En journalist kontaktet meg i dag. Hvorfor tror du Jerusalem har blitt verdens midtpunkt? var spørsmålet.
Et slikt spørsmål har mange angrepsvinkler, men her er svaret jeg sendte.
I moderne tid har Jerusalem først og fremst blitt et sentrum for verdens oppmerksomhet etter at jødene gjenvant suvereniteten over byen i forrige århundre. De siste mange hundre år da ulike muslimske imperier kontrollerte byen hadde den bare noen få tusen innbyggere. Byen ble aldri gjort til en politisk hovedstad, men ble styrt fra fjerne hovedsteder. Mens jøder i eksil hele tiden hadde en religiøs lengsel tilbake til byen, misbrukte muslimske herskere og den lokale arabiske befolkningen sjansen til å utvikle byen.
Først rundt 1880, da den zionistiske innvandringen begynte for alvor, beveget folketallet seg betydelig over 20.000 innbyggere. Siden 1882 er antallet jøder økt med en faktor på 55, antallet muslimer med en faktor på 40. Etter at Jerusalem ble Israels hovedstad, har byen vokst til å bli en storby med over 800.000 innbyggere.
Ville verden vært opptatt av Jerusalem dersom den fortsatt var en liten fjell-landsby i et arabisk og muslimsk rike? Neppe. Noen religiøse pilegrimer av jøder og kristne ville det nok ha vært, slik det har vært i alle århundrer – i den grad de fikk slippe inn i byen. Men det er fortsatt slik at det er den jødiske suverenitet over byen som er det store «problemet», i verdenssamfunnets øyne.
