger og befolkningsutveksling, denne gangen for å skape nasjonalstater. Befolkningsutvekslinger skjedde enten som del av en pågående konfrontasjon eller ved dens avslutning. Det skjedde også i konflikten mellom jøder og arabere. På 1940-tallet var det opp mot 1 million jøder i hele den arabiske verden. Denne minoriteten var i hovedsak ubevæpnet, forsvarsløs og fredelig. Men nå er det færre enn fem tusen igjen. Arabiske stater hadde ikke, og har ikke, plass for sine jøder til å leve i fred, frihet og verdighet. Israel har blitt nødhavn for minst 600.000 jøder jaget fra den arabiske verden. Det er i grunnen ganske enkelt: Når århundrers historie har bevist at jødene ikke kan leve i frihet og verdighet i den muslimske verden og i Europa, må de ha et sted hvor de selv har kontrollen. Da trenger de en stat hvor de er i flertall. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. Tar vi med resten av det muslimske området, blir dette bildet enda tydeligere. Og når vi regner med Europa også, blir det helt overveldende at jødene er de som for eksempel har mest å tjene på et rettferdig erstatningsoppgjør. Les mer i artikkelen Jødene har rett til landet. Innholdsfortegnelse Hva er Nakba? «Nakba» er den arabiske betegnelsen palestinerne bruker på det som skjedde da Israel ble opprettet i 1948 og ca. 700.000 arabere flyktet fra det som ble Israel. Ordet betyr «katastrofen». Det som gjør at det ennå er en katastrofe, over 74 år senere, er at araberne har valgt å holde palestinerne permanent i flyktningstatus. Alle andre flyktninggrupper fra den tiden – og det er mange – har for lengst fått en normal situasjon
