Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Mytene om massakren i Deir Yassin

Jeg vil tillate meg å komme med noen kommentarer til mytene om massakren i den arabiske landsbyen Deir Yassin. Først litt bakgrunnsinformasjon. Tre jødiske militære organisasjoner var involvert i aksjonen:

Hagana (Haganah, hebr. selvforsvar) var den største av de militære undergrunnsorganisasjonene i tiden frem til den Israelske staten ble opprettet. Hagana ble opprettet i årene 1921-29 som forsvarsstyrker for de jødiske jordbrukskoloniene i Palestina. Etter 1945 var den en raskt voksende militær organisasjon i nært samarbeid med Jewish Agency og mer eller mindre direkte under David Ben Gurion og hans sosialdemokrater. Mange av offiserene hadde gjort tjeneste i den britiske hæren under andre verdenskrig. Organisasjonen fikk etterhvert militære uniformer og distinksjoner og ble kjernen i den regulære israelske hæren (IDF) i den nye staten. Den unge studenten, senere statsminister, Ariel Sharon (1928-) var underoffiser i Hagana på denne tiden.

Irgun (Irgun Zwa’fi Le’fumi, IZL, «Etsel»), ytterliggående høyrefløy jødisk undergrunns-organisasjon, grunnlagt 1931, kjempet primært mot britiske styrker i Palestina for å få til større jødisk innvandring til mandatområdet. Organisasjonen ble fra 1942 ledet av senere statsminister Menachem Begin (1913-1992). Organisasjonen sto blant annet bak sprengningen av det britiske hovedkvarteret i Hotel King David i 1946 der et stort antall britiske offiserer, arabere og jøder omkom. Etter at staten Israel var opprettet, ble organisasjonen oppløst. Mange av medlemmene gikk inn i den regulære israelske hæren (eller Begins høyreparti Herut).

Stern (Lohamei Herut Yisrael, LHI, «Lehi», «Stern-banden»), jødisk terroristgruppe, stiftet i Polen i 1937 av den jødisk-polske Abraham Stern. Gruppen emigrerte i 1939 til Palestina der de bekjempet britene, og mer moderate jødiske kretser, med terroraksjoner. Stern ble selv skutt av britisk politi kort etter at medlemmer av gruppen hadde skutt to jødiske ledere fra LO (Histadrut) i 1942. En periode i 1942 var senere statsminister Yitzhak Shamir (1915-) i ledelsen, men han ble etter kort tid tatt til fange av britene, og satt i fangeleir i Eritrea til kort før britene trakk seg ut fra mandatområdet i 1948. Stern fortsatte sine aktiviteter til høsten 1948, og sto også bak mordet på FNs utsending Folke Bernadotte. Gruppen ble oppløst i 1948 og ledelsen fengslet av de israelske myndighetene.

1. De tre ovennevnte statsministre har en rekke ganger blitt tillagt «æren» for massakren i Deir Yassin. Imidlertid deltok ingen av de tre i aksjonen. Den ble ledet av de lokale kommandantene i henholdsvis Irgun (Ben Zion Cohen) og Stern (M. Ben-Uziahu).

2. Landsbyen Deir Yassin lå på en høyde langs hovedveien cirka 5 km vest for daværende bygrense for jødisk Vest-Jerusalem. Den hadde i 1948 cirka 750 innbyggere. I tillegg antar man at cirka 500 mennesker oppholdt seg midlertidig i byen som følge av kampene i landsbyene omkring. Blant disse var cirka 150 regulære soldater fra Arab Liberation Army (ALA) som rykket inn i landsbyen 30. mars 1948. Mer enn 100 landsbybeboere ble gitt våpenopplæring i ukene før aksjonen og utstyrt med automatrifler og Bren-guns. Cirka 40 bevæpnede vakter patruljerte i landsbyen natt og dag. En del av ALA-soldatene forlot landsbyen før kampene 9. april, men i alle fall en del irakiske skarpskytter ble værende. Disse opptrådte i full uniform. Blant de drepte av disse, fant man en offiser fra Balkan som ifølge ID-papirene hadde vært i Waffen SS under andre verdenskrig. Det ble funnet store mengder våpen i landsbyen. De siste ukene før aksjonen hadde man fra landsbyen angrepet transportkonvoier med mat og forsyninger til den beleirede Vest-Jerusalem. Landsbyen hadde også vært «transittbase» for soldater til forsterkninger ved andre kamper langs Tel Aviv-Jerusalem-korridoren.

3. Klokken 04.30 9. april 1948 rykket et hundretalls soldater fra Irgun og Stern inn i landsbyen. De var bevæpnet med håndvåpen (rifler (medbrakt ammunisjon 40 skudd) og sten-guns (ammunisjon 100 skudd), samt to håndgranater til hver soldat). Dette var første gang de to gruppene deltok i regulære kamper. De var totalt uten erfaring som infanterister eller kommandosoldater. Irgun- og Stern-gruppene angrep fra hver sin kant av byen. De hadde med en pansret bil med høyttaler på taket for å advare landsbyboerne så disse skulle få mulighet for å flykte før kampene begynte. Flere hundre sivile benyttet seg av denne muligheten, selv om høyttalerbilen tidlig ble skutt i senk av irakiske skarpskyttere (og sjåførene skadet).

4. Stern-gruppen hadde en viss fremgang i sin sektor av byen. Det ble skutt fra et stort antall hus med både maskingevær og rifler. Under forsøk på å nedkjempe forsvarerne fant de jødiske soldatene at mange av de massive steinhusene hadde montert stålplater som armering utenpå de gamle tredørene. Dette vanskeliggjorde inntrenging i husene. Mange av angriperne falt i forsøkene på å bryte opp dørene. Leder for aksjonen ga derfor ordre om at man først skulle kaste håndgranater inn vinduene før man sprengte dørene. Dette tok nok livet av flere sivile. I fem hus raste taket ned eller brente under disse angrepene, blant andre familien Zahrans hus hvor hele familien på 28 personer omkom. Stern-gruppens fremgang i kampene skyldes også at de fant store mengder våpen og ammunisjon i husene de erobret.

5. Irgun-gruppen hadde derimot store problemer i sin sektor. På taket av ordførerens (mukhtarens) hus som lå på toppen av en bakke med utsikt over store deler av byen, var det tung beskytning med maskingeværer og skarpskyttere med rifler. Etter store tap og mangel på ammunisjon, ville Irgun trekke seg fra kampene. De kontaktet en Hagana-gruppe i nabobyen Givat Shaul for hjelp til å evakuere sine mange skadde. De ble da fortalt om Stern-gruppens fremgang i sin sektor, og at byen snart var inntatt. En gruppe elitesoldater (Palmach) ble sendt av gårde med ammunisjon og sykebårer lastet på to lett armerte lastebiler, utstyrt med mitraljøse på taket samt et par to-tomms bombekastere. Denne forsterkningen fra Hagana ankom kampsonen cirka kl 13, og fyrte av noen treffere mot maskingeværstillingene og skarpskytterne på taket av ordførerens hus. Dette reduserte ildkraften betydelig fra arabisk side, og Irgun kunne igjen rykke fram mot sentrum av byen. Innen kl 14 hadde Palmach-soldatene returnert med de mest skadde jødiske soldatene. I alt 40 prosent av Irgun- og Stern-soldatene ble felt under aksjonen (drept eller skadet).

6. Hvor mange arabiske liv som gikk tapt i aksjonen, har vært det store stridsspørsmålet de siste 60 årene. Her har feilinformasjon fra begge sider vært med på å bygge opp mytene. Allerede om kvelden 9. april uttalte en av Stern-lederne at mer enn 250 arabere ble drept. Sterns propaganda var nå rettet inn mot å «sikre seg en plass i solen» som de dyktige frihetskjemperne de for ettertiden ønsket å bli fremstilt som. Irgun-gruppen hadde hatt størst problemer under kampene. De hadde også flest soldater i kamp (cirka 70) og kastet seg nå på propagandabølgen for ikke å være dårligere. Deres leder, M. Ra’fanan, øket antallet til 254 i samtale med journalister fra BBC, som kringkastet dette over hele verden. Tallet ble raskt adoptert av de arabiske lederne og av det internasjonale Røde Kors, selv om det var «tatt ut av luften» i ren propagandahensikt for Irgun- og Stern-gruppene. Slik oppsto myten om det store antall drepte under kampene om Deir Yassin.

7. Det palestinske universitetet Bir Zeit (lokalisert i Ramallah, Vestbredden) har gjennomført et imponerende prosjekt hvor man ville kartlegge omfanget av ødeleggelsene av arabiske landsbyer under krigen 1947-49. For Deir Yassin intervjuet de, blant beboerne på Vestbredden, alle øyenvitner til kampene i 1948. Basert på disse intervjuene ble det satt opp fire uavhengige navnelister over omkomne. Alle de fire listene kom ut med cirka 85 omkomne. Enkelte navn var forskjellige på de fire listene. Hvis man konstruerte en felles liste basert på alle navn som forekom på minst én av listene, ble antallet 107. Disse resultatene ble publisert i 1986 og på nytt i forbindelse med 50-årsmarkeringen for kampene i 1998 (www.birzeit.edu/ourvoice).

8. En annen gruppe (Organization of Deir Yassin People i Jordan) har satt opp tilsvarende lister med navn og alder på de omkomne (publisert 1994). Der fikk man antall omkomne til 99. Det korrekte antallet som fortsatt bare et fåtall historikere har begynt å bruke, er altså «omlag ett hundre».

9. Også fra arabisk side ga man næring til mytene om Deir Yassin. Om morgenen 10. april ble flere lokale arabiske ledere innkalt til møte i Nasjonalrådet for Palestina. Den lokale Jerusalem-lederen av rådet, Dr Hussein Fakhri Al-Khalidi, sa til de øvrige lokale lederne: «Vi ønsker at dere skal si at jødene slaktet uskyldige sivile, skjøt gravide i magen, voldtok unge kvinner og stjal gull.» Han ønsket å bringe ut dette budskapet til verden for at de store arabiske armeene skulle forstå at de måtte komme og befri Palestina fra jødene. Dette budskapet ble kringkastet samme dag av den arabiske reporteren Hassan Nusseibah i Palestina Brodcasting Corporation. I følge den palestinske forfatteren Jihan El-Tahri («The fifty years war», Penguin History 1998) var det dette budskapet fra de arabiske lederne som, ironisk nok hadde motsatt effekt enn ønsket, og forårsaket masseflukten av palestinere de neste månedene.

10. Fortjener kampene i Deir Yassin 9. april 1948 betegnelsen massakre? Sett med dagens øyne, etter å ha opplevd «hus-til-hus-kamper» i flere kriger de siste par ti-årene (Balkan, Irak og så videre) er neppe en slik betegnelse korrekt. Massakre betyr drap på forsvarsløse. Det er fortsatt usikkerhet om hvor mange av de sivile som ble drept, som var reelt forsvarsløse. Det er sannsynlig at en del av de drepte var sivile som ikke hadde nådd å flykte. Noen kan også være holdt som gisler (sivilt skjold). Enkelte av kvinnene var imidlertid helt klart stridende. En rekke kvinner ble observert løpende mellom de forskjellige forsvarsstillingene for å supplere dem med våpen og ammunisjon. Enkelte ble også funnet drept med våpen i hendene, liggende like ved skyteskårene (vinduene). Selv om et beklagelig stort antall sivile ble drept under aksjonen, skjedde dette som følge av kampene, ikke som en massakre.

11. Imidlertid skjedde en regulær massakre noen dager senere da arabiske grupper skulle hevne Deir Yassin. Den jødiske bydelen Mount Scopus i arabisk Øst-Jerusalem var også beleiret. Det store jødiske universitetssykehuset Hadassah er beliggende her. Daglig ble grupper av pasienter, leger, sykepleiere og studenter sluppet gjennom beleiringen, oftest kjørt i britiske, armerte busser. De siste ukene hadde britene redusert på vaktholdet under transporten. Den 13. april befant tilfeldigvis to skadde jødiske soldater fra kampene i Deir Yassin seg i en bil i denne morgenkortesjen av biler og busser med personell og pasienter til sykehuset. Dette tente gnisten til et angrep på de ubevæpnede og forsvarsløse jødene på vei til jobb. 78 uskyldige medisinske professorer, leger, sykepleiere og studenter ble skutt og drept mens de satt i bilkøen ved check-pointet. Mange ble brent levende da bussene ble antent. Dette er også en del av historien om Deir Yassin.

12. Hvis man vil bruke jødiske overgrep mot arabiske landsbyer for å vise at det forelå en bevisst jødisk politikk for å drive araberne ut fra sine områder i Palestina, er Deir Yassin et dårlig eksempel (hvis man skreller bort mytene). Å bruke Stern-banden som sannhetsbevis er heller ikke særlig smart. Den har meget lav troverdighet blant historikere. Skal man med troverdighet beskrive den irregulære krigen som foregikk fra FNs delingsforslag i november 1947 til britene trakk seg ut i mai 1948, bør man belyse begge siders aksjoner og overgrep. Det gjør historikerne Benny Morris og Uri Milstein (sistnevnte er den store eksperten på dette tema. Han publiserte sitt 16 bind verk, «The war of independence», i 1991, engelsk oversettelse 1999. Bind IV omtaler Deir Yassin i et omfattende kapittel). Bare i løpet av de fire månedene fra ultimo november til angrepet på Deir Yassin, ble cirka 850 jøder drept av forskjellige arabiske militsgrupper. Det var dette som fikk Irgun og Stern på banen for å «kjempe mot araberne», og skape seg et ettermæle som freedom-fighters.
Litteratur:
1. Armstrong, Karen. Jerusalem. Tro, historie, politikk. København, Rosinatete Paperbacks, 2000.

2. Bard, Michell. Deir Yassin. Jewish Virtual Library. A division of the American-Israeli Cooporation Enterprise, 2001.

3. Bennett, Ramon. Philistine, the great deception. Copenhagen, Bertha Publishing, 2005.

4. Bregman, Ahron & El-Tahri, Jihan. The fifty years war. Israel and the Arabs. London, Penguin Books, 1998.

5. Cohn-Sherbok, Dan & El-Alami, Dawoud. Israel-Palestina. Konflikten sett fra begge sider. Oslo, Spectrum Forlag, 2002.

6. Deir Yassin Remembered. www.deiryassin.org/

7. Deir Yassin – Arab study shows there was no massacre. A battle, not a massacre. Pro-Arab lobby now admit 100, not 254, Arabs died during 1948 battle of Deir Yassin.
Lenke 1Lenke 2

8. Deir Yassin.

9. Eban, Abba. My People. The Story of the Jews. New York, Scott Meredith Literary Agency, 1968.

10. Eban, Abba. Mitt Land. Det moderne Israels historie. Stavanger, Noomi Forlag, 1972.

11. Etzel. Deir Yassin.

12. Gilbert, Martin. Israel. A History. London, Doubleday, 1998.

13. Gil-White, Francisco. Was there a massacre at Deir Yassin? The pro-PLO camp says yes; the historical documentation says otherwise. Historical and Investigative Research, 20 Nov 2005.

14. Goldberg David J & Rayner John D. The Jewish People. Their history and their religion. London, Penguin Books, 1987.

15. Herzog, Chaim. The Arab-Israeli Wars. War and peace in the Middle East from the war of independence through Lebanon. New York, Vintage Books, 1984.

16. Hook, Alex. Modern War day by day. Rochester, Grange Books, 2004.

17. Isseroff Ami. Deir Yassin Uri Milstein’s Account. Peace Middle East Dialog Group.

18. Isseroff, Ami. Coming to terms with Deir Yassin. Presented by the Peace Middle East Dialog Group.

19. Johansen, Karl Egil. Jødefolket inntar en særstilling. Norske haldningar til jødane og staten Israel. Kristiansand, Portal Forlag, 2008.

20. Kanaana, Sharif. Reinterpreting Deir Yassin. Online Research and Analysis by Staff and Students of Birzeit University, Our Voice – History, April 1998.

21. Klein, Morton. Deir Yassin: History of a Lie. The Zionist Organization of America, March 9, 1998.

22. Kumm, Bjørn. Terrorismens historie. Oslo, Cappelen, 2005.

23. Lewis, Bernhard. The Middle East. 2000 years of history from the rise of christianity to the present day. London, Phoenix Press, 2000.

24. Mallmann, Klaus-Michael & Cüppers, Martin. Halvmåne og hagekors. Det tredje rike, Araberne og Palæstina. København, Informations Forlag, 2009.

25. Mansfield, Peter. A history of the Middle East. New York, Penguin Books, 2004 (sec. ed).

26. McAleavy, Tony. The Arab-Israeli Conflict. Cambridge, Cambridge University Press, 1998.

27. Milstein, Uri. The war of independence: Out of crisis came decision – Vol IV. Lanham, University press of America, 1999.

28. Morris, Benny. 1948. The first Arab-Israeli War. New Haven, Yale University Press, 2008.

29. Morris, Benny. The new historiography. Israel confronts its past. I: Benny Morris (red.) Making Israel. Ann Arbor, The University of Michigan Press, 2007; 11-28.

30. Morris Benny. One state, two states. Resolving the Israel/Palestine conflict. New Haven, Yale University Press, 2009.

31. Myrland Odd. Hva skjedde i Deir Yassin i 1948. 14. januar 2009.

32. Peters, Joan. From Time Immemorial. The origins of the Arab-Jewish conflict over Palestine. Chicago, JKAP Publications, 1984.

33. Rasmussen, Morten Fjell. Det palestinske flyktningeproblemet. I: Myrland C (red.) Med Israel for fred. Israel 60 år. Drammen, MIFF Forlag, 2008; 112-126.

34. Sharon, Ariel & Chanoff, David. Warrior. The autobiography of Ariel Sharon. New York, Simon & Schuster, 2001.

35. Wikipedia, the free encyclopedia. Deir Yassin massacre. 21.02.11.

 


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart