Kristoffer talte Israels sak i Litteraturhuset

I dag ble det satt fokus på palestinske barn i det israelske rettsvesenet på Litteraturhuset i Oslo. Les innlegget som ble presentert av MIFFs ungdomsrepresentant.

Kristoffer Vikan. (Arkivfoto: Conrad Myrland, MIFF)
Kristoffer Vikan sitter i hovedstyret til Med Israel for fred. (Arkivfoto: Conrad Myrland, MIFF)
 
Støtter DU det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland? Klikk her for å bli medlem av MIFF fra kun kr. 4,- per uke
  • Her følger forhåndsskrevet manus til innlegget som Kristoffer Vikan fra Steinkjer holdt i Litteraturhuset i Oslo på ettermiddagen lørdag 2. april. Vikan er med i styret til MIFF Nord-Trøndelag og er innstilt som vararepresentant i hovedstyret til generalforsamlingen 17. april.

 

Hjertelig takk for invitasjonen og muligheten til å si noe her i dag.

Hva skjer med palestinske barn og familiene deres i møte med Israels militære rettsvesen?

Det er spørsmålet vi søker svar på i dag.

La meg først av alt si: Det skulle ikke være nødvendig at palestinske barn fikk noe slags møte med Israels militære rettsvesen! La meg understreke det igjen: Det skulle ikke være  nødvendig!

Palestinske barn bak israelske gitter kunne vårt unngått på to grunnleggende måter:

- Artikkelteksten fortsetter under annonsen -

For det første ville det vært unngått dersom det palestinske lederskapet hadde akseptert å dele området mellom Middelhavet og Jordan-elven med en jødisk stat. Palestinerne kjemper for arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58, men de har avvist en jødisk stat på 1920-tallet, i 1937, i 1947, 2001, 2010, 2014 og avviser fremdeles en jødisk stat frem til i dag. Senest i mars kom den siste avvisningen fra president Mahmoud Abbas i møte med USAs visepresident Joe Biden.

Hvis ikke palestinerne aksepterer å leve side om side med en jødisk stat, er jeg redd våre barn og barnebarn kommer til å samles til tilsvarende konferanser som denne. Det må vi for all del unngå. Derfor er den viktigste innsatsen denne forsamlingen og norske organisasjoner og myndigheter kan gjøre for dem bak gitteret å sende et tydelig signal om at palestinerne må akseptere Israel som en jødisk stat. Dette er et krav som Obama-administrasjonen er tydelig på, men hvor europeerne har sviktet. Derfor dyrker mange palestinere fortsatt drømmen om å få bort den eneste staten i verden som alltid gir en nødhavn for jøder på flukt fra antisemittisme.

Palestinske barn bak gitter kunne, for det andre, vært unngått dersom det ble skapt en kultur i det palestinske samfunnet for å holde barn utenfor den væpnede kampen mot Israel. La oss se fakta i øynene. La oss ikke frita palestinske foreldre, organisasjoner, skolesystem, medier for det ansvar de har med å bruke barn i kampen mot Israel – enten det er som speidere og kurerer eller steinkastere, geværmenn eller selvmordsbombere. En stor del av oppvigleriet av palestinske mindreårige barn til vold blir finansiert av palestinske myndigheter eller andre offentlige institusjoner og medier. Norske myndigheter og norske organisasjoner er derfor direkte og indirekte delaktig i dette. “Barn har rett til å bli beskyttet fra å bli skadet og mishandlet, fysisk og mentalt,” heter det i FN-konvensjonen for beskyttelse av barn. Da må det være en primæroppgave for foreldre og et samfunn å hindre at barn deltar i opptøyer og konfrontasjoner som man vet har potensial til å bli voldelige. Internasjonal lov forbyr ikke-statlige væpnede grupper å rekruttere eller bruke barn under 18 år. Her forbryter en rekke av de militante palestinske gruppene seg daglig. De som ikke har sett bilder og film fra de militante barneleirene i det palestinske samfunnet, bør ta en titt på YouTube.

Jeg skulle altså ønske det var slik at ingen palestinske barn satt i israelsk fangenskap, og jeg har pekt  på to måter det kunne vært unngått.

Men vi må forholde oss til realitetene. Ifølge tall fra det israelske forsvaret ble 886 mindreårige arrestert i 2015. 300 av disse ble tiltalt for steinkasting, 100 for å lage eller kaste brannbomber. 14 ble tiltalt for mord eller mordforsøk, 3 for skyting, 12 for medlemskap i en terrororganisasjon, 7 for ulovlig besittelse av våpen og 15 for angrep på soldater.

Disse tallene må sees i perspektiv. Det bor langt over 1 million mindreårige palestinere på Vestbredden. Andelen arresterte mindreårige utgjorde dermed ca 0,8 promille. De israelske sikkerhetstiltakene og arrestasjonene retter seg mot dem som deltar i den voldelige kampen, ikke mot det store flertallet palestinske mindreårige som holder seg borte fra jihad.

For det er jihad de mindreårige palestinerne blir oppegget til og sendes ut til. Deres kamp er ikke mindre dødelig enn det som eldre palestinere fører. Hakim Awad var 17 år, og mindreårig, da han sammen med sin ett år eldre fetter, brutalt myrdet familien Fogel mens de sov i mars 2011. En tre måneder gammel babyjente fikk halsen skåret over. To gutter på fire og elleve år, og deres foreldre ble også drept med kniv. Angriperne har fortsatt ikke vist noe tegn på anger, snarere tvert imot, de er stolte av det de gjorde. Det er også deres familie. En konferanse her i Oslo som skulle fortelle israelerne at de ikke har lov til å straffe Awad med fengsel, har et stort forklaringsproblem.

Å kaste stein er heller ingen uskyldig fritidssyssel. Det kan ta liv og det har tatt liv, og det kan gi store skader på liv og eiendom. “Steinene var store nok til å drepe”, het det på forsiden av VG Nett da norske observatører i Hebron ble offer for palestinsk steinkasting i 2006. Judah Shoham ble aldri tenåring, han ble drept av palestinere som kastet stein, bare fem måneder gammel. Jonathan Palmer fikk aldri feire sin toårsdag, han ble drept sammen med sin far da palestinere kastet stein mot deres bil i oktober 2010. Vi kunne gitt flere slike eksempler.

Israelske myndigheter ønsker å beskytte de juridiske rettighetene til de palestinske barna, også de som deltar i livstruende angrep. Loven sier klart at tortur eller ydmykelse ikke er lovlig. Det er heller ikke lov å sette mindreårige på enecelle for å tvinge fram en tilståelse. De som er interessert kan få kopi av meg av et dokument fra den israelske militære påtalemyndigheten på Vestbredden hvor de beskriver en rekke tiltak og lovendringer som de siste årene har gitt større rettssikkerhet og beskyttelse for mindreårige.

At mindreårige blir dømt i militærdomstoler, kan høres skummelt ut, men det er artikkel 66 i Den fjerde Genéve-konvensjonen fra 1949 som regulerer dette. De aller fleste rettsregler som vi kjenner fra en rettsstat gjelder også ved disse militærdomstolene. Bevisreglementet er for eksempel det samme som brukes i israelske sivile domstoler.

At israelske styrker gjennomfører arrestasjoner på natten kan høres brutalt ut, men hovedhensikten med dette er å vise hensyn – å unngå mest mulig friksjon mellom israelske soldater og den palestinske sivilbefolkningen. På dagtid kunne slike arrestasjoner lettere utarte seg til store og voldelige konfrontasjoner med store konsekvenser for liv, helse og eiendom.

Antallet arrestasjoner av mindreårige palestinere må også sammenlignes med andre land. I 2015 ble 886 mindreårige palestinere arrestert, og det resulterer i en konferanse i Oslo. Hvert år blir flere titalls tusen amerikanske barn under 15 år arrestert. For barn under 18 år er tallet mye større. For ni år siden satt 2.270 amerikanere i fengsel på livstid for forbrytelser de hadde gjort som mindreårige. En rekke land i verden har kriminell lavalder betydelig lavere enn i Israel. I Norge er den 15, i Israel er den 12. I India og Pakistan 7, Australia, England og Sveits 10 år – bare for å nevne noen eksempler. Min tid er for knapp til å gå inn i flere sammenligninger, men det sitter barn bak gitter i veldig mange land – også vestlige land.

Jeg ønsker hvem som helst velkommen til å kritisere israelsk rettspleie for mindreårige. Den er helt sikkert ikke fullkommen. Men jeg advarer sterkt mot å dømme Israel etter en annen standard enn den man bruker på andre land. Har det vært Bak Gitter-konferanser for mindreårige fanger i andre land? Er det planlagt for andre land? Eller er målet med denne konferansen, som så mange ganger tidligere, å henge ut verdens eneste jødiske stat uten skikkelige fakta, perspektiv og sammenligninger? Det vil vise seg i løpet av dagen, men det vil i tilfelle være en ny forbrytelse.

Forrige artikkelNy redaktør
Neste artikkelKvinne knivstukket i Sentral-Israel
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -