– Alle land tar mer hensyn til sine egne soldater enn til fiendens sivile

Under Israels siste operasjon mot Hamas og andre terrorgrupper på Gaza-stripen ble det tatt i bruk massiv militær styrke. For eksempel ble bygninger det ble skutt fra raskt jevnet med jorden. En hovedhensikt med denne stridstaktikken var å beskytte livet til de israelske soldatene, selv om den forårsaket større tap og lidelser blant sivilbefolkningen i det Hamas-styrte området.

Israelske offiserer som ledet avdelinger på Gaza-stripen i januar sier åpent at det var viktigere for dem å beskytte sine egne soldater enn å beskytte fiendens sivilbefolkning.

Asa Kasher, professor i filosofi ved universitetet i Tel Aviv, mener alle land i verden ville gjort det samme.

– Det er ikke noen hær i verden som vil sette sine egne soldater i fare for å unngå å treffe naboene til en fiende eller terrorist, sier Kasher i et intervju med den israelske avisen Ha’aretz i begynnelsen av februar.

Du kan lese denne artikkelen på norsk fordi det er Israel-venner som støtter MIFFs arbeid med kontingent og gaver. Klikk her for å bli med på laget! 

Israelske offiserer som ledet avdelinger på Gaza-stripen i januar sier åpent at det var viktigere for dem å beskytte sine egne soldater enn å beskytte fiendens sivilbefolkning. Sin begrunnelse henter offiserene fra Kashers krigsetikk.

– Når det kommer til stykke, innrømmer alle at det er slik de fører krig, sier Kasher.

Krigens lover bygger på sedvane
Han mener media ikke forstår hvordan folkeretten fungerer. Den er ikke som strenge trafikklover. Mye av den baserer seg på sedvane. Det avgjørende spørsmål er hvordan siviliserte stater oppfører seg [i krig].

– Vi i Israel er i en nøkkelposisjon i utviklingen av folkeretten på dette området, fordi vi er i frontlinjen i kampen mot terror. Dette blir gradvis anerkjent både i det juridiske system både i Israel og i utlandet, sier Kasher.

Han mener krigens lover er i endring.

– Geneve-konvensjonen bygger på flere hundre år gamle tradisjoner om rettferdig krigføring. De var passende i klassisk krigføring, da den ene hæren kjempet mot den andre. Men i vår tid har hele tanken om rettferdig krigføring blitt skjøvet til side. Det er internasjonale tiltak på gang for å revidere reglene med hensyn til krigen mot terror. I følge de nye bestemmelser, er det fortsatt et skille på hvem som kan og hvem som ikke kan bli rammet, men ikke like kategorisk som før. Konseptet med proporsjonalitet er også endret. Det er ikke noen logikk i å sammenligne antallet sivile og væpnede menn som er drept på palestinsk side, eller å sammenligne antallet israelere drept av Kassam-raketter med antallet palestinere drept på Gaza-stripen, sier Kasher.

Israel må først og fremst tenke på sine soldater
Journalist Amos Harel spør professoren om den israelske hæren kan gjøre alt som står i dens makt for å hindre at soldatliv går tapt.

– Soldatenes liv er i fare ganske enkelt ved å være på Gaza-stripen, ved at vi sender dem til et område hvor det er fiendtlige skarpskyttere og eksplosiver som utløses i nærheten. Det er riktig å sende en soldat inn for å bekjempe terroristene, men hvorfor skal jeg tvinge ham til å sette seg enda mer i fare for at terroristens nabo ikke skal bli drept? Jeg har ikke noe svar på det. Fra staten Israels side er naboen mye mindre viktig. Jeg skylder soldaten mer. Dersom det står mellom soldaten og terroristens nabo, må soldaten få prioritet. Ethvert land ville gjort det samme, sier Kasher.

Til syvende og sist er det den militære kommandanten i felten som må vurdere bruken av militær makt etter forholdene.

Mer bakgrunn om Kasher
Professor Asa Kasher ble født i Jerusalem i 1940. På midten av 1990-tallet skrev han utkastet til Etikk håndboken til de israelske forsvarsstyrkene. I 2003 skrev han artikkelen “The Ethical Fight Against Terror” sammen med generalmajor Amo Yadlin, som nå er leder for den militære etterretningen.

Dilemma
I august 2002 var lederskapet i Hamas samlet i ett rom. Vi visste at vi trengte en 900 kilograms bombe for å eliminere dem alle. Tenk deg om vi hadde hatt Osama bin Laden og hele toppledelsen i al-Qaida samlet i et hus. Men bruk av en 900 kilograms bombe ble ikke godkjent – vi brukte en mye mindre bombe – og alle Hamas-lederne unnslapp.
Generalmajor Amos Yadlin i en artikkelpublisert av Jerusalem Center for Public Affairs 25. november 2004.

 

 

 

Forrige artikkelSyria bygger fabrikk for kjemiske våpen
Neste artikkelIsrael vil ikke åpne for fri vareflyt til Gaza før Shalit er fri
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -