Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Svake og sterke sider ved NRK Supernytts sak om Seksdagerskrigen

Programleder Dang Trinh i NRK Supernytt. (Skjermdump fra Nrk.no)
Programleder Dang Trinh i NRK Supernytt. (Skjermdump fra Nrk.no)
Barna eller barnebarna dine har sett innslaget – hva sier du til dem?

Fredag 2. juni laget NRK Supernytt en reportasje i forkant av 50-årsmarkeringen for Seksdagerskrigen. På 1 minutt og 48 sekund forsøker programleder og reporter å forklare konflikten mellom israelere og palestinere til barn mellom 8 og 12 år. NRK Supernytt er et program som ofte blir vist til elever i matpauser på skolen, eller at barna ser det selv på sine smarttelefoner og nettbrett. Det er stor sannsynlighet for at barna eller barnebarna dine har sett det.

Her kommenterer jeg setning for setning, med faktaopplysninger som du kan bruke når du snakker med dine barn og barnebarn om saken. Nederst i artikkelen finner du hele reportasjen ord for ord.

 

Jødene er jaget fra 99,8 prosent

Programleder Dang Trinh: «På mandag er det 50 år siden Israel vant en krig i Midtøsten. Men fremdeles kriges og slåss det om hvem som har lov til å bo hvor.»

Nevn for barna/barnebarna dine at jødene er jaget fra 99,8 prosent av de arabiske landområdene i Midtøsten og Nord-Afrika. Grunnen til at det fortsatt er krig, er at palestinske og arabiske ledere nekter det jødiske folk suverenitet på 0,18 prosent av arealet.

Forklar hva som var arabernes mål i 1967: Israel skulle utslettes. Selv om Israel løsnet de første skuddene, hadde Egypt i realiteten erklært krig da landet 22. mai 1967 stengte Tiran-stredet for skipstrafikk til og fra den israelske havnebyen Eilat, mobiliserte 1000 stridsvogner og nesten 100.000 soldater på grensen til Israel, og kastet ut de fredsbevarende FN-styrkene som var utplassert på Sinai-halvøya. Disse egyptiske handlingene betyr at Israel kjempet en forsvarskrig.

Israelerne tilbød like etter krigen å levere tilbake det aller meste av landområdene de hadde erobret – i en krig de var påtvunget- i bytte for en varig fred. I stedet møttes de arabiske lederne i Khartoum, hovedstaden i Sudan og vedtok de “tre nei”: Nei til å forhandle med Israel, nei til å anerkjenne Israel og nei til fred med Israel.

 

Det var jødene som selv opprettet Israel

Reporter Morgan Stenmark: «Jøder feiret etter at de fikk tildelt sitt eget land av FN i 1948. Mange mente de måtte få sitt eget land fordi de hadde vært et forfulgt folk i århundrer og over seks millioner jøder ble drept under andre verdenskrig.»

Et knapt to tredelers flertall i FNs generalforsamling foreslo i november 1947 å dele det britisk-styrte mandatområdet Palestina i en jødisk og en arabisk del. FNs generalforsamling har ikke nå – og hadde heller ikke da – noen myndighet til å tildele noe land. Dessuten ble forslaget avvist av den arabiske siden. Dersom ikke jødene selv hadde kjempet for sitt land, ville denne «tildelingen» fra FN ikke være verdt noe som helst. Ingen land i verden ville gjøre noe for å forsvare jødene. Og ingen ville gi dem våpen til å forsvare seg med. Storbritannias rolle var å konfiskere så mye våpen som mulig fra jødene. Les mer i artikkelen Da jødene opprettet Israel.

En hovedgrunn til at det norske Arbeiderpartiet snudde og ga sin verbale støtte til en jødisk statsdannelse var ikke at seks millioner jøder hadde blitt drept i Europa, men hvordan de overlevende jødene etter andre verdenskrig ble behandlet. Arbeiderbladet, som på det tidspunkt fortsatt var skeptisk til en jødisk statsdannelse i Palestina, innrømmet i en lederartikkel i slutten av september 1946 at man ikke lenger hadde lov til å avvise en jødisk stat “dersom en samtidig nekter å åpne dørene til andre land for de hjemløse jødene i flyktningebyene og ruinbyene i Europa”.

Var det dårlig samvittighet som fikk de europeiske landene til å støtte at det britiske mandatområdet skulle bli delt slik at jødene som hadde overlevd krigens redsler fikk et lite område hvor de kunne styre seg selv? Jeg vil på ingen måte utelukke at dårlig samvittighet var en del av bildet, men kanskje støtten fra europeiske land – etter at seks millioner jøder var drept på kontinentet – i større grad kom fordi regjeringene hadde motvilje mot å bosette jødene i sine egne land?

 

Sammensurium

Reporter Morgan Stenmark: «Landet de ble tildelt lå i det som var Palestina i Midtøsten. Problemet var at det allerede bodde et palestinsk folk der. Verken palestinerne eller araberlandene rundt ville ha israelerne der.»

NRK nevner ikke at Palestina den gang var styrt fra London og okkupert av et stort antall britiske soldater. Palestina var et mandatområde og et geografisk område, men hadde før 1917 helt andre administrasjonsnavn og var aldri en stat.

NRK nevner heller ikke at en tredel av befolkningen var jøder, og at deling ble foreslått fordi jøder og arabere vanskelig kunne leve side om side i fred.

FNs delingsplan omtaler en arabisk og en jødisk stat, ikke en palestinsk. Den palestinske folkeidentiteten er først og fremst skapt de siste to generasjoner, fra 1960-tallet. I mellomkrigstiden ønsket en stor del av den arabiske befolkningen i området for eksempel å bli med i et Stor-Syria.

NRK skal ha ros for å påpeke at palestinerne og araberlandene ikke ville ha israelerne i området. De kunne med fordel nevnt at dette er hovedgrunnen til at konflikten fortsatt pågår. Hindringen for en løsning med to stater for to folk, er at Fatah og PLO, støttet av en samlet arabisk liga, avviser at Israel skal forbli en jødisk stat. Den arabiske liga gjorde det klinkende klart i sitt møte 25. mars 2014. Vedtaket var enstemmig: “Absolutt og kategorisk avvisning av å anerkjenne Israel som en jødisk stat.”

 

Støtte og sympati

Reporter Morgan Stenmark: «Men israelerne forsvarte landet sitt. På denne tiden hadde Israel mye støtte og sympati fra resten av verden.»

Israel har fortsatt mye støtte og sympati, men ikke i NRK-redaksjonen. Israel har diplomatiske forbindelser med 159 land og ettersom stadig flere land får dødelig kjennskap til radikal islam, øker forståelsen for hvilken fiende israelerne har stått overfor.

 

Palestinernes tap

Reporter Morgan Stenmark: «Men så kom Seksdagerskrigen i 1967. Israel kriget mot Egypt, Syria og Jordan og vant. Selv om krigen bare varte i seks dager, fikk Israel vist seg fram som en militær stormakt. Israel kunne nå doble landområdene sine i størrelse. Det har vært mye bråk om disse områdene fram til i dag. Flere ganger har israelerne og palestinerne kriget og slåss, men det er palestinerne som har tapt mest, fordi Israel fremdeles er en mye større militærmakt.»

Etter Seksdagerskrigen var landområdene under israelsk militær kontroll omkring tredoblet.

NRK ser ut til å ha glemt hva som var situasjonen for palestinerne i 1967. De var nemlig okkupert av Jordan på Vestbredden og av Egypt på Gaza-stripen. Faktum er at palestinerne i dag er nærmere enn noen gang før å få sin egen stat.

Det jødiske folk har kun én stat i verden hvor de er i flertall, kun én stat hvor språket deres er nasjonalspråk, kun én stat hvor religionen deres preger samfunnet. De har ikke råd til å miste den.

For palestinerne er situasjonen annerledes. De er allerede i flertall i staten Jordan, et klart flertall i over 20 stater snakker deres arabiske språk og et klart flertall i over 50 stater har den samme islamske religionen.

Dersom palestinerne oppgir kravet om “å vende tilbake”, vil israelerne forstå at palestinerne er opptatt av å få sin egen stat på Vestbredden og Gaza-stripen. I dag sitter et klart flertall av israelerne med inntrykk av at palestinske ledere ikke har akseptert deres stats identitet og grunnlag.

Sannheten er at det er palestinerne som vil fortsette å «krige, bråke og slåss».

 


 

Hele NRK Supernytt innslaget ord for ord

Programleder Dang Trinh: På mandag er det 50 år siden Israel vant en krig i Midtøsten. Men fremdeles kriges og slåss det om hvem som har lov til å bo hvor.

Reporter Morgan Stenmark: Jøder feiret etter at de fikk tildelt sitt eget land av FN i 1948. Mange mente de måtte få sitt eget land fordi de hadde vært et forfulgt folk i århundrer og over seks millioner jøder ble drept under andre verdenskrig.

Landet de ble tildelt lå i det som var Palestina i Midtøsten. Problemet var at det allerede bodde et palestinsk folk der. Verken palestinerne eller araberlandene rundt ville ha israelerne der.

Men israelerne forsvarte landet sitt. På denne tiden hadde Israel mye støtte og sympati fra resten av verden. Men så kom Seksdagerskrigen i 1967. Israel kriget mot Egypt, Syria og Jordan og vant. Selv om krigen bare varte i seks dager, fikk Israel vist seg fram som en militær stormakt. Israel kunne nå doble landområdene sine i størrelse. Det har vært mye bråk om disse områdene fram til i dag. Flere ganger har israelerne og palestinerne kriget og slåss, men det er palestinerne som har tapt mest, fordi Israel fremdeles er en mye større militærmakt.


Israel er under angrep fra Iran – vis din støtte nå!

  1. Bli medlem (fra kr. 4 per uke)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart