Noen vil påpeke at det ikke står noe i SVs program om å avvikle Israel. Det er naturligvis rett. Men spørsmålet er ikke hvilke fine ord man velger å bruke. Spørsmålet er: Hva vil skje i praksis hvis det blir «rett til å vende tilbake»?
Demografisk trussel
Selv uten «rett til å vende tilbake» frykter mange (og andre håper) at araberne vil komme i flertall i staten Israel, med grenser i hovedsak fra 1949, i løpet av noen få tiår. Hovedgrunnen er at de israelske araberne får flere barn enn jødene, og nå også at det strømmer på med flyktninger til Israel fra muslimske områder (ikke minst Sudan og Eritrea), ikke minst gjennom Egypt. Dette vet alle som følger litt med.
Israel forsøker å påvirke den demografiske utviklingen. Det kanskje mest radikale forslaget, som hittil ikke er gjennomført, er å flytte Israels grense vestover slik at noen områder i dagens Israel hvor det nesten bare bor arabere, blir liggende utenfor Israel og tilhører Vestbredden. Israel ville altså da bli enda mindre. Men selv et slikt tiltak vil bare forsinke utviklingen mot arabisk flertall noen år. Israelernes håp er at det enten skal bli en stor innvandring av jøder eller at antallet barn i den arabiske befolkningen skal komme ned på det nivået som er vanlig i rike land, eller en kombinasjon av disse faktorene.
Det er derfor helt opplagt at dersom 4-6 millioner palestinere skal ha «rett til å vende tilbake», betyr det at jødene kommer i mindretall ganske raskt.
Når noen sier: Jeg er for «rett til å vende tilbake», men vil også at jødene skal ha sin egen stat – så blir det som å dytte en person utenfor et høyt stup og så si at man bare ville gi personen en fin flygetur, det var ikke meningen at han skulle skade seg. Det er sludder hvis det sies av en som ikke vet bedre. Og når det sies av de drevne anti-Israel-folkene i kirken, i NGO-ene og i partiene, må det være et bevisst forsøk på å føre folk bak lyset.
Hvorfor må jødene ha et sted hvor de er i flertall?
Jødene har nesten 2000 års erfaring med ikke å være i flertall noe sted. Erfaringene tilsier at de aldri bør vende tilbake til denne situasjonen.
På miff.no har vi en del stoff om hvordan jødene har hatt det i Europa og i den arabiske verden på temasiden om antisemittisme. Skal du kunne ha en begrunnet mening om konflikten mellom jøder og arabere, bør du kjenne dette stoffet. Jeg vil særlig nevne Jødenes historie i arabiske land før 1948 og Jødenes flukt fra arabiske land.
Israels fiender i Norge omtaler aldri at jødene er jaget fra mange land i Europa og fra samtlige arabiske land. Men at jødene har fått et område på størrelse med Nord-Trøndelag fylke, er verdens største katastrofe. Man omtaler riktignok og beklager at 6 millioner jøder ble drept under 2. verdenskrig. Men at millioner av jøder har måttet flykte, da og før og senere, omtales så godt som aldri, og aldri som premiss for dagens situasjon. Det samme gjelder alle andre gamle flyktningproblemer enn det ene som kan brukes til å piske opp jødehatet i Norge. Disse andre flyktningproblemene, mange mye større og mer blodig enn det arabiske (palestinske), omtales så godt som aldri.
Hvordan har minoriteter i arabiske land det i dag?
SV, Senterpartiet, Norsk Folkehjelp, Den norske kirke og mange andre ønsker altså – i realitetenes verden – å gjøre jødene til en minoritet også i det ørlille området som i dag er deres eget land. Spørsmålet er da: Hvordan har slike minoriteter det i den arabiske verden?
I artikkelen Situasjonen for minoriteter i arabiske land er dette tatt opp. Den tar opp Sør-Sudan (hvor millioner av kristne og «hedninger» er drept og jaget), Darfur, kurderne (med en langt blodigere historie enn palestinerne), de ulike etniske gruppene i Irak, kopterne i Egypt og minoriteter blant palestinerne.
På vår temaside om minoriteter i Midtøsten kan du finne mer stoff. – Det vi visst ikke ennå har noe stoff om, er hvordan tyrkere har behandlet armenere, grekere og andre kristne minoriteter. Hundretusener – til sammen hele millioner – er drept i ulike typer massakrer.
Hva vil «rett til å vende tilbake» føre til i praksis for jødene?
Det er vanskelig at spå, især om fremtiden, heter det. Men når det gjelder situasjonen for minoriteter i Midtøsten i alminnelighet, og jøder som minoritet i særdeleshet, finnes det såpass mye erfaring og kunnskap at man kan spå med en ganske stor grad av sikkerhet.
I utgangspunktet vil jødene bli behandlet slik de kristne og andre minoriteter blir behandlet. Men minst tre faktorer gjør at det nok vil bli mye verre for dem:
1) Etter at Israel har eksistert i over 60 år, har araberne etter sin hevnlogikk ufattelig mye å hevne. Noen arabere hevner fremdeles det de europeiske korsfarerne gjorde for mange hundre år siden. At muslimene førte krig mot det kristne Europa (for eksempel Spania og Østerrike) i en nærmere fortid, spiller ingen rolle. – Blir jødene svake, vil jødene måtte lide i århundrer som «hevn».
2) Profeten Muhammed skal ha sagt, ifølge en hadith, at frelsens dag (oppstandelsen) ikke kan komme før muslimene dreper alle jøder. Det står i artikkel 7 i Hamas’ charter, og dette forkynnes og gjengis fremdeles på palestinsk TV (eksempler fra tv-sendinger både til Hamas og Fatah).
Mange muslimer tror at vi lever umiddelbart foran den tiden, og vel også at Israel er en av de viktigste hindringene for den. Dette gjelder bare jødene, ikke kristne og andre dhimmier.
3) Mange palestinere legger stor vekt på at de skal hjem til sitt gamle hjemsted og få sine eiendommer igjen. Dette må nødvendigvis bety at jødene som bor der nå, vil miste sine hjem. Dette er hjem de fikk i stedet for hjemmene de hadde i arabiske og andre land de flyktet fra, for det meste land hvor jøder ikke har noe verdig å «vende tilbake» til.
Fine ord verdiløse
I det øyeblikket jødene mister den militære kontrollen, vil alle fine ord i erklæringer og avtaler være totalt verdiløse. Jødene vil være i samme situasjon som andre minoriteter som har blitt slaktet ned for fote i de muslimske landene, i tillegg til at de, av grunner jeg har nevnt ovenfor, vil være enda mer utsatt.
Så kan man si: Vil verden tillate det, da? Jeg spør: Hva har verden gjort andre steder? Vi har sett mekanismene i Sør-Sudan, i Irak (mot kurderne) og mange andre steder. Alle arabiske land holder sammen, og Vesten vil ikke komme i konflikt med en samlet arabisk verden. Så lukker man stort sett øynene for at hundretusener blir drept.
– Vi så noen av de samme mekanismene da tamilene ble slaktet ned i titusenvis på Sri Lanka i 2008-09, kanskje så mange som 40.000. Selv om Vestens egeninteresse ikke er så sterk der som når araberne er innblandet, var og er det minimal interesse for ofrenes skjebne.
Og så er det duket for nye århundrer med av og til gode perioder, og så nye katastrofer. Det er ingenting som tyder på at tidene er blitt annerledes i den muslimske verden. Og det er bare noen tiår til også Europa blir muslimsk hvis utviklingen fortsetter som nå.
Garantier verdiløse
Når jødene skal tvinges ut i hjemløsheten igjen, vil det antakelig falle mange fine ord om «like rettigheter for alle», demokrati og mye annet fint. Det vil muligens bli avtaler som «garanterer» full sikkerhet for jødene.
Israel har dessverre rikelige erfaringer med garantier fra «pålitelige land».
Det vanlige har vært at garantiene har vært helt verdiløse. Det betraktes som selvsagt at araberne overhodet ikke trenger å forsøke å holde sin del av avtalen.
Ingen motstand mot Holocaust
Spesielt relevant i denne sammenhengen er hva som skjedde etter at de allierte under 2. verdenskrig fikk greie på hva som var i ferd med å skje med jødene, altså at Hitlers folk drepte tusener per dag og hadde som mål å drepe samtlige jøder. De allierte gikk ikke ut med opplysninger om hva som skjedde. Det var ingen trusler mot tyskere og andre som var med på utryddelsen, i håp om at noen skulle bli mindre ivrig i tjenesten. De allierte nektet å bombe jernbanelinjene for å forsinke transporten. De nektet å bombe dødsleirene. Det var sterk uvilje mot å ta imot jøder som kunne komme seg bort fra Hitlers rike, selv om man visste at alternativet var at de ble drept.
Hitlers folk hadde god grunn til å tro at verden stilltiende støttet at jødene ble utryddet. Det var først etter krigen, da bildene fra dødsleirene kom, at holdningene begynte å endre seg.
Det er liten grunn til å tro at verden ville reagere annerledes dersom jødene i Midtøsten ble slaktet ned i dag. Like lite som den har reagert da kurdere, armenere, kristne i Sør-Sudan og andre ble slaktet ned i titusen- og hundretusenvis.
Konklusjon
SV, Sp, Norsk Folkehjelp, Den norske kirke og alle andre som støtter «rett til å vende tilbake», støtter med det at jødene igjen skal bli mindretall overalt, for det vil bli følgen av den politikken hvis den blir gjennomført. De som driver denne politikken fram, vet om dette, og gjør det til tross for at de vet hvordan minoriteter pleier å ha det i Midtøsten. De kjenner hevn-kulturen i den arabiske verden og de vet at Hamas har i sitt charter at alle verdens jøder skal drepes. Likevel går de altså inn for at jødene skal bli minoritet i sitt eget land. De fleste som følger dette passivt, er forhåpentligvis ikke klar over hva de er med på.
