Her får du svar og hjelp til å finne bakgrunnsstoffet

Ny bruker på MIFF? Skal du skrive skoleoppgave? Finne Israels argumenter raskest mulig? Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, veileder og gir svar på ofte stilte spørsmål.

Conrad Myrland gir deg oversikt over Miff.no. Ordskyen er skapt av teksten i MIFFs informasjonsavis Midtøsten i fokus nr. 4 og 5 i 2013. (Foto: Johnny Vaet Nordskog)
Conrad Myrland gir deg oversikt over Miff.no. Ordskyen er skapt av teksten i MIFFs informasjonsavis Midtøsten i fokus nr. 4 og 5 i 2013. (Foto: Johnny Vaet Nordskog)

På Miff.no er det publisert oppdateringer fra Israel og Midtøsten omtrent daglig siden januar 2001. I tillegg har vi tusenvis av bakgrunnsartikler, totalt over 19.000 artikler. Først en presentasjon av viktige kategorisider og et overblikk, deretter gir jeg deg svar på ofte stilte spørsmål.

 

Viktige kategorisider

Se oversikt over alle MIFFs kategorisider ved å klikke her.

Innføringsartikler bør være et første stopp for nye brukere av Miff.no eller de som vil sette seg inn i israelernes argumenter. Dette er et bra utgangspunkt for skoleelever og studenter som skal skrive oppgave om Midtøsten-konflikten. Kategorisiden inneholder kortversjoner av noe av det viktigste bakgrunnsstoffet, temaer som ellers blir veldig lite berørt i norsk debatt. Her finner du blant annet Israels argumenter som du ellers ikke får høre, med videre leker til mer fordypning.

Norge og Israel samler alle artiklene som MIFF har skrevet om forholdet mellom Oslo og Jerusalem og det som skjer av positivt og negativt angående Israel i Norge.

Mediedekningen samler alle artikler hvor MIFF har kritisert eller rost norske medier for deres dekning av Israel og Midtøsten.

MIFFs YouTube-kanal – her finner du alle de siste foredragene og filmene.

 

Oversikt over Miff.no

Nyhetene fra de siste 2-3 ukene vil du alltid finne på forsiden av miff.no. Her har vi også hele tiden noen av de mest aktuelle bakgrunnsartiklene. Du kommer alltid til forsiden ved å trykke på logoen til MIFF eller menyvalget “Forsiden” i toppmenyen.

Alle artikler publisert etter oktober 2011 (og stadig flere av de eldre artiklene) er sortert i kategorier. Oversikt over disse kategoriene finner du via lenken Full oversikt A-Å i toppmenyen. På artikkelsidene ser du i høyremenyen hvilke kategorier artikkelen er tilordnet.

De nye artiklene er også ordnet etter nøkkelord (tags). På denne siden finner du alle våre tusenvis av nøkkelord sortert alfabetisk. På artikkelsidene ser du i høyremenyen hvilke nøkkelord som er oppført til artikkelen.

Søkefeltet oppe til høyre på hver side er svært nyttig dersom du kjenner noen av stikkordene i artikkelen du vil søke opp. Du kan også bruke Google til å gjøre et begrenset søk bare på miff.no. Du skriver da i søkefeltet “dine søkeord” site:miff.no

De fleste andre valgene i Miff.nos toppmeny er selvforklarede. Klikk deg rundt for å bli mer kjent med innholdet!

 

Forsiden på norske aviser 1. juni 2010, etter at israelske marinestyrker hadde bordet Mavi Marmara.
Forsiden på norske aviser 1. juni 2010, etter at israelske marinestyrker hadde bordet Mavi Marmara.

Ofte stilte spørsmål

Er det ikke lov å kritisere Israel?

Kritikk av Israel er helt ok. Israelerne er godt vant med kritikk. De lever i Midtøstens eneste frie demokrati. Det vi ikke kan godta, er at Israel kritiseres etter langt strengere kriterier enn andre land, også vestlige. En rekke eksempler på dette finner du på temasiden Fordømmelse av Israel. MIFFs løpende kritikk av den norske mediedekningen finner du ved å klikke her, og et foredrag som gir overblikk kan du se på YouTube.

 

Israel kan umulig ønske fred når de stadig utvider bosetningene?

Vi viser til artikkelen En god løsning for alle som viser hva Israel har foreslått å beholde på Vestbredden og hva det har tilbudt å avgi fra Israel som erstatning. Dette skal det forhandles om. Israel har ikke etablert noen større nye bosetninger siden 1997, og det samlede arealet er kun 3 prosent av Vestbredden, ifølge Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.

 

Hvorfor bygger Israel en mur på Vestbredden?

Fra år 2002 har Israel bygd en barriere som mest mulig effektivt skal hindre palestinske terrorister å infiltrere israelske byer som ligger noen få minutter i gangavstand fra palestinske landsbyer. Tiltaket kom etter en tsunami av terror fra høsten 2000. Kun noen få prosent av traséen består av mur, resten er gjerde som forholdsvis lett vil kunne fjernes dersom det blir en varig fred. Det er brukt betongmur i noen områder for å hindre skyting og for å beslaglegge minst mulig landområder. Så lenge palestinske grupper insisterer på at de har rett til å drepe israelere, er gjerdet et passivt og rimelig forsvarstiltak. Skammen ligger på arabisk side. Sammen med andre forsvarstiltak har sikkerhetsbarrieren bidratt til å gjøre nesten slutt på terroren. Se også artikkelen Israel ønsker åpne grenser.

 

Hvorfor driver Israel blokade av Gaza?

Det stemmer ikke at Gaza er helt avstengt. FN og andre organisasjoner sender store mengder mat og forsyninger til Gaza gjennom israelske grensestasjoner. Ingen sulter i Gaza. I tillegg kommer store mengder forsyninger gjennom tunneler.

Gaza kontrolleres av Hamas, en dødsfiende av Israel. Noen ganger har Israel stengt grensen midlertidig fordi Hamas angrep grensestasjonene og drepte israelere som skulle hjelpe med å skaffe Gaza forsyninger.

Israel har en effektiv sjøblokade av Gaza, for å hindre at avanserte våpen fritt kan strømme inn til Hamas.

 

Hvorfor provoserer Israel med å bygge i Øst-Jerusalem?

De aller fleste partiene i Israel mener at også jøder skal ha rett til å bo og bygge i hele Jerusalem, som er Israels hovedstad. En viktig grunn til det er at jødene var utestengt fra sine hellige steder i Øst-Jerusalem mens Jordan styrte der i 1949-67, selv om våpenhvile-avtalen fra 1949 klart gav dem rett til å besøke dem. De vil ikke risikere å bli utestengt igjen. Mange av araberne i Øst-Jerusalem, antakelig de fleste, ønsker å være under Israel, som gir dem mange rettigheter. Byens status må avgjøres i forhandlinger.

 

Er ikke Israel en europeisk settlerstat?

Ca. halvparten av jødene i Israel har bakgrunn fra muslimske stater. De fleste europeiske jøder har bakgrunn i Russland, Romania, Polen og andre land i Øst-Europa.

En økende del av jødene fra Vest-Europa har også bakgrunn fra muslimske land. Da de flyktet for mange år siden, foretrakk de Europa (særlig Frankrike). Men etter som Vest-Europa blir mer og mer muslimsk, ser de ingen framtid her for seg og sine, og drar til det landet hvor jødene kan være frie og leve i verdighet.

 

Hvorfor har ikke Israel akseptert fredsplanen til de arabiske stater?

Araber-statene krever at flyktningene fra 1948, og alle deres etterkommere, får vende tilbake til selve Israel. Dermed blir «freden» uten mening, for det vil bli et «Israel» med arabisk flertall.

 

Er ikke Israel en apartheid-stat?

Miss Israel 2013, Yityish Aynaw fra Netanya, kom til Israel fra Etiopia som barn. (Illustrasjonsfoto: Aynaws Facebook-side)
Miss Israel 2013, Yityish Aynaw fra Netanya, kom til Israel fra Etiopia som barn. (Illustrasjonsfoto: Aynaws Facebook-side)

I Israel har arabere både stemmerett og representanter i nasjonalforsamlingen og regjeringen. De kan også reise fritt omkring i Israel.

Den israelske araberen og muslimen Khaled Abu Toameh sa til britiske parlamentsmedlemmer: «Jeg vil heller være en annenklasses borger av Israel enn en førsteklasses borger i Kairo, Ramallah eller Gaza.» Han har et stort flertall av de israelske araberne bak seg.

Palestinerne på Vestbredden og i Gaza er ikke israelske statsborgere. For dem er målet en egen stat. I artikkelen En god løsning for alle har vi gjengitt Israels tilbud, som palestinerne har avvist. Sikkerhetstiltakene gjelder så lenge palestinske grupper er i krig med Israel. Se presentasjonen Apartheid-løgnen og andre falske bilder av Israel.

 

Er ikke Israel det landet i verden som bryter flest FN-resolusjoner?

Det store antallet  resolusjoner mot Israel forteller mest om FN: Israel blir behandlet helt annerledes enn alle andre land. Det setter FN i et meget dårlig lys og svekker FNs troverdighet. Israel har én stemme i FN, de arabiske statene har over 20 stemmer, de muslimske landene har 57 stemmer, og automatisk flertall sammen med sine allierte i den tredje verden. Les mer på kategorisiden Israel og FN.

 

Hva er galt med å gi økonomisk bistand til palestinerne?

Det er ikke noe galt med det, dersom det blir sikret at midlene ikke blir misbrukt av organisasjoner som har en klar Israel-fiendtlig agenda. Slik kontroll er dessverre mangelfull i dag. Les mer på kategorisiden Norsk bistand til palestinerne.

 

Hva med jøder som ikke stammer fra oldtidens jøder, men fra folk som konverterte til jødedom?

På lignende måte som tyskere, dansker og andre kan bli nordmenn ved å flytte hit, kan ikke-jøder bli jøder ved å begynne å leve som jøder (jødisk tro).

En hovedgrunn til at alle jøder må ha rett til å flytte til Israel, er at de som har forfulgt jøder (inkludert muslimer) forfølger alle uavhengig av etnisk bakgrunn og rase.

 

Hvorfor gav ikke Oslo-avtalene fred?

Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin da de fikk utdelt Nobels fredspris i Oslo. (Arkivfoto)
Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin da de fikk utdelt Nobels fredspris i Oslo. (Arkivfoto)

Palestinerne oppfylte aldri sin viktigste forpliktelse etter Oslo-avtalen, nemlig å avvæpne terrorgruppene. Dermed ble ikke bare fred med Israel umulig. Det ble også umulig å få til en palestinsk stat. Dessuten gav de ikke opp ”retten til å vende tilbake”.

 

Hva er galt med å boikotte Israel?

Det er urettferdig å boikotte bare Israel når Israel ikke opptrer verre enn mange andre land gjør. – De som vil boikotte Israel går som regel også inn for ”rett til å vende tilbake”, altså at jødene ikke skal ha noe sted i verden hvor de er i flertall og kan kontrollere sin egen skjebne.

 

Er det riktig å se araberne under ett?

Når jødene ikke kan bo i fred, frihet og verdighet i arabiske land, er det rimelig at de har fått en ørliten del av det arabiske området (ca. 0,18 %) hvor de kan være i flertallFramveksten av en palestinsk nasjonalbevissthet skjedde først og fremst etter 1967. Før den tid oppfattet de seg som arabere, på samme måte som libanesere, jordanere og syrere. Palestina ble sett på som en del av Sør-Syria. PLO har fremdeles arabisk enhet som uttrykt mål.

 

Er MIFF en israelsk propagandaorganisasjon?

I mai 2013 hadde MIFF 6720 medlemmer. Grafen viser medlemsutviklingen siden starten i 1978.
I mai 2013 hadde MIFF 6720 medlemmer. Grafen viser medlemsutviklingen siden starten i 1978.

MIFF er en organisasjon for nordmenn som støtter jødenes rett til et hjemland. Vi mottar ingen støtte fra Israel. Arbeidet er finansiert av våre over 6700 medlemmer (per oktober 2013). Les mer om MIFF på vår presentasjonsside og artikler som omhandler MIFFs arbeid.

 

Hva er MIFFs hovedkilder?

Israelske nettaviser på engelsk: Yedioth Aharonoth, Jerusalem Post, Ha’aretz, Israel Hayom, Times of Israel m.fl.

 

Støtter MIFF bosetninger?

MIFF har valgt å ikke ta standpunkt i saker som det er uenighet om blant de store gruppene og partiene i Israel. Vi gjengir ulike syn, så trekker våre lesere konklusjonene selv. Bosetninger på Vestbredden er sterkt omstridt i Israel. Et stort flertall i Israel er villige til å oppgi noen av bosetningene i bytte for en ekte, varig fred. Les artikkelen Hvorfor fortsetter Israel å bygge?

 

Støtter MIFF en palestinsk stat?

MIFF tar ikke noe standpunkt for eller imot en palestinsk stat. Vi har plass til medlemmer med ulike syn i denne saken, slik det også er veldig ulike syn innad i Israel. I dagens situasjon er en av våre fremste oppgaver å forklare hvorfor en palestinsk stat ikke er mulig i praksis, i hvert fall ikke på kort sikt. Les mer i artikkelen Støtter MIFF en palestinsk stat?

 

Arbeider MIFF virkelig for fred?

MIFFs utgangspunkt er at israelerne har et sterkt ønske om fred. Men det må ikke være en «fred» som gjør slutt på Israel som jødisk stat, tillater terror og/ eller legger til rette for en storkrig. Vi håper at vårt informasjonsarbeid kan være et ørlite bidrag til en fred hvor jødene lever i trygghet, og hvor palestinere og andre arabere nyter godt av et fredelig samarbeid med Israel.

 

Har MIFF noe arbeid i Israel?

Nei. Alle midler går til informasjonsarbeid i Norge. MIFF støtter indirekte arbeid i Israel gjennom samarbeidsorganisasjonen Hjelp Jødene Hjem.

 

Er MIFF en kristen organisasjon?

Nei. MIFF er en religiøst nøytral organisasjon. Jøder, kristne og ateister deltar på like fot på alle nivåer av organisasjonen. Vi er uenige om mye, men står samlet i å forsvare Israel.

 

Hvordan blir min økonomiske støtte til MIFF forvaltet?

I 2012 brukte MIFF ca, 33 prosent av inntektene på informasjonsarbeid for Israel som når bredt ut i det norske folk. Ca. 30 prosent gikk til informasjonsarbeid mot medlemmer og støttespillere. 33 prosent gikk til informasjonsmedarbeidere og mindre enn 4 prosent til andre kostnader.

 

Kan jeg også bli medlem?

Ja! Her kan du lese ti gode grunner til å bli medlem. Klikk her for å se årspriser og melde deg inn!

DEL
Forrige artikkelConrad Myrland i MIFF Asker: Hvorfor i all verden støtte Israel?
Neste artikkelKrystallnatten markeres med fakkeltog og film i MIFF Vestfold
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF.
Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet.
Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.