To amerikanske eksperter på militær anvendelse av internasjonal lov har gransket hvordan det israelske forsvaret gjør sine prinsipielle vurderinger underveis i en væpnet konflikt. De har lagt særlig vekt på avgjørelsene om når, hvor og hvordan Israel går fram når de angriper mål hos fienden. Granskningen er basert på hendelsesforløpet under Gaza-krigen sommeren 2014. De to ble invitert av IDF til å utarbeide en rapport om dette temaet etter den 50 dager lange krigen mot Hamas og de andre terrorgruppene i Gaza. De fikk fullt innsyn i det israelske forsvarets vurderinger og praksis under operasjonen. De har besøkt IDFs hovedkvarter og baser i nærheten av Gaza, intervjuet israelske offiserer, studert videoopptak fra krigshandlingene og studert prosedyrer og metodepraksis for angrep både hos luftforsvaret og hos bakkestyrkene. I rapporten sammenligner de IDFs prinsipper for handlingsvalgene i Gaza med den standarden som kreves av internasjonale lover for krigføring i praksis. De har også sammenlignet Israels og USAs praksis. Rapporten er en grundig tilbakevisning av anklagen om at Israel med vilje skulle ha forsøkt å ramme sivile i Gaza under krigen. Den konkluderer slik:
”Samlet sett har vi konkludert med at IDFs syn på lovene om angrepsmål i stor grad samstemmer med det amerikanske militærets oppfatning. I de tilfellene der USA og Israel har ulik oppfatning, er den israelske tilnærmingen fortsatt innenfor det man ellers oppfatter som generelt akseptabel praksis av en stat. IDF betjenes av et svært kompetent og erfarent korps av juridiske rådgivere. I bemerkelsesverdig stor grad styrer rådgiverkorpset selv sitt eget arbeid, og de driver en betydelig overvåkning av IDFs operasjoner. Selv om enkelte av israelernes juridiske oppfatninger kan problematiseres, har vi kommet fram til at den tilnærmingen de har til angrepsmål er i overensstemmelse med loven, og i mange tilfeller et eksempel til etterfølgelse.”
– Må forstå Israels situasjon
De som står bak rapporten er Michael Scmitt og John Merriam. Schmitt er professor i internasjonal lov og direktør ved Stockton Center for the Study of International Law ved U.S. Naval War College. Han innehar også posisjoner ved universitetene Harvard i USA og Exeter i England, og i NATO. Han anses som en av verdens ledende ekspertrøster i debatten om Vestens krigføring mot radikale islamister. John Merriam er advokat for den amerikanske militærdomstolen.
Fredag ble funnene deres for første gang publisert. Forfatterne presenterte rapporten i en artikkel på New York Universitys forum Just Security.
De vektlegger at for å forstå nyansene i Israels vurderinger av internasjonal lov, må man forstå det unike ved Israels situasjon: Landet opplever å være omgitt av fiender på alle kanter. De to største umiddelbare truslene, Hamas og Hizbollah, sitter på hvert sitt store lager av farlige raketter som er upresise og enkle å produsere. De avfyrer gjerne rakettene mot israelsk territorium for å ramme vilkårlige sivile. Israels sivilbefolkning lever med både rakett-trusselen og trusselen fra Hamas’ terrortunneler, som man vet blir konstruert for at terrorister skal kunne infiltrere israelske sivile samfunn. Israel har dessuten en usedvanlig sterk aversjon mot å risikere tap av egne soldater, noe man må se i lys av at landet har tvungen verneplikt, og dermed pålegger samtlige familier i nasjonen å sende sine ungdommer ut i potensielt livsfarlige situasjoner.
– Ikke uproporsjonale angrep
Mens forfatterne av denne rapporten har fokusert på Israels prinsippvurderinger, har andre amerikanske og internasjonale fagpersoner detaljgransket mange av enkelthendelsene i Gaza. Disse har funnet at IDF har strukket seg svært langt for å begrense sivile tap og skader på omgivelsene. Israels metoder for å advare sivilbefolkningen før angrep har også blitt løftet fram som prisverdige i slike granskninger.
Hamas bruker sivile omgivelser til baser for rakettangrep, våpenlagre, lagre av sement og andre materialer til utbygging av terrortunnelene, og til å skjule innganger til tunnelene. Dette har fått en del utenforstående til å spørre om ikke risikoen for sivile tap og skader på omgivelser er for stor til at man kan angripe slike mål uten å bryte med krigens regler om proporsjonalitet og om skillet mellom militære og sivile mål. Men Israels tilbakeholdenhet i situasjoner der mengder av sivile ville vært i fare, advarsler til sivilbefolkningen før angrep og vektlegging av presisjon i angrepene, gjør at det etter rapportforfatternes mening likevel ikke er grunn til å anklage IDF for brudd på disse internasjonale lovene.
Her kan du laste ned og lese hele den 52 sider lange rapporten.
