– Israel må ta vare på Oljeberget

Gravstedet på Oljeberget i Jerusalem er det viktigste i verden for jødene. Nadav Shragai forklarer hvorfor Israel må beholde kontrollen over området.

Jordanerne, som kontrollerte Oljeberget fra 1948 til 1967, brukte stein fra jødiske gravsteder til å lage latriner.

Gravstedet på Oljeberget i Jerusalem er det viktigste i verden for jødene. Nadav Shragai forklarer hvorfor Israel må beholde kontrollen over området.

Shragai har bakgrunn som journalist i Ha’aretz. Denne artikkelen bygger på en artikkel som Shragai skrev i juli 2009 for Jerusalem Center for Public Affairs.

Historisk gravsted
Historikeren Aryeh Kimelman har påvist at Oljeberget var et religiøst samlingspunkt for jøder allerede før Salomos tempel ble bygget. Mye tyder på at kong David brukte toppen av fjellet som et bønnested (2. Sam. 15,32). I jødisk tradisjon spilte Oljeberget en rolle i historien helt tilbake til Noahs tid. Oljebladet som duen kom tilbake med til Noah etter Syndfloden skal ha blitt plukket på Oljeberget.

Historien til det jødiske gravstedet på Oljeberget går tilbake minst tre tusen år. Flere av det jødiske folkets største religiøse og politiske ledere gjennom tidene ble gravlagt her, inkludert profetene Haggai, Sakarja og Malaki, Davids sønn Absalom, Eliezer Ben Yehuda (som skapte moderne hebraisk) og Menachem Begin (Israels statsminister 1977-1983) for å nevne noen få. Mange jøder tror at de som ligger gravlagt her, vil være de første som står opp til evig liv.

De jødiske gravene på Oljeberget er fordelt på fire forskjellige hovedområder og åtte mindre områder.
I det sefardiske området ble alle jøder som bodde i Jerusalem fra 1300-tallet til 1856 gravlagt. Etter denne dato ble kun jøder av orientalsk bakgrunn gravlagt her.

To egne områder for Ashkenazi-jøder ble opprettet i 1856, for henholdsvis Hassidim- og Perushim-bevegelsen. Begge ble brukt fram til Uavhengighetskrigen i 1948. Etter at Israel vant tilbake området i 1967, er Perushim-området tatt i bruk igjen som gravsted for jøder som har utmerket seg på en spesiell måte. Det er her Begin og hans kone ligger gravlagt.
På det siste hovedområdet ble det gravlagt omkring fem tusen døde, de fleste fra Jerusalem, i perioden 1939-1948.

Under jordansk kontroll
På slutten av Uavhengighetskrigen i 1948 var det omkring 60.000 graver på Oljeberget. Jøder risikerte flere ganger livet for å kunne gravlegge sine døde i området, men på grunn av økende vold fra arabisk side ble man tvunget til å anlegge “midlertidige” gravsteder i den vestlige, jødisk-kontrollerte, delen av Jerusalem.

I våpenhvileavtalen som ble undertegnet mellom Jordan og Israel 3. april 1949, forpliktet Jordan seg på å gi “fri adgang til de hellige steder og kulturelle institusjoner og bruk av gravstedet på Oljeberget”. Jordan fulgte aldri opp avtalen.

Allerede mot slutten av 1949 kunne man fra Zion-fjellet se hvordan arabiske innbyggere i området begynte å velte bort gravsteder og pløye opp land inne på plassen. Ødeleggelsene fortsatte i hele perioden fra 1948 til 1967 da Oljeberget og resten av Øst-Jerusalem var okkupert av staten Jordan. Skjeletter og menneskebein kom fram for dagen. Fire veier ble anlagt gjennom gravstedet og gravsteiner ble brukt til steinlegging i den jordanske militærleiren Azariya øst for Jerusalem. Da israelske styrker inntok leiren i 1967, ble jødiske gravsteiner også funnet brukt i en telefonkiosk og som gulv i latriner.

Ødeleggelsene gikk like mye ut over nye og gamle graver. En bensinstasjon og andre bygninger, inkludert Intercontinental Hotel, ble bygd på de eldste gravene. Israelske myndigheter prøvde å mobilisere det internasjonale samfunnet til protest mot ødeleggelsene, men fanget liten interesse. Da området ble erobret av israelske styrker i 1967, ble det anslått at 38.000 gravsteiner var smadret eller skadet.

Under israelsk kontroll
Israelsk kontroll over Oljeberget har ikke fullstendig kunnet forhindre arabisk vandalisering av jødiske gravsteder, men begrenset den kraftig. I perioder hvor Israels sikkerhetskontroll i området har vært slapp, og i perioder med høy politisk temperatur, som under den første og andre intifadaen, er det registrert en lang rekke episoder med krenkelser av de jødiske gravstedene. Ofte har vandalene vært palestinske ungdommer med nasjonalistiske eller religiøse motiver.

Det er rehabilitering som har preget Oljeberget de siste 42 årene. Tusenvis av gravsteder er rehabilitert, veier og parkeringsplasser er anlagt og offentlige toaletter installert. På toppen av fjellet går en promenade og på kveldstid blir store deler av området lyst opp av lyskastere. Jøder kan fritt besøke sine gravsteder og nok en gang kan jøder gravlegges på sitt hellige fjell.

Oljeberget i forhandlinger
Under Camp David-forhandlingene i år 2000 foreslo president Bill Clinton å dele Jerusalem ut fra prinsippet “det som er jødisk til jødene, det som er palestinsk til palestinerne”. Palestinerne var ikke tilfreds med kun å få kontroll over arabiske bydeler, men krevde andre landområder i tillegg, inkludert Oljeberget og de jødiske gravstedene. Israel avviste dette kravet og insisterte på israelsk suverenitet over Oljeberget og innfartsårene til fjellet og de jødiske gravstedene.

Det er heller ikke noe som tyder på at Ehud Olmert og Tzipi Livni var innstilt på å oppgi kontroll over Oljeberget under forhandlingene med palestinske selvstyremyndigheter i 2007/2008.

Nadav Shragai mener Oljebergets historiske og religiøse betydning og erfaringene fra perioden da området var under jordansk kontroll gjør saken klar: Oljeberget må for alltid forbli under israelsk kontroll, slik at jøder fortsatt kan ha fri tilgang til området og gravlegges her. Han advarer også mot å gi opp israelsk kontroll over omkringliggende arabiske bydeler dersom det vil hindre fri tilgang for jøder til området.

Relatert artikkel:
Palestinernes behandling av jødenes hellige steder

DEL
Forrige artikkelIDF: – Vi skjøt mot terrorister ved grensegjerdet til Gaza-stripen
Neste artikkelAraber prøvde å bryte gjennom veisperring med bil, ble skutt og drept
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.