Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Sidsel Wolds selvforsvar og MIFFs faktasjekk

"Å høre Sidsel Wold snakke om Israel, er som å høre en bitter kone etter en opprivende skilsmisse."
«Å høre Sidsel Wold snakke om Israel, er som å høre en bitter kone etter en opprivende skilsmisse.»
Dette var min spontane reaksjon på Twitter da jeg hørte NRK-journalist Sidsel Wold (bildet) forklare seg til Kringkastingsrådet 28. april. Et nøye gjenhør med innlegget forandrer ikke på inntrykket. Det er utrolig hvordan hun kunne slippe lett unna i Kringkastingsrådet med faktafeil og lettvintheter.
Wold innledet med å fortelle om sin fasinasjon ved israelsk samfunnsliv og jødiske historie og religion i sin ungdom. Hun var 2,5 år på kibbutz i Galilea. Senere begynte hun på konverteringskurs, gikk fast i synagogen og spiste kosher-mat. Ekte kjærlighet må deles med andre, så Wold tilrettela slik at også mange andre norske ungdommer fikk opphold på kibbutz. NRK-journalisten innrømmet at hun hadde vært aktiv i Med Israel for fred. Hun gikk ikke i detaljer, men det er ingen hemmelighet at hun en kort periode i 1985 var medredaktør for MIFFs informasjonsavis Midtøsten i fokus.
Ville avdemonisere israelerne litt
– Da jeg begynte som korrespondent i 2007, brukte jeg mye tid på å lage saker fra det israelske samfunnet, fortsatte Wold. Målet var klart: Hun «ville avdemonisere israelerne litt». Wold nevnte flere eksempler på saker i det israelske samfunnet som hun hadde grepet fatt i, som kanskje hadde vært underdekket av tidligere korrespondenter.
Men så må det ha skjedd noe opprivende.
«Problemet når du jobber i en heksegryte som Jerusalem er at ting endrer seg veldig fort. Det utvikler seg veldig fort. Det Israel jeg kom til i 2007, er veldig annerledes enn i dag,» hevdet Wold.
Slik forklarte hun forskjellen: «Israel er et mye mer aggressivt samfunn, det har en regjering som er mer nasjonalistisk og religiøs enn det landet noen gang har hatt. Israel er veldig isolert, etter Gaza-krigen og angrepet på flotillaen. Israel er mer isolert enn noen gang.»
Kommentar

Da Sidsel Wold kom til Israel i 2007, var landet styrt av en regjeringskoalisjon ledet av Kadima. Arbeiderpartiet, Shas, Israel Beiteinu og Pensjonistpartiet var i koalisjonen.
I dag er regjeringen ledet av Likud. Utbrytere fra Arbeiderpartiet, Shas, Israel Beiteinu og Habayit Hayehudi er i koalisjonen. (Pensjonistpartiet fikk ikke representasjon ved valget i 2009.)
I saker som angår forholdet til palestinerne er det ofte ikke store forskjeller mellom Kadima og Likud. De fleste sentrale Kadima-politikere brøt ut av Likud (og i mindre grad Arbeiderpartiet) i 2005.
Israel er et mye mer aggressivt samfunn i 2011 enn i 2007, hevder Wold. Olmert-regjeringen ledet Israel i to kriger, Den andre Libanon-krigen i 2006 og Gaza-krigen i 2008/2009. Det har ikke blitt noen krigstilstand i perioden statsminister Benjamin Netanyahu har regjert fra mars 2009. I perioden da Netanyahu var statsminister på 1990-tallet ble betydelig færre palestinere og israelere drept i konflikten, sammenlignet med årene før og etter hans regjeringsperiode.
Det er vanskelig å måle og sammenligne graden av nasjonalisme og religiøsitet i en regjering, men det er et faktum at Israel hadde sterkt nasjonalistiske regjeringer og statsledere med betydelig sterkere religiøs orientering også da Sidsel Wold var entusiatisk Israel-venn. Det er tilstrekkelig og nevne Menachem Begin og Yitzhak Shamir. Begin er eksempel på at nasjonalistiske og religiøse ledere i Israel er i stand til å gjennomføre smertefulle tilbaketrekninger.
Så hevder Wold at Israel er mer isolert enn noen gang. Det er jo ganske enkelt vrøvl. De første tiårene av Israels historie var det et stort antall land i verden som ikke hadde diplomatiske forbindelser med Israel. I dag har Israel diplomatiske forbindelser med ca. 150 av 191 medlemsland i FN. Omlag 70 av disse landene etablerte (eller fornyet) kontakten med Israel i årene etter Madrid-konferansen i 1991 og Oslo-avtalen fra 1993. Det gikk lang tid før USA begynte å selge våpen til Israel og inngikk en strategisk allianse med landet.
Israel har fått internasjonal kritikk for hvordan krigen på Gaza-stripen og bordingen av Mavi Marmara ble gjennomført. Men Israel har også fått klar støtte fra mange land i deres rett til selvforsvar mot rakettangrep fra Gaza-stripen og rett til å opprettholde en sjøblokade av Hamas-regimet.

«Vanvittig heksegryte»

Det er en grunn til at Israel er isolert, fortsatte Wold.

«Alt som har med Midtøsten å gjøre har med politikk å gjøre, og det er helt umulig å ikke nevne ordet okkupasjon. Israel er en okkupant. Palestinerne er okkupert. Det er det ingen som har snakket om her, men det er den virkeligheten vi må jobbe i. Hvis jeg eller andre i NRK overser okkupasjonen, gjør vi ikke jobben vår.»
Kommentar

Wold må gjerne rapportere om okkupasjon, men hun bør ved jevne mellomrom fortelle sine lyttere og seere hvorfor israelerne, og utenlandske folkerettseksperter, mener okkupasjonen er lovlig. Hun må også fortelle hvilke tilbud Israel har kommet med for å avslutte okkupasjonen. Hvis hun ikke gjør det, gjør hun ikke jobben sin.
Wold nevnte også flere eksempler. Palestinere som er født og oppvokst i Øst-Jerusalem blir fordrevet etter at de har bodd i utlandet, hevdet Wold.
«Dette er humanitære ting som vi ikke kan lukke øynene for. Vi kan ikke ta bosetternes narrativ,» sa hun.
Kommentar

Wold sier hun ikke kan ta bosetternes narrativ, og det er det ingen som forventer av henne. Men vi forventer at hun gjengir også bosetternes narrativ, slik at det norske folk kan gjøre opp sin egen mening. Ikke minst er det viktig å gjengi narrativen til mainstream israelere. Det er her Wold ikke har gjort jobben sin, noe som også framkom som en generell kritikk av NRK fra forsker Cecilie Hellestveit.
Wold henviser til en israelsk lov som sier at permanent oppholdstillatelse kan bli trukket tilbake dersom noen bor utenfor Israel i minst syv år eller får en permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap i et annet land. Israelske myndigheter mener da at personen har kuttet sine bånd til Israel. Palestinerne i Øst-Jerusalem har hatt mulighet og har mulighet til å søke om israelsk statsborgerskap, og vil da ikke få problemer med denne bestemmelsen. En betydelig andel av palestinerne i Øst-Jerusalem ønsker at deres bydel skal forbli en del av Israel i en framtidig fredsløsning.
Wold påpekte at ambassaderåd Aviad Ivri, som skrev klagen fra den israelske ambassaden som ble behandlet i Kringkastingsrådet, bor i Pisgat Ze’ev, en bydel nordøst i Jerusalem. Ifølge FN og verdensopinionen er dette en bosetning i okkupert Øst-Jerusalem, sa Wold. Men Ivri mener han bor i en jødisk bydel i Israels udelelige og evige hovedstad, framholdt hun.
«Dette er to narrativer. De fleste israelere ser på Jerusalem som Israels udelelige hovedstad. Men skal vi også se den sånn? Vi må følge folkeretten. Dette er jo en vanvittig heksegryte. Jeg kan ikke i mine reportasjer for eksempel, eller NRK, ta bosetternes verdenssyn som rettesnor, som kompass. Okkupasjonen er ulovlig. Det må vi dekke. Slik er det,» sa Wold.
Kommentar

Vi lærer av dette at heksegryte er et ord som Wold liker, og som hun ynder å bruke i sin omtale av Jerusalem.
Hva sier folkeretten om Jerusalem og Vestbredden? Når skal Wold få fram grundig hva den sier, med de ulike argumentene fra ulike sider? Den objektive, balanserte journalisten, som ifølge Kringkastingsrådets flertall gjør en kjempejobb, uttaler seg med forenklede slagord tatt fra Fatahs propagandaartikler. Det må hun gjerne dekke, men hun gjør ikke jobben sin når hun ikke også for eksempel dekker den israelske høyresidens syn på okkupasjonen og Vestbreddens legale status.
Ifølge folkeretten har et land rett og plikt til å forsvare sine innbyggere. Det var det Israel gjorde i 1967 og dermed ble okkupant. Israel har rett til å bli der som fullt lovlig okkupant inntil den palestinske befolkningen har avfunnet seg med at de ikke har lov til å drive krig mot Israel. Hovedproblemet er at palestinske ledere har nektet å ta de nødvendige skritt for fred med Israel. Det gjør at okkupasjonen fortsatt er lovlig etter internasjonal folkerett.

Lett å jobbe i Israel

I sin innledning fortalte forsker Cecilie Hellestveit at det var saker hun ikke ønsket å ta belastningen med å si, fordi det gikk utenom det som er den politisk korrekte oppfatningen i Norge. Wold på sin side fortalte at også hun legger bånd på seg selv. Hun hevdet at Knesset de siste månedene har behandlet og dels vedtatt flere «veldig anti-arabiske lover» som hun ikke har rapportert om, fordi hun «ikke orker å ta belastningen». Vi må anta hun mente at belastningen da ville komme som kritikk og fordømmelse fra nordmenn som sympatiserer med de israelske lovforslagene.
«Denne regjeringen her er helt annerledes enn andre regjeringer som Israel har hatt. Jeg må dekke det denne regjeringen gjør. Israel er også et land som er med i OECD. Dermed stiller Israel i en annen klasse enn for eksempel diktaturer mange andre steder. Israel er et demokrati, og det er lett å jobbe der. Men de må også holde visse standarder.»
Kommentar

De israelske lovforslagene som Wold nevner håper vi å komme tilbake til i en egen artikkel. Det handler i første rekke om å frata statsstøtte fra organisasjoner som åpent går inn for fiendtligheter mot den israelske staten. Araberne i Israel har større sivile og demokratiske rettigheter enn noen av sine arabiske brødre i Midtøsten.

NRK blir ikke prioritert

Wold fortsatte med å beklage at det «flere ganger» er et problem for NRK å få israelske talsmenn i tale. » De første årene ville jeg alltid prøve å få offisielle talsmenn. Men NRK er ikke CNN, og de gidder ikke ringe tilbake,» sa Wold.
Hun ga to eksempler, men ingen av disse gjaldt offisielle israelske talsmenn. Det ene var talsmenn for Gilad Shalits familie, i forbindelse med en større aksjon, som ikke ringte tilbake. Det andre var sivile israelere i Sderot som var uvillige til å stille opp til en tv-reportasje som Wold ville lage. Det ordet seg i det siste tilfellet. «Jeg fikk noen til å stille opp likevel, så det ble veldig bra til slutt.»
Kommentar

Det er uklart av dette hvor stort problem Wold egentlig har med å få israelske talsmenn i tale. Det er også forståelig at NRK blir nedpriortiert av og til når kanalen i seertall er i størrelse med en lokal-tv stasjon i en amerikansk storby.
Vanskelig tilgang på israelske talsmenn burde likevel ikke hindre Wold i å få fram israelske synspunkt. Hun snakker og forstår hebraisk, og kan fritt gjengi synspunktene som kommer fram i israelske medier. Det er fordi Wold og hennes kollegaer i alt for liten grad har gjort denne jobben at Cecilie Hellestvet finner en «viss tendens til underrapportering om israelske forhold».

Annet bilde på bakken

Wold hevdet deretter at det «veldig ofte er forskjell på hva israelske talsmenn sier og fakta på bakken».
Også her tok hun to eksempler. For det første hevdet hun at israelske talsmenn under Gaza-krigen i januar 2009 først avviste at hvitt fosfor ble brukt. Men vi stod ved grensen til Gaza-stripen og så at hvitt fosfor ble brukt, framholdt Wold. For det andre påpekte hun at hun hadde sett med selvsyn at det foregikk bygging i israelske bosetninger under den ti måneder lange byggestansperioden i 2009-2010. «Hva folk sier i Midtøsten er ikke alltid så viktig, fordi du ser en helt annen virkelighet på bakken.»
Kommentar

Det er riktig at det ble meldt i internasjonale medier tidlig under Gaza-krigen at israelske talsmenn benektet bruk av hvitt fosfor. Jeg har til gode å finne navngitte talsmenn som skal ha sagt dette. 6. januar skrev The Guardian om saken på bakgrunn av ikke-navngitte offiserer, som samtidig understreket at de våpen som ble brukt var tillatt i internasjonal lov.
Kanskje var en talsmann på et tidspunkt dum nok til å benekte at det var hvitt fosfor som ble brukt til røklegging før framrykning av bakkestyrker, men allerede før 10. januar 2009 hadde AlJazeera gjengitt regjeringstalsmann Mark Regev som ikke benektet at hvit fosfor ble brukt, men påpekte at all bruk var innenfor internasjonal lov.
Wold har gjort og gjør en stor sak av at hvitt fosfor ble brukt, men Norge og våre NATO-allierte har brukt og bruker fortsatt hvitt fosfor når det passer dem.
Så nevner hun at hun kunne observere bygging i israelske bosetninger under byggestansen. Det er riktig, og det aller meste av denne byggingen var velkjent i det israelske samfunnet og en del av avtalen mellom statsminister Benjamin Netanyahu og president Barack Obama. Et stort antall byggeprosjekt som var i gang eller var godkjent da byggestansen ble innledet i november 2009, skulle nemlig fullføres. Byggestansen gjaldt nye prosjekter, og dette ble i all hovedsak fulgt opp av israelske myndigheter.
Wold kan selvsagt også ha sett eksempler på ulovlig bygging i perioden. Det vil hun også kunne se en masse av i de arabiske landsbyene i Galilea, blant beduinene i Negev og palestinerne på Vestbredden – året rundt. Men Wold kan ikke bruke ulovlige handlinger eller tiltak fra små minoritetsgrupper som påskudd til å nekte å formidle israelernes argumenter. Det er nesten slik det høres ut når hun snakker.
Siden Kringkastingsrådet er dårlig informert, de fleste har vel NRK som hovedkilde til nyheter om Israel, biter de på slike lettvinte anklager fra Wold.

Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart