I stedenfor å slå opp selve lynsjingen, fokuserte Dagsrevyen på den israelske hevnaksjonen. Oppslaget lød slik: «Kraftig israelsk angrep på palestinarane. (..) Israel hemnar seg fordi to israelske soldatar blei drepne i dag». Denne vinklingen passer som hånd i hanske med Arafats egen informasjonsstrategi. Men den krenker alle normale tanker om forholdet mellom provokasjon og reaksjon, årsak og virkning.
Sunnanå: «Etter at to israelske soldater ble lynsjet i Ramalla i morges, har Israel angrepet huset til palestinernes president, Jassir Arafat, i Gaza, truffet den palestinske radioen og gjennomført fem rakettangrep mot mål i Ramallah».
Viste ikke lynsje-filmen
Det verste med Dagsrevyen den 12. oktober 2000 er ikke vinklingen, men utelatelsen. NRK sendte ikke filmen fra lynsjingen. I stedet lot man Lars Sigurd Sunnanå skildre lynsjingen muntlig.
Sunnanå: «De fire israelske soldatene skal ha tatt feil av veien og havnet i sentrum av Ramallah. Der ble de stanset av rasende ungdommer som satte fyr på bilen deres. Palestinsk politi berget dem unna i første omgang, og tok dem med på politistasjonen. Men ungdommene samlet seg etter hvert foran politistasjonen. Det ble umulig for politifolkene inne i bygningen å holde mobben på avstand.
Den rasende mobben tok seg inn og lynsjet to av de israelske soldatene. Det er uklart hvordan det er gått med de øvrige to.»
Her er det meste galt. For det første var det ikke fire soldater i den israelske bilen, men to. For det andre ble de ikke stanset av arabiske ungdommer, men av arabiske politisoldater. For det tredje slo kommandanten deres en av israelerne i magen allerede ved pågripelsen. Så ble de ført inn på politistasjonen.
Den arabiske politisoldaten som pågrep dem, sprang selv opphiset ut igjen og fortalte en menneskemasse i en begravelse lenger borte i gaten om arrestasjonen. Straks samlet mobben seg foran politistasjonen. Selv sprang soldaten inn igjen, grep et metallrør og begynte å slå den ene israeleren til han døde. Andre soldater og offiserer sparket og slo den andre til døde.
Jødehat-preget bibeltolkning
Så ble det ene av de to likene kastet med hodet først ut gjennom vinduet fra andre etasje. Sunnanås beretning om dette lyder slik: «Da en av de to lynsjede soldatene ble kastet ut på gaten, forsto innbyggerne i Ramallah hva som ville komme. I Midtøsten gjelder «øye for øye, tann for tann» og Ramallah ble etter hvert en spøkelsesby. Folk søkte tilflukt i hjemmene sine mens de ventet på den israelske hevnen».
Sunnanås tekst er en rystende. Folk dro ikke hjem da liket ble kastet ut vinduet. Derimot kastet mobben seg over liket og fortsatte med rå og uhemmet villskap å sparke og slå. Så ble liket bundet etter bena bak en bil og slept gjennom gatene. Det ble tent ild på liket. Hele tiden sang mobben bloddryppende, jødehat-fylte sanger.
NRK og Sunnanå fortier dette rå og utilslørte arabiske hatet mot tilfeldige jøder.
Forøvrig mishandler Sunnanå bibelsitatet om «øye for øye, tann for tann» på en måte som er klassisk antisemittisk. I originsalteksten i Tredje Mosebok 24:20 er det nemlig tale om en erstatningsrettslig regel, ikke en blodhevn-regel.
Unnskylder lynsjingen
Dagsrevy-innslaget fortsetter med en reportasje om hvordan Ramallah forbereder seg på gjengjeldelsesaksjonen. Med ladet språk skildrer Sunnanå de tomme gatene og rakettnedslaget i bl.a. Ramallah politistasjon. Tanzim-lederen Marwan Barghouti «slapp unna». (Men det gjorde jo alle. Gjengjeldelsesaksjonen var forhåndsvarslet.)
I stedenfor å vise lynsjefilmen presterer NRK å intervjue en araber som klager over «israelernes massakre på den palestinske befolkningen»! Sunnanå unnskylder og bortforklarer lynsjingen: «Det var jo et uhell som førte disse to israelske soldatene inn i Ramallah. De tok feil av veien. Palestinske soldater forsøkte å redde dem.» Det siste er også en usannhet. De palestinske soldatene forsøkte ikke å redde dem, men utførte selv lynsjingen.
Sunnanås: «Det palestinske folket har fått en ny påminnelse om hvor maktvillig Israel er.» Avslutningsvis radbrekker også Jarl Munch skriftordet om å skadeserstatninger «øye for øye og tann for tann».
Dagsrevyen viet 15 minutter til lysnjingen i Ramsallah. Men først etter telefonstorm fra seerne så man seg i Kveldsnytt nødt til å vise filmopptaket av lynsjingen.
